– Ved siden av å la skjegget gro, er afghanske klær det smarteste trekket om en ønsker å holde seg i live i Kabul

– Her er bilde av din sjåfør og guide. De møter deg på flyplassen, de vil ikke ha med noe skilt.

David, min vert i Kabul, gir meg sikkerhetsinstruksjoner foran møtet med en av verdens farligste byer, Kabul. De fleste på flyet er afghanere, men her er også enkelte passasjerer med vestlig utseende.

Sannsynligvis soldater eller bistandsarbeidere. Afghanistan er et av verdens minst besøkte turistdestinasjoner, og grunnen er åpenbar. Nærmere 40 år med krig med Taliban som en av aktørene.

En liten folkemengde har samlet seg utenfor flyplassen. Jeg får fort øye på Madhi og Latif, guiden og sjåføren. De nikker til meg, og vi begynner å gå. Det hele må skje på en mest mulig diskret måte. Bilen, en Opel fra 80-tallet, har knust frontrute. Perfekt.

Det er ukentlige terrorangrep i Kabul, man kan minske risikoen på to måter. Den første er å låse seg inne bak høye murer, forflytte seg i pansret kjøretøy og være omgitt av væpnede vakter. Det skaper selvsagt mye oppmerksomhet. Hoteller og steder vestlige ofte befinner seg er ikke trygge.

Kamuflert

Jeg går motsatt vei: Ingen sikkerhet. Hold en lav profil, forsøk å gli inn. Mange er ikke klar over hvor etnisk mangfoldig Afghanistan er. Det finnes afghanere med blå øyne og lys hud.

Sirenene uler, biler bestykket med mitraljøse passerer. En helt normal kaotisk dag i Kabul, byen med de massive betongveggene. Soldater med fingeren på avtrekkeren, vrimlet av militære kjøretøy, endeløse køer, og ikke minst, forurensingen som henger lik giftig tåke over byen.

– Still deg opp mot veggen, så vi kan måle deg.

Skredderen Wasim trekker frem et målebånd. Han viser frem stoff av fremste kvalitet i blått, grått, brunt, hvitt og sort. Jeg velger sort.

– Kom tilbake i kveld så er de afghanske klærne dine ferdige. Ved siden av å la skjegget gro, er afghanske klær det smarteste trekket om en ønsker å holde seg i live i Kabul.

Les også: Her finner du flere reiseartikler av Ole Johan Moe

Dagdrømmer og blikk fra fortiden

Ute på gaten er den militære tilstedeværelsen massiv. «Åpne bagen! Slå på kameraet!» Soldaten sjekker at kameraet er ekte og ikke en bombe. Her i begynnelsen av den populære handlegaten Chicken Street, drepte en bombe drøyt hundre mennesker i januar 2018. Afghanerne er raske med å bygge opp igjen etter de mange terrorangrepene.

– Vet du hvor jøden har restaurant? Guiden min Madhi, spør forbipasserende. V

i er på leting etter den afghanske teppeselgeren og restauranteieren Zablon Simintov, også kjent som «den siste jøden» i Afghanistan. Restauranten hans er imidlertid blitt lagt ned. Etter at NATO trakk seg ut av Afghanistan i 2014, har sikkerhetssituasjonen blitt stadig verre.

– Vi har sluttet å gå på kino, forteller Madhi.

De stadige, underliggende farene har endret byen. Hvor den siste jøden i Afghanistan befinner seg, er det ingen på gaten som kan hjelpe oss med.

Finansiert av narko

I parken langs veien sitter noen slitne folk og røyker fra metallpiper. Det er selvsagt opium. Narkotika er forbudt i Afghanistan, men bruken er utbredt.

– Politiet har forsøkt å kaste dem vekk, men de samler seg i grupper og angriper politiet. Her kan de røyke fritt, forteller Madhi.

Og det er narkotika som holder krigen i Afghanistan gående. I Taliban-kontrollerte områder produseres det opium under beskyttelse av islamistene, og Taliban tar stadig mer kontroll over omsetningen og produksjonen. Afghanistans opiumshandel har en årlig omsetningsverdi på 60 milliarder dollar.

Opium er også svaret på hvorfor verdens ledende supermakt holder på å tape en krig i et av verdens fattigste land til tross for at de har brukt milliarder av dollar.

Fuglekvitter

Det er folksomt i Kabuls gamleby. Maten grilles i gatene, fra bodene selges krydder, tepper og bøker. Vandrer man gjennom dette livet og disse duftene, er det lett å glemme at man befinner seg i et land i krig. Det mest berømte området i gamlebyen er kvartalet Ka Faroshi fuglemarked.

– Afghanere har en lidenskap for fugler, forteller Madhi.

I gaten selges fugler i et mangfold av farger og størrelser. Fra kamphaner, brevduer til undulater for stua, afghanere har et nært forhold til sine fjærkledde venner.

