Spøkelser fra fortiden
Skrekkens hus: Ruinene i skogen er til å grøsse av. Historien er enda verre
De rastløse sjelene torturofrene skal angivelig gå igjen i det nedlagte mentalsykehuset. De forlatte bygningene blir omtalt som Europas mest hjemsøkte. Likevel: det mest skremmende her er ikke spøkelser. Se video fra skrekkens hus.
De gamle bygningene ligger forlatt, omringet av mørk, tykk skog. Men ikke en fugl synger i skogen. Warszawa er like ved, men ikke en eneste storby er lyd å høre.
De som kjenner stedet, hevder at dette ikke bare er Polens mest hjemsøkte sted, men Europas. Et slags Mekka for folk med sans for skrekk og overtro.
− Straks du trår inn i disse bygningene eller bare vandrer i området rundt, entrer du en annen dimensjon, kan en mor fortelle med lav, men begeistret stemme. Hun kommer ut av en mørk bygning med sin mann og to litt skremte barn foran seg.
− Kjenn på atmosfæren, messer hun og oppfordrer alle til å slå av lyktene og «føle» på mørket og den skumle stemningen.
Men Zofiówka trenger hverken mørket eller overnaturlige vesener for å være et skrekkens hus. Etter at bygningskomplekset ble bygget i 1908 har bygningene blitt fylt med en historie så brutal, sadistisk og trist, at den med god margin overgår de fleste spøkelseshistorier.
Les også: (+) I et halvt år drev Einar på havet. Sjokket kom først da han kom hjem
Før nazistene
− Det begynte i 1906 da en organisasjon for psykisk og nervøst syke jøder, TOUNUCZ, kjøpte en 170 000 kvadratmeter stor eiendom her i skogen ved Otwock, kan historiker Sebastian Rakowski fortelle. Han bor ikke langt unna, og jobber med en bok om det gamle mentalsykehuset.
– I 1908 ble det første bygget reist, og Zofiówka behandlet hovedsakelig psykisk syke jøder fra fattige og moderat velstående sosiale lag. Særlig pasienter med schizofreni ble behandlet her, og hvis ikke pasientenes familie kunne betale for behandlingen, ble den dekket av TOUNUCZ.
Utvidelser ble stoppet av 1. verdenskrig, men straks krigen var over, kom nye bygg til komplekset. I 1935 hadde sykehuset 275 sengeplasser, og ble ansett som en av de mest moderne nevropsykiatriske klinikkene i Europa. Rundt 80 % av pasientene var jøder.
– Hele dette området var hovedsakelig bebodd av jøder, samtidig som jøder fra hele landet kom hit for å bli behandlet, forteller Sebastian.
Og selv om mange psykiatriske sykehus fra den tiden er kjent for brutale behandlingsmetoder, forekom aldri noe slikt ved Zofiówka.
Men det var før nazistene kom.
Les også: (+) Det norske esset herjet med tyskerne i luften. Hans virkelige strid startet da krigen var over
Ble del av ghetto
Allerede første dag i krigen, 01 september 1939, ble et barnehjem på sykehusets eiendom truffet av en bombe.
– Her bodde det rundt 200 foreldreløse barn, forteller Sebastian.
Flere døde, mange ble skadet. To uker senere ankom nazistene.
– I starten hadde ikke tyskerne noen klar agenda om å utslette jødene, så sykehuset fikk fortsette driften omtrent som før, forteller historikeren.
I oktober samme året ble tyskerne mer etablert i området. Brått fikk jødene ikke lengre lov å reise med tog, eie noe eller jobbe.
– Mot slutten av 1940 opprettet nazistene Otwock-ghettoen i området. Sykehuset ble en del av denne.
Sebastian forteller at ut fra dokumenter de har funnet etter tyskerne, samt vitnemål fra overlevende, ble det moderne sykehuset forandret til et sant helvete.
– I starten fikk folk i ghettoen lov til å gå ut og inn, men 15. januar 1941 ble ghettoen stengt. Nazisten hevdet det skyldtes utbrudd av tyfus, men det var ikke til hinder for at tyskerne sendte inn flere pasienter. Sykehuset ble overfylt av både pasienter og friske.
Før krigen hadde sykehuset en kjøkkenhage på eiendommen. Denne fikk pasienter og ansatte delvis lov til å fortsette driften av også etter at ghettoen ble opprettet. Men maten hagen produserte, var langt fra nok. Og ikke fikk de forsyninger fra nazistene, eller utenfra.
Les også: (+) Spitfire-pilotens hemmelighet var så oppsiktsvekkende at folk nektet å tro på historien
– En jødisk organisasjon forsøkte å smugle inn mat til sykehuset, men siden dette ikke var lov, risikerte smuglerne livet. Dermed hadde sykehuset hverken mat eller medisiner og ikke hadde de til oppvarming av husene. Sebastian forteller at av 406 pasienter ved Zofiówka 1. juni 1941, var det kun 180 igjen i midten av november samme året.
– De som fortsatt var i live, var sterkt underernærte. De andre døde av sult, kulde og infeksjoner.
