nedgravde synder
Søkkrik på søppel – så kom avsløringene
Den tidligere stripperen Bella Nilsson, alias Fariba Vancour, kaller seg «Søppeldronningen». Nå står hun tiltalt i retten for høyt sofistikert og innbringende kriminalitet. Mens hun har tjent fett, må skattebetalerne blø for å rydde opp. Svindel med søppel er mange steder blitt mer verdifullt enn narkotika.
Den svenske striptease-artisten var i ferd med å gjøre søppel gloriøst. Rosa ble fargen som skulle gjøre en skitten bransje, tilsmusset av både kynisk italiensk mafia og slurvete næringsdrivende, både stueren og innbringende.
Men så innhentet virkeligheten − og politiet − «Søppeldronningen» Bella Nilsson. Sammen med 10 personer sitter hun i en svensk domstol, tiltalt for å ha bedratt samfunnet på groveste måte. Hun nekter straffskyld. Påtalemyndigheten tegner bilde av en virksomhet med italienske mafia-forbilder.
Også her i landet har en rekke personer og selskaper de siste årene blitt dømt til bøter og fengsel for ulovlig håndtering av farlig avfall.
– Mitt inntrykk er at denne typen ulovlig virksomhet også i Norge er økende, sier Hans Tore Høviskeland, førstestatsadvokat og leder ved Økokrims miljøkrimenhet til Vi Menn.
Bakvendt-business
Søppelhåndtering er en «mot normalt»-business: I denne bransjen er skrot samfunnet ønsker å bli kvitt, store verdier og hard valuta. Jo farligere og skitnere, dess mer verdifullt.
Verdikjeden er også bakvendt: Man får betalt for å ta imot verdiene. Først. Deretter følger kostnadene ved å behandle og uskadeliggjøre avfallet og deponere søppelet på ansvarlig vis. Dermed kan fristelsen bli stor for å dumpe miljøgifter og farlig avfall der det ikke synes noe særlig. Ute av syne, ut av sinn.
Forretningsideen, som kanskje er mest kjent fra mafia-kretser i Italia, har spredd seg. Også i Norge havner avfall der det er billig å bli kvitt det, og ikke der det burde vært.
Så alvorlig ser man på det som er i ferd med å skje, at kriminalitet knyttet til avfallshåndtering har fått et eget kapittel i Økokrims siste store trusselvurdering, som kom i 2022.
– Kontroller viser at mange avfallsmottak ikke håndterer avfall i tråd med tillatelser, og lagrer avfallet på måter som medfører risiko for forurensing eller brann, og avfallsbransjen har en særlig høy risiko, sier Høviskeland i Økokrim.
I trusselvurderingen peker Økokrim også på avfallsbransjens «motsatt-økonomi».
– Dette kan gjøre det fristende for useriøse aktører å se gjennom fingrene med lover og regler, særlig når prisene for lovlig avfallshåndtering forventes å øke. Avfall sendes også ofte til land med mindre strenge miljøstandarder for behandling. Dette gjelder særlig plast, tekstiler og metall, mener statsadvokaten.
Dumpet tonnevis med avfall
September i år.
Bella Nilsson (54) kom til Attunda tingrett i Sollentuna like nord for Stockholm, som seg hør og bør for en dronning; sist. Retten var allerede satt da hovedpersonen omsider dukket opp. Uklanderlig antrukket, med ansiktet delvis gjemt bak store, mørke solbriller, trådte kvinnen som gjerne kalles «Søppeldronningen» inn i rettssalen. Men hun skulle ikke feires som en kongelig.
Bella Nilsson, som i dag kaller seg Fariba Vancour, grunnla i 2012 selskapet Think Pink. I flere år tok selskapet, ledet av den tidligere strippe- og pornostjernen, seg betalt for å sortere avfall. Selskapet tjente hundrevis av millioner kroner, mens flere hundre tusen tonn med avfall ble dumpet 21 steder rundt i landet.
Nå er det kommunene som ble rammet som må betale for å rydde opp.
– Dette er den største saken om miljøkriminalitet vi noen gang har hatt i Sverige når det gjelder omfang og organisering, sier sakens hovedaktor, kammeranklager Anders Gustafsson til SVT.
Han skal forsøke å bevise at de tiltalte er ansvarlige for en illegal dumping av mange hundre tusen tonn avfall i til sammen 15 kommuner i Midt-Sverige. Først og fremst bygg- og rivningsavfall som skulle sorteres og behandles forsvarlig, er i stedet knust og gravd ned eller bare dumpet i store hauger.