Det var engang en bokhandler i Kabul

– Bokhandleren er ikke her lenger. Han har flyttet til Norge, forteller betjeningen.

Det er en massiv bokhandel over to etasjer. Shah H Book Co er i dag den største i Kabul, og samtidig et lite stykke norsk-
afghansk historie.

USA invaderte Afghanistan i oktober 2001 etter World Trade-angrepet 11. september. Sammen med Nordalliansen fikk de fort kontroll over byen.

Den da unge, norske journalisten Åsne Seierstad dekket krigen. Hun flyttet inn hos bokhandler og forfatter Shah Muhammad Rais. I tre måneder observerte hun familien bak lukkede dører, og iført burka.

Resultatet skulle bli en unik innsikt i afghansk familieliv, hvor det offentlige bildet av bokhandleren som en forsvarer av litteratur og kvinners rettigheter ble satt i kontrast mot en tyrann av et familieoverhode som undertrykte sine to koner.

Det ble den meste solgte sakprosa-boka i Norges historie. Hele 41 forskjellige språk ble den oversatt til, deriblant farsi.

Søkte asyl i trollenes land

For Shah og hans familie ble boken en skandale som angivelig brakte skam over familien og satte deres liv i fare.

På disken i bokhandelen ligger imidlertid Shahs egen bok og tilsvar «Det var en gang en bokhandler i Kabul». Rammen for boken er et eventyr hvor bokhandleren får besøk av to norske troll. Trollene ber bokhandleren fortelle sin side av historien.

Ifølge bokhandleren hadde Åsne Seierstad manglende forståelse for afghansk kultur og gikk utover hva hun hadde grunnlag for i sine beskrivelser av hans andre kones tanker og følelser.

I Oslo tingrett ble hustruen tilkjent erstatning, men dommen ble anket og bokhandleren tapte både i lagmannsretten og høyesterett.

Bokhandelen lever i beste velgående. Men Shah er borte. Han søkte om asyl i trollenes land, Norge.

Inn i løvens dal

Politimannen vinker oss forbi. Vi har forlatt Kabul tidlig for å unngå morgenrushet. Dersom en skal ta en dagstur til Pansjirdalen, bør en starte tidlig. Veien er relativt trygg på dagtid, men dersom en skulle bli forsinket, kan en få store problemer.

På dagtid er det regjeringshæren som kontrollerer strekningen, men om natten setter Taliban opp sine egne veisperringer.

Skulle de finne en utlending i baksetet, vil utfallet ikke bli spesielt hyggelig.

Vi satser på at vi slipper forsinkelser eller motorstopp. Tettsted etter tettsted. Kvinner i blå burkaer, boder som selger brød og nyslaktet kjøtt. Menn med langt skjegg.

I landsbyene er det tradisjonenes Afghanistan som lever. Skulle jeg gå ut å fotografere, kan det imidlertid skape uønsket oppmerksomhet. Det er best at ingen vet jeg er her.

Og det er ingen som legger merke til en nordmann i baksetet på en afghansk taxi. Fjellene blir brattere. Så ligger Pansjirdalen foran oss.

– Dokumenter? Pass? Politimannen smiler vennlig og ser inn i bilen.

Folket i Pansjirdalen er alle etniske tadsjikere, og det er blant de stedene som mest aktivt støtter myndighetene. Det har gjort dalen til et av de tryggeste stedene for utlendinger i et ellers konfliktfylt land. Ved kontrollposten henger massive portretter av heltene som kjempet mot Sovjetunionen.

– Velkommen! En gruppe eldre menn med skjegg håndhilser og tar seg til hjertet for å vise respekt.

– Det er hyggelig å se utlendinger her. Hvor er du fra? Alim Jan smiler.

– Norge er våre venner. Du er veldig velkommen her til den historiske dalen. Klart du kan ta bilder. Mennene poserer gladelig.

– Det var her Sovjetunionen ble nedkjempet og jeg var en del av det, forteller Mohammed.

– Du var ingen mujahedin, sier Alim Jan.

Mennene starter å diskutere på hvilken måte de deltok. Det ville vært spennende å funnet noen gjenlevende mujahedinkrigere i dalen, men til tross for mennenes støtte til dem, tilhørte de nok ikke selv de beryktede krigerne.

– Kom dere vekk. Vi hater utlendinger!

– Velkommen! En ny gruppe eldre menn hilser vennlig.

– Har noen av dere vært mujahedin? spør vi. Mennenes uttrykk skifter fra vennlig til fiendtlig.

– Kom dere vekk. Vi hater utlendinger! Nysgjerrige mennesker samler seg. Det er i situasjoner som dette at Afghanistan kan bli virkelig farlig. Ingenting er farligere enn en afghansk lynsjemobb, men i Pansjirdalen går det sjeldent ut av kontroll.

