Somalia
Krigsturist i Mogadishu
Krigen herjer fortsatt i Somalia, men for den eventyrlystne er det mulig å dra inn i hovedstaden og oppleve virkeligheten i en aktiv krigssone. Farene er aldri langt unna, men det dreier seg ikke bare om krig og elendighet, du møter også en gjestfri befolkning som utstråler et håp om en fredelig fremtid.
– Koppla av. Dom angriper inte civila. Gravida kvinnor, äldre och barn, de blir alla skånade.
Svensk-somaliske Mohammad sitter ved siden av meg på flyet til Mogadishu. Ordene er ment å berolige, men jeg er verken barn, gravid eller kvinne.
For en uke siden avfyrte terroristgruppen Al-Shabaab granater mot flyplassen. Alt er rolig da jeg går ut flyet, men jeg merker på soldatene og sikkerhetsvaktene at det er spenning i luften.
– Welcome, bro!
Politimannen setter inn visumet, stempler og gir meg passet tilbake. Det går ikke like greit for tyrkeren bak meg: – Hvem skal du møte? Har du noen dokumentasjon?
Var det fordi jeg er norsk? Eller fordi jeg skal bo på det mest anerkjente hotellet i Mogadishu?
Les også: Her finner du flere reisereportasjer signert Ole Johan Moe
Peace Hotel
Soldater med maskingevær, kontrollposter som ser ut som skyttergraver, militære kjøretøy over alt. Parkeringsplassen minner om en krigssone, og det er nettopp hva den er. De fleste hotellene er flyttet inn i «grønn sone» ved siden av flyplassen.
Kjøreturen til Peace Hotel er på 200 meter. Det er som å nærme seg en festning. Den første porten går opp. En mann med bombesøker sjekker under bilen mens en annen dekker oss med maskingeværet. Bilen klarert. Frem til neste port. Enda en sjekk. Til slutt personskanning inne på selve hotellet.
– Vi har sett en liten forbedring i Somalia de siste årene, forteller Abdinasir.
– Det er veldig trygt her på hotellet. Her er «the safe room», hvis alarmen skulle gå løper du hit. Stålporten vil bli lukket, og det finnes en hemmelig nødutgang. Men kun hvis det verste skulle skje, altså, sier han
Velkommen til Mogadishu.
Islamistisk terror
Etter gjennomgangen av sikkerhetsrutinene tar Yusuf meg med til kontrollrommet.
– Ingen fotografering!
På veggen henger et dusin tv-monitorer som viser alt som beveger seg i og rundt hotellet.
– Ser du denne kontrollposten? En lastebil kom seg forbi og sprengte seg i luften. Du kan se rester av krateret. Men, terroristene kom seg ikke inn i hotellet. Det er en buffersone på 200 meter fra veien utenfor og frem hit.
I de senere årene har terrorangrepene i Mogadishu blitt mer komplekse. Det starter ofte med en selvmordsaksjon, gjerne med lastebil, i forvirringen som oppstår slår Al-Shabaab-krigerne til. Flere hotell-angrep er endt med at både gjester og personell er blitt massakrert.
Senest i juni år da al-Shabaab-terrorister angrep Pearl Beach Hotel på Lido Beach. Seks sivile ble drept. Peace Hotel har gjort det hakket vanskeligere å gjennomføre slike aksjoner. Men ikke umulig. Det finnes alltid utro tjenere eller svakheter i systemet.
Kart over død
Alt i livet har en risiko. Du kan dø i trafikken. Nærmere 1,3 millioner mennesker gjør det hvert år. For menn er hjerte- og karsykdommer den fremste dødsårsaken. Du kan alltid begrense risikoen, spise sunnere, trene mer, men du kan aldri fjerne den. Å forsøke på det er intet liv.
Jeg er ankommet til Mogadishu, og det føles bra!
– Vi har laget et kart over terrorangrep de siste årene for å få en oversikt over sannsynligheter i Mogadishu, sier Yusuf
Han klikker på et av de røde punktene på kartet.
– Bilbombe. Detonert med mobiltelefon. Offeret ble alvorlig skadet, men overlevde. Slike aksjoner er ganske utbredt fordi det er så enkelt å gjennomføre.
Det er et mønster i de røde punktene. Hvor de skjer og når. Spesielle datoer skiller seg ut.
– De velger ofte de samme datoene. Vi er ikke helt sikre på hvorfor, sier Yusuf.
