Derfor går drømmene om OL-rikdom alltid i knas
– Snart har ingen råd til å brenne penger på OL-ilden
Noen kaller det galskap. Andre kaller det gigantomani, pampefest og det rene idioti. Nå viser forskning at den internasjonale olympiske bevegelsen er i ferd med å begå et grandiost selvmord.
Fiendskapet er det eneste som fortsatt lever mellom to grupper mennesker i Tromsø og i Oslo-området. De hadde en gang hver sin drøm om å arrangere Olympiske leker. For 12 år siden sa Stortinget nei til å ta regningen for et OL-eventyr i Tromsø. For seks år siden led Oslo samme skjebne.
Minnene fra OL på Lillehammer sitter fortsatt i. Snødekte trær, publikumsfest, medaljer, tv-bilder av rever. For ikke å snakke om «OL-floka».
Men nye OL-floker brer om seg og truer med å ta knekken på festen:
– For en by eller et land å påta seg å arrangere De olympiske leker er å påta seg et av de dyreste og økonomisk risikable megaprosjekter som finnes i verden, sier den danske Oxford-professoren Bent Flyvbjerg.
Han team av internasjonale akademikere har studert hvorfor OL uten unntak blir et økonomisk mareritt for arrangørene, og hvorfor kostnadsrammene alltid sprekker. Nylig la de frem enda en rapport som er knusende i sin dom over den internasjonale olympiske komité IOC og deres evne til å skape bærekraftige leker.
– Vår konklusjon er at byer totalt bør unngå å være vertskap for lekene, sier Flyvbjerg og hans kolleger.
Les også: (+) Torkild gjorde stor karriere i USA – men suksessen hadde en mørk bakside
Fra rus til overdose
OL-rusen er i ferd med å gå over i dødelig økonomisk overdose. Lekene slik IOC vil ha dem er blitt så dyre at snart har ingen råd til å arrangere dem, mener Oxford-forskerne. De slår fast at det ikke finnes andre prosjekter av denne størrelsen som sprenger de opprinnelige budsjettene på samme måte som et OL. Dessuten blir hvert eneste OL-arrangement rammet av overskridelser – praktisk talt uten unntak.
Ikke overraskende har den internasjonale olympiske komité (IOC) reagert sterkt på påstandene fra forskerteamet (se undersak). IOCs leder Thomas Bach mener forskerne blander fakta og at de aldri har bedt om å få se IOCs egne tall.
– Vi har vært så heldige å få relevante data direkte fra vertsbyene og -landene, altså fra dem som er nærmest, noe som gjør dataene mer pålitelige, sier professor Flyvbjerg i et åpent brev til IOC-presidenten.
Vi Menn har forsøkt å få snakke direkte med Flyvbjerg om rapporten, men han har ikke besvart våre henvendelser.
Les også: «Boplassen ved verdens ende» ble forlatt for å dø
Utsatt mareritt
Sist sommer satte koronapandemien en stopper for 2020-lekene i Tokyo. I første omgang er lekene utsatt til i år. Allerede ved utsettelsen var regningen tredoblet fra de 7,3 milliarder dollar som budsjettet lød på da Tokyo fikk lekene i 2013. Ifølge japanske medier var regningen kommet opp i 26–28 milliarder dollar, over 250 milliarder norske kroner.
I dette tallet ligger store beløp til utbedring og nybygging av infrastruktur i og rundt hovedstaden. Det er utgifter som ikke direkte er knyttet til OL, men som likevel faller på japanske myndigheter. Hva lekene totalt vil koste når alle utgiftene utsettelsen fører med seg plusses på, er en annen skål. IOC hevder at tallene Flyvbjerg og hans team opererer med på langt nær er korrekte.
Så spørs det om det i det hele tatt blir OL i Tokyo.
Slett ikke alle er sikre på det. Men å utsette lekene enda et år vil neppe la seg gjøre. Det mener i alle fall Dick Pound, det lengstsittende medlemmet av IOC.