Einsatzgruppen
Nazilegen Jost Walbum tok i begynnelsen av krigen full kontroll over Polens sykehus, blant dem Zofiówka. Sykehuset ble etter hvert behandlet nesten som en brakke i en konsentrasjonsleir. Pasientene ble delt i tre grupper, jødiske pasienter, kronisk syke pasienter og pasienter som var i stand til å arbeide.
– Folk som bodde i området forsto hvor dette bar, forklarer Sebastian.
De jødiske pasientene ble skutt umiddelbart. Selv om de kronisk syke ikke ble tatt livet av med en gang, ble de drept senere enten ved å bli skutt eller gasset i hjel. Historiene fra Warszawa-ghettoen, hvor nazistene begynte sine utrenskninger 22. juli 1942, ga både sykehuset og innbyggerne i Otwock ghettoen en advarsel om hva som ventet.
Før krigen ville ingen som var vel bevart, ha gått søkt dekning i nærheten av et psykiatrisk sykehus.
Men tidlig under 2. verdenskrig ble et opphold i Zofiówka fristende for mange. Flere av de mer velstående jødene som bodde i den nærliggende Warszawa-ghettoen, ønsket å komme til Zofiówka i en kort periode før Aksjon Reinhardt, der alle jøder i Polen skulle likvideres.
Ikke engang hylingen fra psykisk syke dag og natt kunne forstyrre hvilen deres, hvilket sier litt om forholdene i Warszawa ghettoen.
– Noen klarte å rømme, særlig de med penger, forklarer Sebastian.
Men de fleste av disse ble funnet av lokale innbyggere og overlevert til nazistene.
De fleste pasientene ved sykehuset forsto ikke helt hva som foregikk, heller ikke da tyskernes Einsatzgruppen, en dødsskvadron under SS, ankom ghettoen og sykehuset 19. august 1942.
Deres oppgave var ganske enkelt å avvikle ghettoen. Alle de rundt 8000 gjenværende innbyggerne i Otwock-ghettoen ble enten skutt på stedet eller kommandert av Einsatzgruppen til togstasjonen for å bli fraktet til tilintetgjøringsleieren Treblinka.
Les også: (+) Ektemannens brå og mystiske død var et sjokk. For alle unntatt Alfhild
En polsk brannmann var blitt tvunget av tyskerne til å være deres sjåfør. Han ble vitne til nazistenes ankomst til Zofiówka: Soldatene kommanderte både pasienter og de av sykehuspersonale som fortsatt sto ved pasientenes side, om å sette seg på bakken. Her ble de skutt i hodet. Mellom 110 og 140 pasienter, leger og sykepleiere ved Zofiówka ble drept av nazistene i og rundt disse forlatte bygningene den dagen.
Lebensborn
– Det er hva vi vet ut ifra dokumenter og vitner, forteller Sebastian.
Deretter senket stillheten seg rundt sykehuset. Russerne kom hit mot slutten av krigen, men da var sykehuset tomt.
Sebastian og hans kollegaer har derimot kommet over noe som kan tyde på at tyskerne jobbet med sitt såkalte Lebensborn-prosjekt her frem til russerne dukket opp.
Abteilung Lebensborn skulle hjelpe «rase- og arvebiologisk verdifulle» mødre og barn. Også i Norge ble fødehjem og barnehjem etablert i hoteller og institusjoner under krigen.
– Nazistene ville sikre den «ariske» rasen, forklarer Sebastian, men medgir at historikerne ikke er 100 prosent sikre på at også Zofiówka ble brukt i dette prosjektet.
Etter 2. verdenskrig ble bygningene til det psykiatriske sykehuset Zofiówka brukt som et tuberkulosesanatorium. Det var først på midten av 1980-tallet at psykiske lidelser begynte å bli behandlet igjen i Zofiówka.
Men de overnaturlige hendelsene startet lenge før det.
Merkelige lyder
– Første rapporten stammer fra 1947, forteller Sebastian.
– Russiske soldater beskrev merkelige lyder og gjenferd i de gamle bygningene.
Selv har han ingen tro på det overnaturlige.
– Men jeg fascineres av de mange historiene, innrømmer Sebastian og forteller blant annet at noen hevder å ha filmet et hvitt lys som beveget seg i stor hastighet i kjelleren på det ene bygget i 2012.
Og selvsagt videoen 11B-X-1371: Denne ble filmet i sykehuset mellom 2013 og 2015, og var en slags skrekkfilm-lignende videosnutt med masse koder og tegn folk jobbet i lang tid med å tolke.
– Dette skapte mye oppstyr og mange spekulasjoner rundt sykehusets rykte som hjemsøkt. Og siden har disse gamle ruinene blitt besøkt av folk fra mange steder, påpeker Sebastian.
Selv kjendiser kommer hit for å bli fotografert og filmet. Kanskje er det makabert med tanke på lidelsene disse veggene har vært vitne til, men en ting er Sebastian klar på;
– Dette stedet er ikke skummelt, det er bare trist.
