Reddet datteren Oline fra rovfuglens klør
Tonje hørte et skrik. Da hun snudde seg, fikk hun sjokk
Skrikene fra ett år gamle Oline spredte seg da en kongeørn plutselig forsøkte å ta henne. Mamma Tonje gjorde alt som sto i sin makt for at rovfuglen ikke skulle lette med datteren.
Svorkmo, lørdag 20. september 2024: Tonje Jakobsen (33) hadde vært på låven og lekt sammen med de tre barna Olav (11), Anna (9) og Oline (1).
Da de gikk over gårdsplassen, på vei til huset, kom det en diger ørn stupende ned på tunet.
Tonje hørte et skrik, og da hun snudde seg, så hun at ørnen hadde satt klørne i hodet til yngstedatteren.
− Jeg fikk sjokk, og alt skjedde så raskt. Jeg handlet egentlig uten å tenke, men det første som slo meg, var at den ørnen skal ikke få lette med Oline, sier Tonje.
Hun hadde sett en del naturprogrammer på TV, og visste at en ørn kan få med seg både kalver og andre dyr som er omtrent like store som Oline. Så Tonje satte seg på datterens ben så ikke ørnen skulle fly av gårde med henne.
I tillegg tok hun et fast grep om ørnens klør for å dra dem ut av datterens hode. Men jo mer hun kjempet, desto lenger inn gikk klørne. Det ble en desperat kamp på liv og død.
til at lillesøster Oline ble angrepet, og at moren måtte kjempe mot ørnen. Foto: Cathrine Dillner Hagen
Enorme klør
De to storesøsknene ble vitner til dramaet. Anna ble stående og hyle på trappa, mens Olav kom springende med en stor stein til Tonje, før han sprang inn og ringte 113 etter at moren ropte det til ham.
− Det var så stygt, og det var så mye blod. Jeg ante ikke hvordan dette kom til å gå, men skjønte at det var svært alvorlig. Jeg var helt desperat etter å redde Oline.
Klørne til ørnen var enorme. Tonje hadde hele hånda rundt en klo, og den var dypt inn i datterens hode.
Denne høsten ble det registrert flere kongeørnangrep på mennesker. Ekspert Alv Ottar Folkestad i naturvernorganisasjon Birdlife sier til NRK at dette er svært uvanlig.
Ifølge Folkestad kan ørnen være redd om man kommer for nær den ute i naturen, men at et barn angripes blant flere mennesker på en gårdsplass, er veldig rart.
Kongeørnen er Norges nest største rovfugl etter havørn og er en fugleart som hører til haukefamilien. Kan bli mellom 80–93 centimeter lang og har et vingespenn på mellom 2–2,2 meter
− Det var kaotisk og mye blod, det var vanskelig og få oversikt over hvor klørne var gått inn, og jeg selv trodde at «nå dør hun» da jeg ikke fikk klørne ut av hodet hennes. Jeg torde ikke å dra i fuglen, for jeg var redd for å skade Oline enda mer. Men jeg merket at jeg ikke klarte å få ut klørne, og situasjonen ble verre og verre. Jeg skjønte jo hva som ville skje om jeg ikke klarte å gjøre noe, sier Tonje beveget.
I ren affekt grep Tonje tak i halsen på ørnen og brettet den tilbake slik at den enten mistet pusten, eller slapp klørne av panikk. Ørnen lagde noen stygge lyder, før den løsnet grepet den hadde på Oline.
− Dette var noe jeg gjorde i panikk, sier hun.
Jaget ørnen
Tonje grep tak i Oline og løp inn i huset med henne. Naboen hadde hørt skriking, og da han kom for å hjelpe, satt ørnen der fremdeles. Naboen prøvde å slå den med en planke, men da ble ørnen mer aggressiv og gikk til angrep. Til slutt fikk naboen jaget ørnen opp i en steinrøys.
Samboeren Ole Marius Vormedal (32) er anleggsarbeider og var på jobb da dramaet skjedde. Tonje fikk ringt og varslet ham om den forferdelige hendelsen. Han satte seg i bilen, og han ankom hjemmet etter ti minutter, like før ambulansen ankom. Da Ole Marius gikk ut av bilen, ble han også angrepet av ørnen. Ikke lenge etter kom viltnemnda og avlivet den.
− Det var en kaotisk og trist opplevelse. Det var vondt å se at Oline var skadet og at de to eldste barna var i sjokk. Jeg fikk tatt hånd om dem da jeg kom hjem, men jeg følte meg jo hjelpeløs da jeg ikke var hjemme og kunne hjelpe familien, sier han.
Ambulansen hentet Oline og Tonje, og etter et opphold på legevakta ble de sendt til St. Olavs hospital i Trondheim. Der ble Oline lagt i narkose, så legene fikk undersøkt skadene, og det ble sydd noen sting i bakhodet.
Traumatisk opplevelse
Foreldrene er takknemlige for at ikke ettåringen fikk alvorlige skader. Mange har omtalt Tonje som en heltinne, som reddet datteren fra ørnens klør. Selv ser hun ikke på det på den måten.
− Jeg var livredd for å miste Oline, så jeg hadde ikke noe valg. Mange sier jeg er modig, men jeg tenker at alle foreldre ville gjort det samme for å redde barnet sitt. Jeg så hvor galt det kunne gå, og jeg var full av adrenalin. Når du tenker at ungen din holder på å dø, blir du sterk. Men jeg hadde ikke sjanse mot ørnens klør. En forsker jeg snakket med etter hendelsen, sa at ørnens klo er ti ganger sterkere enn menneskets klype, så jeg hadde virkelig ikke en sjanse.
Har mareritt
For Tonje var det en svært traumatisk opplevelse. Hun trodde hun kom til å miste lille Oline.
− Jeg sliter en del med mareritt, og ekle tanker og bilder dukker opp i hodet. Samtidig har jeg fått god hjelp og prøver å ta hverdagen tilbake, forteller hun.
En måneds tid etter ørneangrepet er Tonje fremdeles ikke tilbake i jobb, og Oline er ikke i barnehagen. De to eldste barna kjenner på en del uro ved leggetid. For dem var hendelsen svært skremmende, og de var veldig redd for lillesøsteren da moren prøvde å få løs ørnen fra hodet hennes.
Anna synes det har vært vanskelig å være utendørs etter angrepet på gårdsplassen. Storebror ser også ofte opp i luften når han går ut døren, og han synes det kan være vanskelig å gå ut. Oline har en del mareritt på natten, og foreldrene merker at adferden hennes har endret seg.
− Hun har begynt å bite, slå og kaste ting. Barnepsykologen sier at det er normalt at så små barn reagerer på den måten. Oline har vært gjennom et traume, og hun klarer ikke å uttrykke seg med ord.
For Tonje er det fremdeles surrealistisk at noe så dramatisk har skjedd, rett utenfor deres eget hjem.
− Det var et stort sjokk, og grusomt at søsknene ble vitne til at lillesøsteren ble angrepet. De sto der hjelpeløse på sidelinja og trodde lillesøsteren kom til å dø. Det er forferdelig å tenke på.