− Har ikke spurt oss
Den internasjonale olympiske komité mener kritikken fra forskerne bommer.
– Vi kan ikke se at det tallmaterialet de hevder å bygge på er kvalitetssikret på noen som helst måte. De har blant annet overhodet ikke etterspurt informasjon fra IOC før de presenterte sin rapport, sier Kristin Kloster Aasen til Vi Menn.
Hun er IOC-medlem i Norge og leder for komiteen som skal vurdere kandidater til fremtidige olympiske sommerleker.
IOC hevder at kritikken fra forskerne bommer kraftig fordi de «blander epler og pærer,» altså at de legger sammen tall som gir et unyansert bilde og som ikke kan legges sammen.
– De legger altså rene arrangementsutgifter sammen med landenes utgifter til alle slags infrastrukturtiltak. De hevder også at utgiftene til infrastruktur må avskrives over den perioden lekene varer, to til fire uker. Det er en krevende forutsetning, hevder Kloster Aasen.
– Vi vet at 2021 er vår siste sjanse. Jeg synes ikke det er riktig at Japan skal måtte holde ballen i lufta lenger enn til sommeren. Men hvis det er sikkert for utøverne å reise, vil vi ikke spare på noen anstrengelser for å få avviklet lekene, sier canadieren til BBC.
Uansett: Å utsette et så enormt arrangement med ett år, øker utgiftene for de japanske arrangørene enormt.
Les også: (+) Da Tom fylte syv år, fikk han en helt spesiell gave av morfar – 50 år senere åpnet han den
Nedskalert
– Du kan ikke ha 3000–5000 funksjonærer gående på ubestemt tid. Og du kan ikke forandre hele kalenderen for hele sportsverdenen hvert år, sier IOC-president Thomas Bach.
Det er allerede klart at lekene i Japan vil bli nedskalert, både når det gjelder antall deltagere, storslåtte seremonier, fyrverkeri og annen underholdning, antall tilskuere på de ulike arenaene og tallet på gratisbilletter for VIP-er og andre.
Likevel tyder det meste på at lekene – om de blir arrangert – vil bli de dyreste sommerlekene i historien.
Det overrasker ikke forskerne i Oxford.
Kjempesprekker i kø
– Våre undersøkelser viser at samtlige olympiske leker har sprengt de opprinnelige budsjettene. I gjennomsnitt er de blitt 172 prosent dyrere. Det kan ut fra våre funn virke som at «bordet fanger» slik at viljen til å godta overskridelsene nærmest er uendelig, sier Flyvbjerg i sin rapport.
I 1972 avbrøt Denver forberedelsene til å arrangere OL i 1976 på av eksploderende kostnader, og lekene ble flyttet til Innsbruck i Østerrike. Siden den gang har ingen arrangører trukket i nødbremsen selv om økonomien har løpt løpsk.
Noen har lært
- I Tyskland hadde man planer og penger, men lysten til å bruke dem på et nytt OL i München og Garmisch-Partenkirchen hadde tyskerne ikke. Og slik har det stadig oftere blitt rundt i verden.
- Det er snart bare svenskene i den vestlige verden som er villige til å bruke penger på å arrangere vinter-OL. Men da de prøvde å kutte i pengebruken, var det «nei takk» fra IOC.
- For å gjøre fremtidige OL-arrangementer rimeligere har det vært fremsatt tanker om å gå over til noen faste arrangørsteder eller arrangere to leker etter hverandre på samme sted. Det vil redusere investeringene i anlegg og øke gjenbruken.
- IOC har dessuten gått bort fra de svært omfattende og kostbare søknadsprosessene som kunne koste flere hundre millioner. De har også fjernet regelen om at det må gå syv år fra tildeling til lekene arrangeres.