Hovedtiltalt: Bella Nilsson.
Millioner i utbytte
Think Pink fikk til å begynne med stor oppmerksomhet. Omsetningen økte voldsomt og selskapet ble gasellevinner i den svenske næringslivsavisen Dagens Industri. Bare i 2019 omsatte Think Pink for 129 millioner kroner. Samme år tok selskapets «Queen of trash» som Nilsson kalte seg, ut et personlig utbytte på 13 millioner kroner.
Mens avfallet hopet seg opp på ulovlige fyllinger.
– Selskapet har hverken hatt intensjon om, eller evne til å håndtere dette på korrekt og lovlig vis. Store mengder helsefarlige og miljøskadelige giftstoffer har lekket ut fra søppelhaugene, sier Gustafsson.
Så begynte brannene.
Den første brannen fant sted i 2019 da en søppelhaug i Hova i Gullspång tok fyr. Brannen var svært vanskelig å slukke.
– Brannen kostet syv millioner kroner, det er kostnader kommunen må dekke, sier ordfører i Gullspång, Björn Thodenius.
En ny og voldsom brann oppsto i desember 2020 på en søppelfylling i Kagghamra på Södertörn. Brannen varte i flere måneder. Luftkvaliteten i nærliggende boligområder ble dårlig, og mange måtte evakuere for en periode.
En studie utført av Stockholms universitet viser forhøyede verdier av partikler, tungmetaller og andre stoffer under brannen og etterpå. Brannen varte helt til et godt stykke ut i februar 2021. Samme år brant det også kraftig i en søppelhaug i Kassmyra i samme kommune.
Opprydding etter brannene og de ulovlige søppelhaugene i Botkyrka kostet det offentlige rundt 200 millioner kroner, ifølge SVT.
Bella Nilsson, som var eier og administrerende direktør, ble pågrepet i 2020 da svensk politi begynte å etterforske selskapet.
– Miljøgifter er skumle fordi vi ofte ikke ser effektene umiddelbart. Neste generasjon må betale prisen, sier Linda Schön, en annen av sakens aktorer.
I tillegg til ulovlig dumping, hevder aktoratet at de 11 tiltalte har brukt falske dokumenter for å villede myndighetene og tjene penger til private formål.
Men selv om den svenske søppelskandalen handler om hundrevis av millioner kroner, så er omfanget lite målt mot det den italienske Camorra-mafiaen.
Italiensk «forbilde»
Italia produserer anslagsvis 135 millioner tonn farlig avfall årlig. Industrien i det rike nord har betalt godt for å bli kvitt avfall som så er blitt sendt sørover i Italia. I flere tiår har kriminelle grupper bedrevet «avfallshåndtering» ved å frakte og deponere industriavfall på offentlige søppelfyllinger. Ekstremt giftige industrielle kjemikalier og -materialer har blitt blandet med husholdningsavfall. Særlig i området rundt Napoli har den kriminelle virksomheten ført til enorme problemer – og til stor helsefare for svært mange mennesker.
Fortjenesten har vært enorm. Ekspertanslag tilsier at organiserte kriminelle over hele Italia, inkludert Camorraen, i 2013 tjente over 16 milliarder euro på ulovlig avfallsdumping og -handel. Det er nærmere 200 milliarder kroner – på ett enkelt år!
De kriminelles avfallsselskaper har et stort konkurransefortrinn: Når de ikke bruker så mye penger på behandling av avfallet, kan de ta imot avfallet for lavere pris enn seriøse konkurrenter.
Gjennom årene har italienske etterforskere funnet et mylder av ulovlige søppelfyllinger på en lang rekke steder. Noen er små, som nedgravde bensintanker på nedlagte bensinstasjoner. Andre fyllinger har vært svært store, og de har vært fullpakket med giftig, brannfarlig, etsende og kjemisk avfall, gjerne blandet med bygg- og riveavfall forurenset med asbest.
Siden 1980-tallet har eksempelvis de en gang så uberørte Campania-slettene vært utsatt for herjinger, der enorme mengder med byavfall, rivingsavfall og en myriade av giftige, brannfarlige og reaktive kjemikalier og materialer har vært dumpet ukontrollert. Til og med radioaktivt avfall er dumpet åpent.
