Slår hjemmekontor- og juleferie-alarm

– Jeg tror det går ille med mange nå.

Det sier tidligere alkoholiker og rusavhengig Nina Ellioth Kvamsdahl til klikk.no.

Hun begynte å ruse seg allerede som 14-åring da hun bodde i Spania, og brukte resten av tenårene til å eksperimentere med alkohol til hasj og kokain.

– Jeg begynte å jobbe som kursvertinne i et konferansesenter i 2009 og da hadde jeg et stort rusproblem. Jeg klarte lenge å kombinere jobb og rus og psykiske problemer, sier 40-åringen.

Skjulte misbruket for kollegene

Nina beskriver det som å ha to jobber: Én som vertinne og én som rusmisbruker.

– Så lenge jeg gikk på jobb og fungerte i jobben, var jeg ikke en rusmisbruker, tenkte jeg. Jeg kunne begynne å jobbe klokken sju om morgenen, men da hadde jeg gjerne kommet på jobb klokken fem for å gå av meg rusen, forteller hun dønn ærlig.

På fritiden ble det til at hun isolerte seg mer og mer. Hun ville bare sitte hjemme å ruse seg, men hun klarte å holde misbruket skjult.

Dersom noen av kollegaene begynte å skjønne at noe ikke var helt bra, kuttet hun kontakten med dem.

Det tok fem år oppdaget før en sjef oppdaget at hun hadde store problemer.

Les også: – Folk trekker seg unna når jeg forteller hvordan pappa døde

– Det nådde et punkt der jeg sluttet å sminke meg og vaske håret. Da ble jeg kalt inn til samtale, og de sa at her er det noe galt. Jeg var så sliten, at jeg gikk med på at de skulle hjelpe meg. De ba meg da om å søke hjelp, og da var jeg sikker på at jeg ville miste jobben.

Tanken på dette fikk alt til å gå i svart.

– Jeg søkte aldri hjelp, men bestemte meg heller for å avslutte det hele. Det hadde jeg også klart, om det ikke hadde vært for mamma. Hun har en syvende sans når det gjelder meg, og kjente på kroppen at noe var galt. Jeg ble funnet og reddet i siste liten.

Les også: Krangel i jula: - Kast ut fulle onkel Tor!

Angsten kom tilbake

Deretter bar det på rusbehandling ved Alfa kurs- og behandlingssenter i Vestfold.

Nå har hun holdt seg rusfri i sju år.

Hun har hatt drømmejobben i Medarbeiderne AS, som har som mål å gjøre tidligere rusavhengige til ressurssterke arbeidstakere. Men korona-nedstegningen i mars bidro til at det holdt på å gå galt.

– Alle tingene som holder meg rusfri ble plutselig borte. Jobben, treningssentrene, jeg kunne ikke møte ruskonsulenten min eller personen jeg er rusmentor for, og jeg kunne ikke dra på AA-møter. Jeg hadde mest lyst til å dra hjem til mamma og pappa, men de bor i Sverige, så det gikk heller ikke. Angsten kom tilbake, og jeg fikk ikke sove. Min største frykt er å drikke meg full, men en sterk motivasjon for meg er å ikke ha tilbakefall for å holde på jobben og å kunne fortsette å holde foredrag.

Nina overvant heldigvis demonene og kom seg tilbake i jobb, men er bekymret for andre som ikke har vært like heldige.

– Det er mange som sliter med lignende ting. Jeg er derfor veldig bekymret for mange andre. Hvis man har vært permittert fra mars, så må man føle at alt håpet er ute, og folk ser ikke noen ende på dette. Det er viktig at man ikke isolerer seg for mye. Jeg er redd vi får mange som kommer ut av dette med rusprobler.

Les også: Camilla og Gordon havnet på barnehjem da de var fire og seks år. Bare en av dem klarte å skape et nytt liv

Økt pågang etter nedstengningen

Arbeidslivets kompetansesenter for rus- og avhengighetsproblematikk, Akan, har opplevd en jevn økning i antall henvendelser til sin veiledningstelefon og chat de siste årene.

Etter at Norge stengte ned i mars økte det med ytterligere 20 prosent frem til september. Fagleder i Akan, Camilla Bakkeng forteller at de får andre henvendelser og spørsmål nå, enn før pandemien.

– Det handler ikke bare om de som allerede har et problem, men også om dem ledere var litt ekstra bekymret for fra før. Alle har noen kolleger som bor alene eller har en psykisk sårbarhet, men ingen var forberedt på den dramatiske endringen i måten vi jobber på, sier Bakkeng til klikk.no.

Alkoholsalget gikk i taket etter nedstengningen, blant annet på grunn av tilnærmet full stopp i taxfree- og grensehandel. Det er dermed ikke gitt at folk drikker noe mer enn tidligere, men det skaper likevel bekymring.