Black Hawk Down
Somalia i 1993 var et land revet i stykker av en blodig borgerkrig. Mohammed Siad Barre hadde drevet landet som et militærdiktatur siden 1969, men i 1991 ble han tvunget på flukt da rivaliserende klaner inntok hovedstaden, Mogadishu.
I vakuumet etter Barre ble landet kastet inn i en borgerkrig der særlig opprørsgruppene ledet av den tidligere generalen og diplomaten Mohamed Farrah Hassan Aidid og Ali Mahdi Muhammad sto mot hverandre.
Sistnevnte erklærte seg som president i 1991. Situasjonen forverret seg ytterligere i 1992 da Somalia i tillegg til borgerkrigen ble rammet av hungersnød. Det anslås at så mange som 350 000 døde som følge av sykdom, sult eller krig.
UNOSOM 1 (UN Operations in Somalia) ble iverksatt tidlig i 1992 etter at en FN-overvåket, men skjør fredsavtale var inngått mellom partene. Men gjentatte plyndringer av nødhjelpsforsyningene og angrep på hjelpearbeidere, gjorde at FN appellerte om militær støtte for å beskytte hjelpeoperasjonene.
President Bush svarte på appellen med å sende rundt 20 000 soldater, og amerikanerne tok kommandoen i UNITAF-styrken (United Task Force, kodenavn Operation Restore Hope) der 21 land bidro med styrker. I mai 1993 ble UNITAF erstattet av den FN-ledede UNOSOM 2-styrken, og de fleste amerikanske soldatene ble sendt hjem.
Men borgerkrigen og hypervolden var på ingen måte over. I juni 1993 ble 24 pakistanske FN-soldater massakrert i et bakholdsangrep. FN mistenkte at Aidid sto bak angrepet. I kjølvannet av massakren iverksatte amerikanske styrker flere målrettede angrep for å ta Aidid.
De fredsbevarende styrkene var nå i krig med Aidid. Amerikanerne besluttet at Aidid og hans regime skulle knekkes, kalt Operation Gothic Serpent.
Filmen «Black Hawk Down» fra 2001 omhandler aksjonen 3. oktober 1993 der amerikanske spesialstyrker skulle arrestere flere sentrale medlemmer i Aidids opprørsgruppe inne i Mogadishu.
Det ble en katastrofe. For amerikanerens del ble det fatalt da to Black Hawk-helikoptre ble skutt ned. I alt 18 amerikanske soldater ble drept i den mislykkede aksjonen, døde soldater ble slept rundt i gatene og piloten Michael Durant ble tatt som gissel.
Les også: Black Hawk Down-piloten Michael Durant til Vi Menn: – Jeg regnet med en pinefull død
– Kineserne kjøpte metallet
– Det er dessverre ikke mulig å besøke området kjent som «Black Hawk Down». Minnesmerkene er borte. Kineserne kjøpte metallet. Bakara-markedet som ligger i nærheten, er kjent for å skjule Al-Shabaab-terrorister. De kan ha en forretning som fasade eller jobbe som bygningsarbeidere. Skulle vi stoppe i nærheten henretter de deg enkelt med en pistol, sier Yusuf.
Jeg skal ut på noe som må være verdens særeste citytour. Den skuddsikre bilen står klar. Eskorteteamet består av fire soldater bevæpnet med Kalasjnikov. Det slår meg: Jeg er hvit. Jeg er vantro, og det vil bli en avisartikkel av det dersom terroristene lykkes.
Men å angripe vårt sikkerhetsteam vil føre til store tap på Al-Shabaabs side. Å angripe hotellet vil kreve en tropp. Det er i grunnen enkel matematikk. Jeg er ikke et topp mål for Al-Shabaab. Regnestykket er på min side.
Skyggeregjeringen
Somalia har vært uten styrende regjering siden 1991. Det har riktignok vært en regjering, men den har ikke hatt kontroll i landet.
Vakuumet har Al-Shabaab fylt. Vestlige medier fokuserer ofte på sharia-lovgivningens grusomheter. Men for mange somaliere er de lovløse og anarkistiske tilstandene ved å ikke ha en fungerende stat verre enn kroppslige avstraffelser.
– Til venstre for oss så ligger de usikre områdene. Her har somaliske myndigheter liten eller ingen kontroll, forklarer Yusuf.