Rundt Napoli er store jordbruksområder ifølge myndighetene forurenset på grunn av mafiaens avfallsvirksomhet. Store eiendommer i området er blitt nektet brukt til matproduksjon etter at det ble slått fast at brønner og andre vannkilder var forurenset med blant annet bly, arsen og det industrielle løsemiddelet tetraklorid.
Avsløringene førte til voldsomme demonstrasjoner fra folk som fryktet forgiftning.
– Flere hundre tusen mennesker i denne regionen er blitt utsatt for giftig forurensing i et par tiår. Forurensningsnivået i luften, vannet og i maten er langt over tillatte grenseverdier, konstaterer forskeren Alfredo Mazza i en rapport som er publisert i det anerkjente britiske krefttidsskriftet The Lancet Oncology.
Ifølge forsker og overlege Gaetano Rivezzi har antall kreftsvulster blant menn økt med 47 prosent og blant kvinner med 40 prosent de sist 20 årene i områder rundt Napoli.
Smitte til Norge
Også i Norge er avfallsbransjen en bransje med særlig høy risiko for miljøkriminalitet. Hans Tore Høviskeland i Økokrim lister på strak arm opp flere saker der bedriftsledere og andre er dømt til fengselsstraffer og bøter for enten å ha tatt ulovlige snarveier i håndteringen av til dels svært farlig og forurensende avfall, eller for bevisst å ha brutt gjeldende regler for å tjene penger. Vest Tank-ulykken i Gulen nord for Bergen i mai 2007, er ett eksempel:
En av tankene på anlegget til daværende Alexela Sløvåg eksploderte, også en av nabotankene ble rammet. Begge tankene var fylt med giftige rester etter ulovlig «vasking» (rensing) av «koksbensin» av lav kvalitet som skulle selges til Afrika.
Ulykken var svært alvorlig, og de miljø- og helsemessige konsekvensene har vært store. Naboer, fiskere og andre som oppholdt seg i området, ble plaget av kvalme, hoste og influensalignende sykdommer. Etter flere runder i rettsvesenet ble selskapets eier og styreleder dømt til fengsel i to år og fem måneder, daglig leder til fengsel i 18 måneder og en innleid konsulent til fengsel i 90 dager.
I 2020 ble en miljøskandale avdekket på Eide, et tettsted på grensen mellom Nordmøre og Romsdal.
– Omfanget er enormt. Det er den største saken vi har vært borti, og det kan nok være den største i landet, fortalte Linda Aaram, miljøverndirektør hos statsforvalteren i Møre og Romsdal da skandalen ble rullet opp for nokså nøyaktig fire år siden.
Statsforvalteren mener så mye som 20 000 tonn søppel – alt fra byggematerialer og metall til klær og elektronikk, hvor rundt 1000 tonn er plast, ligger gjemt i enorme hauger. Hva haugene skjuler, vet man fortsatt ikke i detalj. Trolig vil regningen for opprydding av elendigheten koste minst 50 millioner kroner, penger det offentlige etter alt å dømme må dekke.
I denne saken er det tatt ut tiltale mot eieren av anlegget, men saken har ikke vært for retten ennå.
– Han har over en 20-årsperiode stadig lagret mer og mer avfall, som han hadde plikt til å sende videre til andre som skulle behandle avfallet, uttalte statsadvokat Magne Nyborg i forbindelse med tiltalebeslutningen.
Voldsom brann
En skandale av en annen karakter fant sted på Linnestad i Re kommune sommeren 2014. Da oppsto det en voldsom brann i en haug med rundt 1250 tonn elektrisk og elektronisk avfall. Anlegget ble drevet av selskapet Revac AS, et av de største i landet på behandling av slikt avfall.
Rundt 140 tonn brant opp før brannen ble slukket.
Søppelhaugen besto av 80–90 prosent plast. Brannen førte til utslipp av en rekke stoffer til luft, samt avrenning til flere bekker og elver i området.
Tre ansatte i Revac-ledelsen ble i mars 2017 dømt til mellom 90 og 60 dagers fengsel for overtredelse av forurensningsloven.
«Etter rettens syn har de tiltalte utvist grov uaktsomhet. Man har neppe eksempler fra tidligere med et så stort utslipp av miljøgifter i naturen,» heter det i dommen.
Selskapet fikk også en bot på 2,8 millioner kroner.
Og i 2022 fikk renovasjonsselskapet Ragn-Sells en bot på 1,5 millioner kroner etter at det funnet rundt 30 tonn oppklipte bildekk på havbunnen utenfor selskapets anlegg i Frierfjorden i Bamble.
Dekkrestene inneholdt miljøgifter og tungmetaller.
