Andermatt
Hit flykter norske milliardærer og i skibakkene kan du treffe på soldater
Det startet med handel, så turisme før en tunnel la turistindustrien øde. Så rykket den sveitsiske hæren inn helt til myndighetene anså at beliggenheten ikke var rustet for moderne krigføring. Nå er turismen tilbake for fullt takket være en egypter. Men soldatene er fortsatt synlig i gatebildet. Og på fjellet.
Det første som møter en når man kommer inn i Andermatt fra Zürich er det digre Radisson-hotellet som med all tydelighet signaliserer Andermatts nye vei.
Rett bak hotellet er en helt ny bydel under oppbygging, basert på visjonene til en egypter. En bydel med luksuriøse leiligheter bygges med eksklusive butikker i første etasje.
En av dem som bor der, er den norske eiendomsmilliardæren Kjartan Aas som ikke har lagt skjul på at han har flyktet til Sveits og Andermatt fra norsk formuesskatt.
Skytefelt
For noen år siden var området primært et skytefelt. For Andermatt var fra slutten av 1800-tallet mer eller mindre en garnisonsby, helt til hæren avviklet store deler av virksomheten i 1999.
Sveitsiske myndigheter ville ikke lenger betale i overkant én million sveitserfranc om dagen på et forsvar som var rettet inn mot en invasjon over fjellene. Med soldatene forsvant også 30 prosent av jobbene i regionen.
Andermatt var imidlertid ikke ukjent med turisme. På slutten av 1800-tallet kom det britiske aristokratiet til Andermatt. De flyktet fra smogen til isbreer, krystallklare innsjøer og frisk fjelluft og bodde på fasjonable Grand Hotel Bellevue.
Men med åpningen av Gotthard-jernbanetunnelen i 1882 ble den strabasiøse reisen med hest og vogn over Gotthardpasset ikke lenger nødvendighet. Det ble en slags begynnelse på slutten for den adelige turistindustrien i Andermatt.
Med utbruddet av andre verdenskrig var glansårene definitivt forbi. Samme år som Hitler rykket inn i Böhmen-Mähren, rykket generalstaben til den sveitsiske hæren rykket inn på Grand Hotel Bellevue.
Andermatt er dermed ikke ukjent med turisme, men hærens tilstedeværelse medførte at lokalbefolkningen hverken var avhengige av turister eller trengte gjøre en ekstra innsats for å tiltrekke seg dem.
– Det ble en slags planøkonomi. Restaurantene visste akkurat hvor mye schnitzel de måtte kjøpe inn og ikke trengte det å smake spesielt godt heller. Andermatt levde godt av denne monokulturen frem til 1999, sier Bänz Simmen som driver baren Kiosk 61.
«Et forholdsvis ukjent vintersportssted»
«Da jeg besøkte Andermatt for første gangen vinteren 1997 kunne jeg ikke i min villeste fantasi forestille meg at denne lille byen 25 år senere skulle være en av Alpenes heteste skidestinasjoner.
Med et par antikke heiser, en håndfull (dårlige) restauranter og en lokalbefolkning som var langt fra turistvennlige, var Andermatt på slutten av 90-tallet et høl», skriver det anerkjente skimagasinet Åka Skidor.
Men alt endret seg da den egyptiske milliardæren Samih Sawiris kom til tettstedet i 2005 og så et potensial. To år senere stemte 96 prosent av innbyggerne for arealdelplanen og den nye visjonen for Andermatt.
Samme år innvilget Forbundsrådet unntak for Lex Koller-loven som skal forhindre utenlandsk oppkjøp av sveitsisk landjord.
Norskeid luksusklubb
«Et forholdsvis ukjent vintersportssted i 1400 meters høyde, hvor profittberegnede kapitalmenn aldri har satt sin fot, og hvor skiferien ikke markedsføres ut fra hvor mange hundre tusen man får fraktet opp med skiheisen per time», skrev Vi Menn i 1988.
Situasjonen nå er en ganske annen. «Profittberegnede kapitalmenn» har ankommet. Andermatt er på full fart mot et svært velpolert reisemål, særlig for de velbeslåtte som bor på femstjernershotellet The Chedi Andermatt. Det åpnet i 2013 på den gamle tomten til Grand Hotel Bellevue og skal blant annet ha verdens største samling av sigarer. Et rom koster gjerne 20 000 kroner natten.
Et annet sikkert tegn på at de styrtrike har vendt øynene mot Andermatt er det at den eksklusive klubbkjeden Cotton Club har funnet næringsgrunnlag her. Cotton Club eies av det norske ekteparet Merete og Christian Marstrander. Også deres to døtre er involvert i driften.
– Frisk luft og aktivitet er i vinden. Ikke alle liker å ligge på stranden fra tidlig om morgenen til sent på kveld, sier Christian Marstrander til Vi Menn.
Han vet hva han snakker om. Sammen med kona åpnet han Cotton Club på Ibiza i 2008. Så fulgte Mallorca og Zakynthos. Til sommeren åpner ekteparet en femte Cotton Club-filial. Det skjer på Sardinia.
