spøkelsesveien
Bare noen hundre meter fra gamle E6, gjemt bak busker og kratt, finner vi skrekkens hus
Den gamle asfaltstripa gjennom deler av Sverige huser historier fra nær fortid. Nedlagte gatekjøkken og bensinstasjoner, selvsagt. Men like ved handlehungrige nordmenn på svenskegrensen, ligger en glemt og mystisk fortelling fra fortiden. Et steinkast fra gamle E6 – men ukjent for de fleste.
Stillheten er underlig. Særlig for den som husker hvordan det engang var her.
Det sto en stor Statoil-stasjon i Knäm-krysset. Travel nesten til alle døgnets tider. Det samme kan sies om naboen vegg-i-vegg; Valhall Värdshus & Gatukjök. Den ligger her fortsatt.
Knuste ruter, stengte dører. Og busker. De har vokst seg høye foran inngangsdøren og forteller med all tydelighet at stedet er øde, forlatt, stengt og lukket. Permanent.
Statoilen er fjernet, knapt et spor er igjen.
For veien som i mange år var nordmenns første møte med Den Store Verden; bredere, jevnere og med høyere fartsgrense enn sin norske motpart, er forlatt. Trafikken til og fra Uddevalla, Göteborg, Malmö og København har flyttet sammen med de grønne E6-skiltene til en tidsriktig motorvei med fartsgrense 110 km/t.
Langs gamle E6 står tiden stille.
Forlatt på ferie
Det gamle vertshuset i Knäm-krysset er bare ett av områdetsfordums samlingssteder.
− Siste «korv» ble kjøpt her i august 2012, forteller en Facebook-side viet den gamle E6’en gjennom Sverige. For vei-nostalgi er stort i Norge og ikke minst i Sverige. Svenskene har til og med et magasin, «Riksettan», med «bilismens gullalder» som gjennomgangstema. Gamle E6 er en gjenganger i spaltene. Men så har da også den gamle asfaltstripen gjennom Bohuslän og sørøstover mye historie.
Mest av alt undrer jeg meg over de mange campingvognene jeg støter på. De sees sjeldent fra selve veien, men ligger ofte noen meter fra asfalten, delvis skjult bak busker og kratt. Derfor er det rimelig å anta at de på et eller annet vis har noe med historien til gamle E6 å gjøre.
Ødelagte og ubrukelige i dag, men engang i tiden var det noen som dro dem bak bilen, på vei til eller fra en ferie. Familier, sikkert. Hvor er de nå, feriefamiliene? Hvorfor ble campingvognen stående igjen i glissen skog?
Tomme hjem
Litt nærmere Strømstad står ruinene av en gammel bensinstasjon. Mye tyder på at den ble lukket og låst for siste gang i god tid før nye E6 sto ferdig. Den kan uansett ha hatt et langt liv langs veien som i dag bare kalles «gamle E6». For da veien ble påbegynt, var det fortsatt fire år igjen til oppløsningen av unionen mellom Norge og Sverige.
Den gang ble deler av veien lagt med stein. Med biltrafikken vokste behovet for bensinstasjonen, som i sin tur åpnet for mer bosetting. Husene og låven som står rundt den nedlagte stasjonen huset kanskje eieren av bensinstasjonen og familien hans. For slike familier var det ingen velsignelse at trafikken forsvant og med den støy og trafikkfare.
At E6 var en livsnerve og ikke primært et problem, vitner de mange andre forlatte husene om. Hva tenkte de som bodde der da den nye motorveien sto klar? Hva så de for seg mens byggingen pågikk? Hvor lenge holdt de fast ved hjemmene sine etter at trafikken forsvant? Eller; når innså de at det ikke var liv laga å bli boende?
Med unntak av noen få strekninger, ble ikke nye E6 lagt i samme trasé som den gamle. Dermed ble det ikke bedre trafikkgrunnlag og lettere tilgjengelighet for dem som allerede drev hotell, en bensinstasjon, et gatekjøkken, en butikk, «godis-affär» eller et Sommarland.
Formel 1
Nye E6 fra norskegrensen til Göteborg sto først ferdig i 2015. Men byggingen startet allerede i 1955, ifølge et intervju med den daværende svenske infrastrukturministeren Anna Johansson. «Rikstvåan», som den ble kalt i starten, ble ikke bygget i et jafs, men etappe for etappe litt her og litt der, over flere tiår.
Mot slutten av 90-tallet og starten av 2000-tallet ble livet langs gamle E6-en for alvor preget at den veien nye kom. Stedene mistet sin verdi straks biler og vogntog kjørt den nye veien, ofte bare en kilometer eller mindre, unna.
Selv bodde jeg i Göteborg et par år på 80-tallet og kjørte opp og ned til Oslo flere ganger i måneden. Jeg husker hoteller, butikker og gatekjøkken som nå er stengt.
Og jeg husker gokartbanen i Håby, rett ved gamle E6. Gokartbanen var kjent selv utenfor kretsen av motorsportentusiaster. For Sveriges største Formel 1-stjerne gjennom tidene, Ronnie Peterson, kjørte gokart her på 60-tallet. Før han ble verdensberømt.
Jeg var aldri her, men jeg leste om den og husker at jeg ønsket å stoppe her en dag. Det ble det aldri noe av, dessverre.