Han peker utover byen fra toppen av Safari Apartments. Det er vanlig at forretningsstanden velger å betale Al-Shabaab for sikkerhet. Terrororganisasjonen presser dem for penger eller skatt. Resultatet er at de ikke ønsker å betale somaliske myndigheter også.
Listen over hoteller og restauranter som er blitt angrepet er lang. Nekter du å betale, betyr det slutten for forretningen.
Det fortelles også at enkelte forretningsdrivende bruker Al-Shabaab for å kvitte seg med konkurrenter. Det er et diffust landskap hvor det er umulig å vite hva som egentlig foregår. Det er altså i praksis umulig å vite hvem som er Al-Shabaab. Fienden er usynlig.
– Her ligger henrettelsesplassen. To Al-Shabaab-terrorister ble skutt her i morges. De tjores til stolpene før soldatene skyter dem, sier Yusuf.
Fredsparken
Soldaten i kontrollposten reiser seg hurtig opp og peker med kalasjnikoven. Fingeren på avtrekkeren. Bilen bak oss har nærmet seg kontrollposten uten å ha fått klarering. Soldatene i eskorten min reagerer samtidig. Nå skjer det tenker jeg.
Fantasien produserer dramatiske krigsscener som kunne vært i en påkostet Hollywood-film. Men like plutselig som det startet, slutter det. Bilen rygger. Geværene senkes. Jeg trekker pusten med et hikst.
Det er ikke tillatt å krangle, rope, ta med håndgranater eller maskingevær i Fredsparken. En skuddsalve snatrer like i nærheten.
– Det er Mogadishu-musikk, kommenterer Yusuf.
– Så lenge det ikke fortsetter, er alt i orden! Det er ikke mange besøkende i parken så tidlig på dagen. Det er kanskje litt merkelig for deg å se voksne menn finne glede i å kjøre radiobil og å suse frem og tilbake i huskene på lekeplassen. Det er jo laget for barn. Men, du skjønner, vi hadde aldri dette da vi var barn. Det var krig i gaten da. Her forsøker vi å ta igjen det forsømte, sier Yusuf.
Fredsparken eller Beerta Nabadda som de lokale sier, var noe helt nytt da den ble åpnet i 2015. Et glimt av håp om normalitet i en verden av krig. Det varme velkomsten man får her er genuin, slikt kan bare oppleves på steder hvor det ikke finnes turister.
Ground zero
– Det var her lastebilbomben ble sprengt. Den hadde akkurat passert en kontrollpost og soldatene oppdaget at det ikke var en vanlig lastebil. Da de signaliserte at den skulle stoppe, gikk bomben av. Det var ikke meningen at den skulle sprenges her, ut fra dens kjøreretning å dømme var den på vei mot flyplassen, forteller Yusuf.
Sannsynlig mål var Utenriksdepartementet. Ødeleggelsene er fortsatt synlige. Yusuf peker på ruinene hvor blikkplatene ligger strødd.
Lastebilen eksploderte ved siden av en oljetankvogn 14 oktober 2017. Ødeleggelsene var massive. Somalierne kaller det sitt 11. september. Ingen vet det nøyaktige antallet drepte, men det overstiger i hvert fall 500. Ingen tok på seg skylden. Alt tyder på at Al-Shabaab stod bak, men at noe gikk galt.
Det er fullt med folk på plassen. Yusuf snakker i walkie-talkien. Bakholdsangrep på eskorter er ikke vanlig fordi man er i konstant bevegelse.
Men å bli sittende fast i køen kan være fatalt. Soldatene gir klare beskjeder til tuk-tuk sjåførene rundt oss. De slipper oss forbi. I Somalia er våpnene loven. Ingen ønsker å krangle med en kalasjnikov.
Det mislykkede staten
– Der lå parlamentet. På den andre siden lå nasjonalteateret.
Yusuf peker på ruinene av det som engang var den somaliske staten. Merkene etter krigshandlingene er overalt i gamlebyen. Vi tar et kort stopp ved minnesmerket over «Den ukjente soldats grav». Soldatene løper ut og sikrer området. Noen unge menn med automatvåpen sitter nedenfor minnesmerket.
– Photo? Dollars?
Så forsvinner de.
– Du kan kun ta bilder i den retningen. Det er et fengsel til høyre for oss.
Yusuf peker. Han virker nervøs.
– Det er best vi går nå.