Du får hverken pizza eller pasta hos Marstrander. Ikke viner til 30 euro heller. Det dreier seg om champagnelunsjer og en rikholdig meny med primært sjømat. Vil du bruke lokalene til bryllup, så koster det gjerne en halv million kroner. Så har da også Marstrander litt personalkostnader.
– Den forrige eieren av restauranten her hadde syv ansatte. Jeg har 38, sier nordmannen.
Utviklingen bekymrer
Kanskje er overklassen tilbake igjen i Andermatt. Det bekymrer innfødte Bänz Simmen. For dersom de velstående er fokuset, så har det en lei tendens til å påvirke eiendomsprisene. Simmen frykter at lokalbefolkning og turister med helt normale inntekter skal bli tvunget ut.
– Utviklingen er vår største bekymring. Meg bekjent foreligger det ingen planer om å bygge leiligheter og hus for ansatte og unge, lokale familier som bor i Andermatt. I begynnelsen ble det kalt inn til en rekke møter for å unngå tabbene som andre steder har begått, men de endte bare i flere møter, sier Simmen.
Ønsker du å vite noe om Andermatts historie, er Simmen mannen.
– De første som kom hit på 1100-tallet hugget ned alle trærne for å gjøre vei for gress og buskap. Siden ble tettstedet et viktig knutepunkt for handel mellom Middelhavet og Midt-Europa. Det er blitt sagt at de første som bosatte seg her var tilbakestående innavl, men de hadde nå i hvert fall teft for forretninger. Beliggenheten gjorde Andermatt til et strategisk punkt for handelen mellom sør og nord da varer ble fraktet over Alpene med esler, sier Simmen.
Bunkertunnel som kjøleskap
Den militære aktiviteten er ikke helt forsvunnet fra Andermatt. På andre siden av Gotthardsstrasse for Radisson-hotellet ligger Kaserne Altkirch fra 1900. Det ruvende bygget er kasernen til soldatene som er knyttet til den sveitsiske hærens kompetansesenter for fjelltjenesten.
Soldatene er fortsatt synlig i gatebildet. Og oppe i fjellet, der det flere steder er tett mellom bunkere, festninger og andre militære bygg. Hæren har sågar fortsatt sine egne gondolbaner som går opp til bunkere som ligger skjult i fjellene. Noen fortsatt virksomme. Andre nedlagt.
Restaurant Wachthuus ligger på 2238 meters høyde i skianlegget på Gütsch. Bygningen var i sin tid værstasjon og oppholdssted for soldater som drev vakt og sikring av de militære anleggene, som stedvis kan ses i fjellsidene. Daglig leder er svenske Johan Granvik. Han har vokst opp i Andermatt og overtok Wachthuus etter den lokale alpinlegenden Bernhard Russi, som åpnet stedet i 2019.
Servitørene har imitasjoner på militære distinksjoner på skuldrene som et hint til fortiden. Det har sine fordeler å rykke inn i et tidligere militærbygg. Under gulvet disponerer Granvik en tunnel som fungerer som et eneste stort kjøleskap.
– Tunnelen fører til en bunker, men inngangen er behørig forseglet, sier Granvik, som deler sine tanker om utviklingen av Andermatt.
– Det er fordeler og ulemper ved alt, men jeg tror Andermatt ville slitt uten en stor investor som Sawari. Vi har sett det andre steder. Skoler legges ned, basale tjenester som post og apotek forsvinner, i stedet opplever Andermatt vekst, innbyggerne får et næringsgrunnlag og muligheten til å bli boende. Så jeg tror fordelene oppveier ulempene, sier Granvik.
Toget tilbake
En av dem som nyter godt av turismen, er skiinstruktør Sales Danioth. Han blir med oss opp til Andermatts virkelig skiperle: Nesten 3000 meter høye Gemsstock. Dette er frikjørernes paradis, og nattens ladning med snø gjør at vi får tilnærmet perfekte forhold for løssnøkjøring utenfor de preparerte løypene.
– Foreldrene mine jobbet som skiinstruktører og farfar drev skiskole. Før det var familien min bønder som drev jordbruk der den 18-hulls golfbanen nå ligger. Men vi er ikke helt avsondret fra jordbruket. Hver sommer har vi kuer i den ene dalsiden, forteller Danioth.
Fra solsiden Gütsch kan vi se over til Gemsstock. Rett nedenfor toppunktet for heisen ligger en japansk restaurant med én stjerne i Michelin-guiden. Fra Gütsch er det bygget heiser slik at man kan stå på ski hele veien til Disentis via Sedrun.
Heisene eies av amerikanske Vail Resorts som ble majoritetseier i Andermatt-Sedrun Sport AG i 2022. Orker man ikke skituren tilbake fra Disentis, er det bare å hoppe på toget som er inkludert i skipasset. Toget bruker en drøy time tilbake.
Strengt hemmelig
Skituren til Disentis går via Schneehüenerstock på 2600 meter. Parallelt med skiheisen til toppen har hæren sin egen gondolbane, men der den sivile stopper ved foten av fjellet, forsvinner hærens gondol inn i fjellet. Store deler av fjellmassivene er som en sveitserost med militære anlegg.