– Miljøgiftene er lite nedbrytbare og forurensningen er derfor alvorlig, skrev politiet i forelegget.
Selskapet aksepterte boten.
Taushet
Nedgravde hemmeligheter sladrer ikke. Avfall som blir dumpet i grøfter, skogholt eller fyllinger har sjelden avsenderadresse skrevet på seg. Risikoen for å bli oppdaget er liten. Og blir man oppdaget, kan man komme langt ved å holde munn.
Slik som «Søppeldronningen» Bella Nilsson i Sverige. I fire år nektet hun å forklare seg for politifolkene som etterforsket virksomheten hennes. Først under straffesaken valgte Bella Nilsson å forklare seg.
– Hva er det vi har gjort galt? Vi har fulgt loven. Jeg har vært nøye på å følge loven, og det gjorde vi, sa hun i retten.
Spørsmålet er om påstander om ren samvittighet overbeviser retten og de som må ta regningen for å rydde opp.
Jordan vet ikke hvordan
Tonnevis med feilproduserte tannbørster ble dumpet i skogen på Romerike på 1970- og ‹80-tallet. I årevis har Jordans plastsøppel vært kjent og lovet fjernet.
− Men ikke noe har skjedd ute i skogen, sier Robert Tollefsen i organisasjonen Plastpiratene. Han forteller at kommunen, grunneier og Jordan-eier Orkla lover og lover, og presenterer dårlige unnskyldninger.
Orkla som i dag eier Jordan, påpeker at plastavfallet ligger på det som den gang var et godkjent avfallsdeponi, eid av kommunen. Lagring som var gangbar på tidligere, er ikke lenger holdbar, erkjenner Mari Hagerup, kommunikasjonssjef i Orklas helsedivisjon.
− Vi vil gjerne ha avfallet vekk, men den reelle oppryddingen er kommunens ansvar.
− Plastavfallet i skogen stammer fra et Orkla-eid selskap?
− Absolutt. Det kommer blant annet fra Jordan. Derfor er vi også interessert i å få ryddet opp.
Utad proklamerer Orkla at konsernet er opptatt av et minimalt miljøavtrykk. Selskapet lover å handle for å beskytte og gjenopprette naturen. Men ikke på Romerike?
− Jeg skjønner absolutt at spørsmålet stilles. Nettopp derfor er det viktig at vi er pådriver slik at vi får en løsning på dette. Vi er glad for å se at kommunen har påbegynt dette arbeidet, sier Mari Hagerup i Orkla.
Bygger veier med søppel
I Bergensområdet er det de siste årene bygget milevis med skogsbilveier der forurenset bygningsavfall er brukt som fyllmasse.,
Veiene er delvis anlagt uten at det er søkt om offentlig tillatelse, og uten at kommunen har vært kjent med omfanget.
– Noen entreprenører har funnet seg en genial forretningsmodell ved å fuske vekk bygningsavfall på disse skogsbilveiene. På den måten har de spart mye penger. Vårt beste anslag er en halv milliard kroner, sa Tom Skauge, leder i Naturvernforbundet Hordaland, på en seks timer lang høring i Bergen i slutten av september.
Flere miljøorganisasjoner har jobbet lenge for å få saken frem i lyset. I høringen fikk de støtte fra ulike hold for at det som har skjedd er ulovlig.
– Lokalt politi har etterforsket flere forhold, og vi har bistått dem i dette arbeidet, sier Hans Tore Høviskeland i Økokrim.
Under høringen bekreftet for øvrig kommunalt ansatte at alt ikke hadde vært som det skulle være.
– Skogsbilveiene ble et yndet sted å dumpe masser. Vi ble tatt på sengen. Det var flere som fikk seg en overraskelse av omfanget. Vi må si det som det er, fortalte tidligere landbrukssjef Helene Dahl.
Hun sa også at etaten var på befaring før og etter skogsveibyggingen. I noen tilfeller kunne de se synlige tegn til forurensede masser, for eksempel asfaltbiter i massene som var fylt ut. Samtidig ble veiene mye større enn etaten hadde forutsett.
Men kommunen har ingen gode svar på hvordan de har ført tilsyn. Og flere varsler er ikke dokumentert i det kommunale systemet. Kommunen sier de har skjerpet seg, men fortsatt ligger enorme mengder forurensede masser i naturen. Dette er avfall som må sorteres og håndteres på forsvarlig måte.
I verste fall havner regningen hos skattebetalerne.