– Bare gå rolig vekk, og ikke se deg tilbake, sier Madhi.

– Det er sannsynligvis en språklig misforståelse. Mujahedin var betegnelsen anvendt om krigerne i dalen som bekjempet Sovjetunionen, men i dag benytter Taliban seg av den samme betegnelse. Vi beskyldte dem for å være Taliban.

«Løven av Panjshir»

Langs veien står sovjetiske stridsvogner og ruster. Det er mange grunner til at unionen kollapset, en av de viktigste er nederlaget i krigen i Afghanistan (1979-1989). Det var her han kom fra, Ahmed Shah Massoud, «Løven av Panjshir», mujahedinen som ledet Nord-alliansen til seier over kommunistene. Veien svinger oppover fjellet til vi ankommer Massouds gravplass. I dag er han nasjonalhelt.

– Han var annerledes enn de andre krigsherrene, forteller Madhi.

– Demokrati ble innført der hvor han styrte. Han ønsket å frigjøre oss. Hverken Sovjetunionen eller Taliban klarte å innta dalen som er omgitt av høye fjell, sier Madhi.

Men den 9. September 2001 ble han drept av to selvmordsbombere fra al-Qaeda som utga seg for å være journalister. Men hans arv, drømmen om et fritt Afghanistan, lever videre.

Shortcut to heaven!

«Assalam malekum!» Imamen Aghan Saheb ved sjiamuslimenes helligdom Karte Sakhi hilser oss velkommen.

– Dere trenger tillatelse for å fotografere. Verten min David viser frem sine droneopptak fra området og tilbyr å lage en kopi.

– Føl dere frie til å fotografere og filme, smiler imamen vennlig.

Nysgjerrig ungdom samler seg rundt David som styrer dronen til tross for at sikkerhetsvaktene forsøker å stoppe ham. Karte Sakhi- helligdommen er blitt utsatt for flere selvmordsangrep. Det er den islamske staten (IS) som har stått bak angrepene mot hazarafolket.

Hazarar dro til Syria og kjempet for Assad mot IS. Til gjengjeld utfører IS hevnangrep mot denne delen av befolkningen, særlig mot sivile, kvinner og barn. Det er nettopp slike ansamlinger som den som har flokket seg rundt David, som er ideelle for en selvmordsbomber.

Jeg ser meg urolig rundt i menneskehavet. Noen smiler tilbake, andre er opptatt av å se på dronen høyt over oss.

Solen stiger over fjellet. Det er kjølig, og forurensningen ligger som tåke over byen. Vinter i Kabul.

Våren kommer

Om natten er det minusgrader. Innbyggerne fyrer med billig kull, og luften er disig. Den utløser harking og hostekuler. Det minner meg om tiden da jeg røkte. Det farligste i Kabul er ikke Taliban eller IS, men den kaotiske trafikken og all forurensningen.

På fjelltoppene rundt Kabul har snøen lagt seg, og det er kaldt i luften. Trump har meldt at USA skal trekke ut halvparten av sine 14 000 soldater i landet. Det er også innledet fredssamtaler med Taliban.

Det er imidlertid lite som minner om fred i det krigsherjede landet. En møbelbutikk vis-à-vis den tyske ambassaden er fortsatt totalt ødelagt etter lastebilbomben som gikk av 31. mai 2017 og drepte mer enn 150 mennesker.

– Det er fortsatt for ferskt til at vi kan ta bilder her, forteller Madhi da jeg tar opp kameraet.

Vi er inne i «the green zone», det som skulle være den sikre sonen i Kabul, forbeholdt offentlige bygninger, ambassader og utlendinger. I dag er det området hvor bombene sprenges hyppigst. Utlendinger er blitt et sjeldent syn.

Ingen steder i Kabul kan anses som helt trygge. Om noen måneder slipper kulden og mørket og gir plass for våren. Da starter Taliban våroffensiven og kaster landet ut i et annet mørke.

Verdt å vite:

USA og andre NATO-land, deriblant Norge, hadde militære styrker i Afghanistan i 20 år. President Joe Biden erklærte i 2021 at amerikanske militærstyrker skulle være ute av Afghanistan innen 11. september samme år. Det resulterte i at Taliban i løpet av kort tid tok makten i Afghanistan nærmest uten å løsne skudd.

Denne reportasjen er fra 2019. Utenriksdepartementet fraråder alle reiser til Afghanistan. Nordmenn som befinner seg i Afghanistan oppfordres til å forlate landet.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 05 2019

Avvæpnet selvmordsbomber

En rød pose plastpose fylt med eksplosiver kastes i luften på den folksomme busstasjonen. Kun de norske soldatene vet om faren passasjerene befinner seg i