I Opinions «Norsk koronamonitor» oppgir 72 % av de spurte at alkoholkonsumet er uforandret etter koronatiltakene, 19 % oppgir redusert konsum mens 9 % sier at konsumet har økt.

– Økt alkoholsalg i Norge er ikke ensbetydende med at man drikker mer, men jeg tror vi trygt kan si at de som hadde det vanskelig fra før, ikke har det noe lettere nå, fastslår Bakkeng.

Hun påpeker at arbeid har en stor påvirkning på menneskers alkohol-, rusmiddel- og spillvaner, fordi arbeidsplassen har faste rammer og tydelige restriksjoner og holdninger om at det er uakseptabelt å være beruset.

Les også: Jenny er 11 år og driver med håndball, hest og klarinett. Så rakner livet

Ett enkelt råd til alle om hjemmekontor

På hjemmekontor er risikofaktorene for både rus- og spillavhengighet langt flere.

– Tilgjengelighet, at man er alene, mangel på struktur, mangel på sosial tilhørighet og mangel på rutiner er vanlige risikofaktorer. Nå sitter vi i de risikofaktorene hele gjengen med barskapet i rommet ved siden av og tilgang til å spille på nett uten at noen ser det. Det krever en del å skulle opprettholde faste rutinger på hjemmekontoret, advarer Bakkeng.

Hun har et ekstremt enkelt råd som de gir til alle med personalansvar: Ha et møte hver morgen, der alle må ha kamera på slik at man ser hverandre.

– Vi har holdt mange kurs der det tydeligvis er helt greit å ikke ha på kamera, noe som overrasker meg. Kulturen med at vi møtes ansikt til ansikt og ser hverandre, har vi ikke klart å ta med oss inn i den digitale måten å jobbe på. Det er viktig at man føler seg sett og at man har følelsen av å tilhøre noe

– Å gi det rådet til ledere føles nesten litt banalt, men flere leder har kommet i etterkant og sagt at det at de hadde på kamera gjorde at de la merke til at noe var galt og fikk ta seg en prat med den ansatte.

Frykter rus og ensomhet i julen

Både Kvamsdahl og Bakkeng forteller at julen for mange mennesker er ensbetydende for mer ensomhet og mer rus.

– Julen er tøffere for mennesker med rusproblemer, og det ekstra skumle i år, er at man kan sitte hjemme med god samvittighet. For mennesker med problemer kan det bli en god unnskyldning for å slippe å møte folk.

– Da jeg var på det verste, dro jeg via polet og apoteket og hjem fra jobb og ville bare sitte hjemme og ruse meg. Jeg ville helst ikke omgås noen andre, og ville for eksempel ikke feire jul og nyttår med familien, forteller Kvamsdahl.

– Vi vet fra hver eneste jul at det er tøffe situasjoner i mange familier. Det drikkes mer alkohol i juletiden, men ikke bare i selskapelige former. Mange drikker også fordi de har det vanskelig, er lei seg eller for å mestre. Det kan hende at denne juletiden vil gjøre oss ekstra sårbare og at tiltakene kan forsterke frykt og ensomhet – som er følelser man kjenner ekstra på rundt juletider, sier Bakkeng i Akan.

– Hvordan kan man gå frem for å hjelpe dem som har problemer med avhengighet i julen?

– Det er vanskelig for pårørende å håndtere det, fordi det ofte innebærer at det bare blir enda mer masing, trykk og stress på vedkommende. Men det betyr ikke at vi ikke skal bry oss. Vi må alle må ta litt mer ansvar for hverandre – om det er som venn, forelder, nabo. Ta den ekstra telefonen eller vis den ekstra omtanken. Ved den minste bekymring så handler det om å reagere.

Mye bekymring, ikke like mye handling

Nina Kvamsdahl oppfordrer til å forsøke å strekke ut en hjelpende hånd og å vise omtanke dersom man mistenker at noen sliter. Hun understreker samtidig noen rett og slett ikke vil ha hjelp.

– Noen vil bare sitte hjemme alene og drikke seg full hele julen. Da er det vanskelig. Man må ønske hjelp for at de skal kunne hjelpes. Det er ikke alle man kan redde, men når du har tilbudt hjelp, så har du gjort det du kan, mener hun.

Bakkeng oppfordrer til at man blir flinkere til å følge opp bekymringer med å vise handling.

– Det skorter ikke på bekymringer i norsk arbeidsliv. Jeg snakker jevnlig med ledere som omtrent ikke sover om nettene fordi de bekymrer seg for ansatte. Det skorter imidlertid på handling. Det er et langt steg fra bekymring til handling. Til syvende og sist handler det om å faktisk gjøre noe.

Vi måtte ta et grusomt valg

Da Lise sa hun ville skilles, stengte ektemannen Ludvig seg inne med en hagle. Det forandret livet deres for alltid