Den største faren ved en slik bytur er snikskyttere. Det er ingen behagelig tanke, men det er en realitet: Det er mennesker i nærheten som ønsker å drepe eller kidnappe meg.
Tilbake i bilen. Det er få severdigheter i gamlebyen i tradisjonell forstand, men en kan se virkningen krigen har hatt på byen over alt. Mange bygninger er nesten totalt ødelagt, som det gamle parlamentet.
Khat on the beach
– Her, tygg litt khat! Hvordan føles det?
På Dolphin Hotel med utsikt over Lido stranden, sitter en gruppe karer med skarpladde våpen og tygger khat.
– Jeg føler meg som en løve! Svarer jeg.
– Vi er så glade for å se deg her. Du er ytterst velkommen.
Muhamud gir meg flere blader. Å tygge khat er definitivt en enkel vei til somaliernes tillit. Med et kick på kjøpet. Våkenheten kommer og energien tar seg opp.
Havet er blendende turkis og skyller inn over stranden. Solen skinner. Somalierne lar seg ikke stoppe av trusler om terror. Den fine dagen er til for å nytes. Det er et stort oppmøte av politi og soldater utenfor Beach View Hotel.
– Sjefen spiser lunsj, forteller en av betjentene.
Det er ikke akkurat ditt vanlige åsted for lunsjpauser. 22. januar 2016 ble Beach View Hotel angrepet av Al-Shabaab. Det startet med en bombe. Så stormet Al-Shabaab-terroristene hotellet og massakrerte alle gjester og ansatte, inklusive kvinner og barn. Ingen ble spart.
Lukten av rå fisk slår mot meg, og gulvet er sleipt av blod. På fiskemarkedet i Mogadishu får en et glimt av det daglige livet. Somaliere har lange tradisjoner som sjømenn og fiskere.
De beryktede piratene i Adenbukta oppstod som et resultat av mangelen på en stat. Fiskerne måtte bevæpne seg til forsvar mot kriminelle, men etter hvert begynte de også å kreve inn skatt fra skip som passerte. Det ble en gigantisk forretning som gav store inntekter til Al-Shabaab. Men nå er piratene forsvunnet.
På fiskemarkedet kutter Osman opp digre makrellstørjer.
– Jeg tjener 10 dollar om dagen. Det er den eneste arbeidet jeg kan, og pengene forsørger familien min, sier han.
Løp!
Solen går ned over byen, og lyden av maskingevær-salver blir mer regelmessig. Det er enklere å være snikskytter etter mørkets frembrudd.
– De bare trener, beroliger kelneren og anbefaler blekkspruten på menyen på Peace Hotel.
– Men hvis du hører en bombe eksplodere, etterfulgt av skuddsalver, så løp!
Fraråder reiser
Sikkerhetssituasjonen i Somalia, både i Mogadishu og i det meste av landet for øvrig, er svært krevende og høyst uforutsigbar.
De vestligstøttede myndighetene har drevet islamistene ut av de store byene, men de har i praksis lite kontroll over områdene. I Mogadishu og andre større byer i Somalia er særlig offentlige bygninger og hoteller attraktive mål.
– Improviserte sprengladninger, selvmordsbomber og bilbomber benyttes bl.a. i Mogadishu. Slike angrep skjer ofte i tett befolkede/trafikkerte områder og rammer sivile og andre som er på feil sted til feil tid, skriver UD. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til eller opphold i sørlige, sentrale og nordøstlige Somalia.
Ifølge norsk UD så har Al-Shabaab territoriell kontroll i flere områder i sørlige og sentrale Somalia. Klankonflikt, væpnet milits, organisert kriminalitet og bortføring preger også den vanskelige sikkerhetssituasjonen i landet.
22 000 fredsbevarende soldater (African Union Mission in Somalia (AMISOM)) utsendt fra Den Afrikanske Union i samarbeid med FN har ikke ført til nevneverdig sikkerhet og er erstattet av African Union Transition Mission in Somalia (ATMIS). Utlendingene bor bak tykke festningsmurer bevoktet av soldater og kan bare bevege seg i pansrede biler. Det er ingen suksesshistorie.
I januar 2023 opplyste Somalias visepresident at al-Shabaab for først gang hadde bedt om forhandlinger med regjeringen, ifølge FN Sambandet. Dette kan ses i sammenheng med at regjeringen gjennomførte en stor militær offensiv mot al-Shabaab høsten 2022, der islamistgruppen ble drevet ut av flere områder.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 07 2019