For i dag er det ingenting igjen av den. Nå er alt stille. Og nettopp stillheten er gjennomgående under hele min reise langs gamle E6. Ett sted grenser stillheten mot det skremmende.
Rasert gatekjøkken
En liten vei med dekke av grus tar av fra den gamle E6-en, bare noen kilometer fra Nordbysenteret, hvor nordmenn i tusentalls valfarter for å handle billig kjøtt og ost.
Her derimot, er det ikke en bil å se. Slik har det ikke alltid vært. Det vitner husene om. De er ikke veldig gamle, men likevel forlatt. Likeledes en gammel kiosk. Et gatekjøkken. Rasert og ødelagt. Men sporene etter en fornøyelsespark er tydelige. Her løp og lekte barn engang i tiden. Barn som riktignok er voksne i dag.
Men de kjøpte is, spiste hamburgere, badet, tok vannsklier, klatret i lekestativer og sto i kø til de mange attraksjonene. Men her hvor det sydet av liv og glade barnelyder, er fuglekvitter alt som høres.
Les også: (+) Bare de døde sjekket ut fra «spøkelseshuset»: – Da jeg var ung, hørte jeg skrikene. Det var «varulven»
Tanum Sommarland
Trist? Kanskje for mange av dem som var her som barn. Men i en verden i stadig i forandring forsvinner steder mens nye dukker opp. Den svenske forfatteren Jan Jörnmark har gitt ut to bøker om forlatte plasser i Sverige.
− Gamle E6 ser ut som en bunt asfalt med gamle kåker ved sin side, men egentlig er de et resultat av alle mennesker som har vært her, de som har kjørt langs veien, de som har bygd husene og bodd i husene, skriver Jan Jörnmark.
Akkurat når Tanum Sommarland stengte, er litt uvisst. Flere med kjennskap til stedet mener portene ble lukket i 2004. Men om det var fordi E6 brått skiftet løp, eller, som enkelte hevder; at de nye eierne ikke hadde penger til å vedlikeholde og opprettholde parken, er ikke godt å si. Kanskje førte det ene til det andre.
Det jeg derimot finner mye informasjon om, er det jeg betrakter som gamle E6' største, mest mystiske og fantastiske hemmelighet:
Det gamle ungdomshjemmet i skogens dyp.
Les også: (+) Sakte, men sikkert ble snarveien en dødsfelle
Skrekkens kulisse
Bak busker og kratt, trær og kjerr, bare noen hundre meter fra gamle E6, står en bygning som gjerne kunne vært kulisse for en skrekkfilm. Men hit kom nok aldri hverken skuespillere eller filmprodusenter. Skrekken derimot, den levde her i beste velgående.
Det tre etasjer store trehuset ble bygget rundt 1910 for å være et hjem, eller en slags redning, for slemme, svenske gutter. Her skulle ungdommene lære seg å bli lydige og gode borgere i det svenske samfunnet.
«Vi skal lære de små dagdriverne at det nyttigste for dem er å lære å arbeide» lød visjonen til ungdomsanstalten, eller Räddningsinstitutet, som det ble kalt.
Dette skulle oppnås gjennom streng disiplin og med gode, kristne forbilder og rettskafne mennesker.
I praksis var virkemidlene krenkelser, trusler og ydmykelse.
Tiden har stoppet opp
Stedet har i ettertid blitt beskrevet som «helvete på jord» av de guttene som måtte «sone» her.
Vinduene på sovesalen var låst. I gangene gikk vakter. Og på loftet var det en egen fengselscelle. En lærer ved stedet viste ved et tilfelle menneskelig omsorg ved å trøste en av de unge guttene. Da dette ble oppdaget, fikk læreren sparken. Lærerens følsomhet utgjorde en trussel mot systemets autoritet, ble det sagt.
På slutten av 1930-tallet ble hjemmet avviklet, men atmosfæren fra den gang lever i beste velgående. Særlig når dagen forsvinner og natten senker seg over landet rundt gamle E6 og alle vitnesbyrdene om fordums prakt. Månen skinner, en ugle tuter og atmosfæren preges av alt som er forlatt.
En gang var E6 fylt av bevegelse. Nå er alle som ønsket å komme seg fortest mulig fra A til B borte.
Og tiden har stoppet opp.
Les også: (+) Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse
Sagnomsust
Gamle E6 gjennom Sverige har en del fellestrekk med sagnomsuste Route 66.
I mer enn 50 år var Route 66 hovedferdselsåren gjennom USA. Men under 2. verdenskrig ble president Eisenhower (president fra 1953 til 1961) inspirert av tyskernes Autobahn. Hans drøm ble etter hvert realisert. «Interstate» ble den nye betegnelsen, og 27. juni i 1985 ble Route 66 offisielt lagt ned.
Noen av de nær 400 milene mellom Los Angeles og Chicago har blitt erstattet med ny motorvei, andre strekninger er ødelagt, men store deler av veien eksisterer fortsatt. Veien snirkler seg gjennom flere epoker av USAs historie.
Via små, søvnige landsbyer, vakkert landskap og forlatte småsteder.
De tidligere så velrenommerte restaurantene og motellene ligger her fortsatt, men i dag er de tomme og øde.