– Under den kalde krigen var Sveits det mest militariserte landet i Europa, sier Damian Zingg, direktør for Sasso San Gottardo-festningen som ligger i Sankt Gotthard-passet, kun åtte kilometer fra Andermatt.
Sasso San Gottardo er et gigantisk festningsanlegg i fjellet som ble bygget mellom 1941 og 1945 som et forsvar mot Mussolinis Italia. Sveits har en betydelig italiensktalende befolkning og sveitserne fryktet at Mussolini vil ha sin «Anschluss».
Fire bunkerkanoner kaliber 15 cm med en rekkevidde opp mot 28 kilometer kunne sende ut et halvt tonn med granater hvert minutt, noe som ville paralysere hver eneste inntrenger i dalen. Alle treffpunktene var nøye kalkulert på forhånd. Anlegget var strengt hemmelig og selv soldatene som tjenestegjorde der kjente ikke til hele anlegget. Alt var på «need to know»-basis.
Festningen ble stengt i 2001 og åpnet for publikum i 2012. Hovedinngangen ligger på rundt 2100 meters høyde og er sperret av snø gjennom hele vinteren til Damian åpnere dørene i juni. Bak inngangen finnes et sinnrikt anlegg med tre kilometer med tunneler fordelt på 220 høydemeter og 6000 kvadratmeter.
Anlegget omfattet forlegning, kantine, kontorer, sykehus, matforsyninger for seks måneder av gangen, ammunisjonslagre, vannreservoar, diesellager og nødaggregat. Festningen har sågar sin egen kabelbane slik at man slipper å gå de 400 trappetrinnene mellom nivåene.
– Det finnes flere slike festninger i området, sier Zingg, som er fra Andermatt og som tjenestegjorde i et av de andre fjellanleggene i nærheten.
Forsvinner neppe
For å komme seg fra den nye bydelen Reuss til skiheisene må man over det som formelt sett er militært område. Det over 200 år gamle kasernebygget samt nyere militærbrakker står i sterkt kontrast til de moderne leilighetsbyggene i Reuss og det firestjerners Radisson-hotellet.
Og flere digre hoteller skal bygges i Reuss. Nabotomten til Radisson er nå et gapende hull, men et hotell med «livsstil- og sportstema» er på gang. Mon tro hva gjestene vil synes om militærleiren og brakkene på andre siden av gaten.
Mange skulle nok gjerne sett at hæren forsvant fra Andermatt for godt. Det kommer neppe til å skje, tror Damian Zingg.
– Andermatt er et viktig øvelsesområde for hæren og fjelltjenesten. Også soldater fra andre land kommer hit for å trene på å takle vinter og høye fjell, sier han og legger til:
– Det er vel heller ingenting ved den geopolitiske situasjonen i verden som tyder på at det blir færre soldater med det første.
Info om stedet
Andermatt ligger på et platå nesten 1500 meter over havet i Urserendalen. Tettstedet har cirka 1600 innbyggere og sokner til kantonen Uri. Andermatt er omgitt av kjente og viktige fjellpass: Oberalppasset i øst, St. Gotthard-passet i sør og Furkapasset mot vest.
Andermatt er primært et vintersportssted med tilgang til rundt 180 kilometer med preparerte alpinbakker. Tettstedet er også et godt utgangspunkt for langrenn. Et naturlig startsted er ved The Nordic House, som også leier ut utstyr. Det ligger i samme bygg som Cotton Club, så har du råd kan du ta afterskien hos Marstrander. Om sommeren lokker fjelluften, fjellpassene, militærhistorien, sykkelmulighetene, en 18-hulls golfbane og Teufelsbrücke, Djevelbroen, over Schöllenen-kløften. Den ble nevnt i skrifter allerede i 1306. Dagens utgave er fra 1956 og den flotte brokonstruksjonen er en attraksjon i seg selv.
Reise dit:
Fly til Zürich, deretter to timer med toget eller cirka 90 minutter med bil. To timer med bil fra Milano.
Overnatte.
Den svake norske kronen gjør det ekstra kostbart å bo i Andermatt nå. Gasthaus Tell tar rundt 1400 kroner for enkeltrom, mens det på trestjerners Hotel Sonne koster rundt 2400 kroner. Radisson Blu Hotel Reussen tar rundt 3200 kroner per natt. Krøsus-alternativet er femstjerners The Chedi. Regn med minimum 10 000 kroner per natt.
Spise:
Fondue på Restaurant Ochsen er en dyd av nødvendighet dersom du vil prøve en lokal spesialitet. Du kommer heller ikke utenom potetretten rösti, gjerne i kombinasjon med bratwurst eller kalvelever.
Visste du at …
Andermatt ble en av de viktigste militærbasene for den sveitsiske hæren i 1885?
I 1799 slåss Napoleons soldater mot russiske tropper ved Andermatt?
Andermatt ble hardt rammet av snøskred i det som omtales som «Lawinenwinter 1951»?
Vi gjør oppmerksom på at deler av reise/opphold ble betalt av Andermatt Swiss Alps
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 11 2024