– Olympiske leker er et megaprosjekt ulikt alt annet. Vertsbyene har ingen mulighet til å gå tilbake på sin beslutning, de har ingen mulighet til å kontrollere kostnadene ved å endre opplegget for, eller omfanget av lekene. Og de er juridisk forpliktet til å dekke alle utgifter, påpeker Flyvbjerg.
− IOC, derimot, pådrar seg ingen ekstra kostnader, uansett hvor store overskridelsene blir.
Etter lekene i Beijing, der utgiftene endte så vidt over det budsjetterte, var det mange OL-tilhengere som mente og trodde at kostnadsoverskridelser nå var en del av fortiden. Slik er det ikke, mener professoren.
Flyvbjergs gruppe hevder også at deres data dokumenterer at utgiftene for å være vertskap for OL øker hele tiden; at kostnadene nå konsekvent ender på tosifrede milliardbeløp i dollar. IOCs «Agenda 2020»-prosjekt hevder at de har identifisert muligheter for kostnadsreduksjoner på 1–2 milliarder dollar.
– Våre beregninger viser at det knapt er mer enn en dråpe i havet, hevder forskerne.
Godtar avstander
Det norske IOC-medlemmet Kristin Kloster Aasen viser til at man har gått bort fra kravet om at alle øvelsene skal finne sted innenfor et begrenset geografisk område, noe som ofte gjør arrangementet dyrere.
– I dag kan alle som ønsker å arrangere leker komme til oss for å diskutere et OL som passer med deres tanker og mål. Et hovedpoeng er at man må bruke det man har, selv om anleggene ligger spredt på ulike steder, sier Kloster Aasen.
Hun sier potensielle søkere får anledning til å fortelle hvordan de mener et arrangement kan passe deres forutsetninger og strategier for infrastruktur og utvikling på idrettsområdet.
− Man skal altså ikke planlegge kostbar infrastruktur med OL som katalysator, sier IOC-toppen.
Vinterlekene i 2026 skal for eksempel arrangeres flere steder i Italia; i Milano, Cortina og Livigno. Og da Sverige søkte (tapte mot Italia) var planen å arrangere både i Stockholm, Falun og Åre.
− Det er ganske lang avstand mellom disse stedene, fremholder Kloster Aasen.
Hun viser også til at det i lekene fremover blir bygget svært få nye anlegg. I Paris 2024 vil 95 prosent være eksisterende og kun et fåtall være midlertidige anlegg.
Kun en med overskudd
– IOC skal ikke tre et ferdig konsept ned over hodene på eventuelle arrangører. Alle kan kan snakke uforpliktende med oss, og de vil få råd og innspill. Det er en dialogbasert prosess – som kan vare så lenge som interessentene ønsker, sier Kristin Kloster Aasen.
Det er så langt bestemt at vinterlekene i 2022 skal gå i Beijing, mens sommerlekene i 2024 arrangeres i Paris og i 2028 i Los Angeles. IOC arbeider nå med å finne frem til arrangørland for sommerlekene i 2032. Qatar omtales av mange som favoritt, men det er også utfordrere. Land som India, Australia, og Nord- og Sør-Korea sammen, har vært nevnt.
– Det er god interesse for lekene i -32. Jeg både tror og håper at det vil fortsette. Men det er jo også utfordringer som alle må ta inn over seg. Klima- og miljøendringene, for eksempel. Vi må ha snø for å arrangere vinterlekene og det kan ikke bli for varmt når sommer-OL skal avvikles. Men jeg føler meg trygg på at vi skal finne gode løsninger, sier det norske IOC-medlemmet.
Dyrt blir det nok uansett.
Så langt er det bare lekene i Los Angeles i 1984 som har gått med overskudd, mens Sotsji i Russland holder den tvilsomme rekorden for de dyreste olympiske lekene noensinne – ikke minst takket være omfattende korrupsjon og annen kriminalitet knyttet til utbygging og gjennomføring av lekene.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 01 2021
