Nordmenn i Amazonas
Dypt inne i Amazonas' jungel finnes et strandeldorado av de sjeldne. Og en liten, norsk koloni
Disse strendene er tilsynelatende endeløse. Og de blir aldri fulle av turister. Se bildene.

Verdens største regnskog. Et enormt område av fuktig, myggbefengt jungel. Giftige slanger, malaria, denguefeber, og glupsk piraja. «Rätsel der
Urwaldhölle», kalte han boken sin, den tyske zoologen og geografen Otto Schulz-Kampfhenkel, som på 30-tallet dro på ekspedisjon til Amazonas, sponset av Nazi-Tyskland. «Det grønne helvete», het boken på norsk.
Les også: «Dødens hotell» ble et spøkelseshus
Hengekøye i vannet
Vel, jeg nipper til en kald cola, går barbent i myk, finkornet sand. Det eneste som kanskje plager meg her i «det grønne helvete», er at sola steker hardt på vinterblek hud. Men det finnes en kur mot det.
– Lei en hengekøye i vannet, smiler brasilianeren Roberto. Han ligger og dupper i en hammock halvveis dekket av vann. I hånden har han en kald øl.
For Alter do Chao, som faktisk ligger i hjertet av «det grønne helvete», har ingenting med helvete å gjøre – snarere tvert imot.


Kåret til Brasils fineste
På kartet kan man bli forledet til å tro at Alter do Chao er en isolert jungelby. Et sted bare de med eventyrlyst og myggspray drar til – som meg. Selv forventet jeg å finne liten, primitiv landsby. Isteden ble jeg møtt av et sted med en atmosfære jeg trodde bare fantes på Mauritius og slike steder.
Strendene her er faktisk kåret til Brasils fineste av avisen The Guardian. De slår til og med verdensberømte Copacabana. Men det er faktisk ikke så merkelig. For området har rundt førti mil med sandstrender, som skapt for hvilken som helst forlokkende og glanset turistbrosjyre. Selv om det er ferskvann, og et sted hvor det i teorien kan være både kaimaner, anakondaer og piraja, er dette akkurat så eksotisk og ufarlig som det ser ut ved første øyekast.
Les også: I glansdagene var det Europas mest moderne anlegg – nå vil ingen bade her
Området ble «oppdaget» for noen tiår siden, antagelig av en smarting som skjønte at dette kunne være et attraktivt sted for innbyggerne i den langt større byen Santarem, rundt tre mil unna. Til Alter do Chao kunne de komme og nyte strandliv og fest i helgene. Og slik vokste den lille, underlige byen frem. Den er enormt populær blant brasilianere som bor i det nordlige Brasil. Men ifølge min kjentmann Pedro, blir stedet aldri overbefolket av turister. Årsaken er at stedet fortsatt er litt «hemmelig».


Norsk koloni
Nordmenn flest assosierer nok Brasil med store fotballnavn, Pele, Garrincha, Zico, Ronaldo, Ronaldinho, Kaká og Neymar, sambafotball, karneval i Rio, hedonisme, Copacabana og Ipanema, Sukkertoppen og Kristusstatuen på Corcovado. Få tenker på Amazonasjungelen. Eller?
– Jeg var her første gang i 2004 og oppdaget et sted så vakkert og idyllisk at jeg likeså godt flyttet hit, ler Frank Foldin fra Drammen. Nå har den brunbarkede drammenseren bodd i Alter do Chao i ti år. Med utsikt til Amazonasjungelen og eleven Tapajos har han bygget hus og hjem.
– Du kan få kjøpt tomt med flott beliggenhet, reist et hus med innlagt vann, strøm og alt du trenger, og likevel ikke komme over 500 000 kroner, forteller Frank, og legger til:
– Og da synes de lokale at du har betalt for mye.


I et eventyr
Frank snakker portugisisk og kjenner landet godt, noe som også er nødvendig. Ikke bare fordi han bor her. Han har Amazonas som levebrød, og har spesialisert seg på opplevelsesreiser inn i jungelen med motorsykler, kajakk og firehjulsdrevne biler. Og Frank, som er en tidligere konkurransepadler, har saumfart mye av jungelområdene både rundt Alter do Chao og dypere inn i jungelen. Han forteller om ukjente hulemalerier, bortgjemte indianerstammer og padleturer opp smale elver omringet av uberørt regnskog.
– Jeg befinner meg midt i eventyret, mener Frank.


Ingen A4-tilværelse, takk!
Han er ikke eneste nordmann i paradiset.
– Det bor vekselvis ti til tolv nordmenn her, innrømmer han og nikker mot ekteparet Tove og Trygve.
– Jeg har jobbet 43 år i reiselivsbransjen, forteller Tove Friberg Mikkelsen fra Mjøndalen. Det var hun som fikset billetter til Frank da han dro ut på sine eventyr, og har derfor kjent ham i mange år. I 2012 fikk Frank «overtalt» henne og mannen til å besøke Alter do Chao for første gang.
– Vi ble frelst, innrømmer Tove. I 2018 kjøpte hun og ektemannen Trygve tomt her. Og nå skal de bygge.
– Vi har ikke noe til overs for en A4-pensjonisttilværelse. Vi trenger eventyr, medgir hun og peker på en skinnende ny MC av adventure-typen.


Baker selv
Plutselig aner jeg en lukt som ikke helt passer med omgivelsene. Det lukter fersk brød.
Jeg var her første gang tilbake i 2004 og oppdaget et sted så vakkert og idyllisk at jeg likså godt flyttet hit.
– Det er mye bra med Norge, og en ting som er vanskelig å finne her i Brasil, er gode brød, så de baker jeg selv, forteller Trygve og setter seg tilbake i skyggen for å kjøle seg ned.
– Vi lever et enkelt liv, medgir nordmennene, og innrømmer at de ikke savner Norge. Og det skyldes ikke bare vinteren.
– Det er som om pandemien ikke finnes her. Livet går sin vante gang. Alle restriksjonene som finnes i Norge, eksisterer ikke her, medgir de.


Risikofylt reise
Temaet har ligget som en elefant i rommet. For Brasil er ekstremt hardt rammet. Rundt 220 000 mennesker er døde som følge av koronaviruset. Nærmere syv millioner er smittet. Presidenten i landet, Jair Bolsonaro, har omtalt covid-19 som, «et medieskapt virus fra en presse uten karakter», men har selv vært smittet. Men for kort tid siden uttalte representanter for den brasilianske regjeringen at Brasil skal bli best på vaksinering. Hele befolkningen skal være vaksinert i løpet av året, har regjeringen lovet.
Les også: 20 utrolige, forlatte steder


Få smittetilfeller
Å reise til Brasil nå innebærer at risikoen for å bli smittet er stor, særlig på flyplasser og andre knutepunkter i de større byene. Helsesystemet er i knestående, og blir du alvorlig syk, er det høyst uklart hvor mye hjelp du kan regne med.
– Vi har hatt veldig få smittetilfeller her, hevder Pedro.

Tid for siesta
Selv bruker han alltid maske når han snakker med turister, særlig brasilianske turister.
– Du vet, vi har store områder, og strendene våre er lange og tomme. Du kan finne din egen strand og være helt i fred for folk, påpeker han og kikker på sola som nærmer seg senit.
– Tid for siesta, gringo. Det får du ikke korona av.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 06 2021