Mistet aldri håpet
Nina fant drømmemannen etter to ekteskap: – Det livslange ekteskapet er ikke for alle
Etter to ekteskap, fant Nina Tangvik sin bauta: – Jeg har flere ganger tenkt at «nå tåler han meg ikke lenger, nå forlater han meg».
– Jeg tror det handler mye om at du forandrer deg gjennom hele livet, og at man med alderen blir bedre kjent med seg selv og vet hva man trenger, sier Nina Tangvik (53), som er kvinnen bak bloggen «Nina uten filter».
Drømmen om den livslange og store kjærligheten finnes hos de aller fleste, men det er ikke alle som får oppleve den. Mange opplever samlivsbrudd, men gir ikke opp drømmen om tosomheten.
For Nina gjelder ordtaket «alle gode ting er tre». Hun er nå gift for tredje gang, med Bård, og føler endelig at hun har funnet en hun kan dele alt med.
– Begge mine eksmenn er flotte på hver sin måte, og jeg er så takknemlig for det vi hadde sammen og de barna som kom ut av de forholdene. Men jeg er også veldig takknemlig og glad for at jeg var fri til å møte Bård og gå inn i dette kjærlighetsforholdet, som føles så riktig for meg, sier Nina.
Savnet etter «den ene»
Da Nina var ung og forelsket, så hun for seg hele fremtiden med den hun var forelsket i. Hun gikk inn i forholdet med hele seg, mest fordi hun likte tanken på tosomheten.
Nina beskriver barndommen sin som veldig fin. Men hun husker også at familiedynamikken var preget av storesøsteren hennes, som hadde Downs syndrom. Hun hadde også en storebror, men han var enda eldre og ikke en naturlig lekekamerat. Så hun husker at hun noen ganger
følte seg overlatt til seg selv og ble fort selvstendig.
– Jeg vet ikke hvorfor jeg alltid har drømt om tosomheten, men det bunner kanskje i denne følelsen. At jeg savnet å ha en som sto meg nær. Det å ha den ene personen å dele hverdagen med, en å ha tillit til, som alltid var der, sier hun
Hun drømte aldri om barn og familie da hun var så ung, men heller om den store og romantiske kjærligheten til en mann. Det å ha en bestevenn og kjæreste.
– Men allerede da jeg var 22 år, fikk jeg mitt første barn, og den andre kom da jeg var 25 år. Jeg hadde vært kjæreste med pappaen siden jeg var 19 år, og vi giftet oss da den
eldste var ett år, forteller Nina.
Les også: Tinnlysestakene i bruktbutikken skjulte en nydelig kjærlighetshistorie
Starten på voksenlivet
Familiesituasjonen førte til at voksenlivet kom brått på Nina, og livet ble ikke som hun hadde sett for seg. Hun var jo så eventyrlysten og hadde egentlig planer om å dra på jorden rundt-reise med ei venninne.
– Jeg jobbet både på Fornebu og på en pub i nærheten av der jeg bodde for å tjene penger til reisen. Det var på puben jeg møtte han som ble min første ektemann. Så jeg droppet jorden rundt-reisen på grunn av ham. Akkurat det har jeg angret på, og samtidig fikk jeg to fantastiske barn. De ville jeg aldri ha vært foruten, sier hun og smiler.
Nina fikk jobb i Braathens SAFE, og hverdagene kom og gikk. Men i slutten av tyveårene kjente Nina at hun og ektemannen hadde vokst fra hverandre.
– Jeg er en person som følger følelsene mine, og jeg hadde kommet til et punkt hvor jeg ikke ville være i ekteskapet lenger. Det er så mye som skjer i tyveårene, og man forandrer seg mye. Jeg fant ut mer om hvem jeg var og kjente at det var på tide å gå videre, så vi ble skilt, sier hun.
Les også: Noe er alvorlig galt, men Ann-Iren er maktesløs mens moren blir en skygge av seg selv
Bruset i hjertet
Den neste ektemannen var ganske annerledes enn den første, og Nina falt for de gode egenskapene hans. Han hadde mye av det hun hadde savnet i livet på det tidspunktet hun traff ham. De var sammen i
12 år og fikk datteren Julie sammen.
– Jeg kan ikke si hva det var som ikke stemte mellom oss, men på et tidspunkt tok kjærligheten slutt. Som i forrige forhold. I ettertid ser jeg at jeg savnet noe i begge de to første forholdene mine, noe jeg ikke savner i ekteskapet mitt med Bård, sier Nina.
Nå har de to vært sammen i åtte år.
– Jeg kjenner at bruset i magen ikke har blitt borte, det har bare flyttet til hjertet. Den sterke forelskelsen har endret seg og vokst til dype følelser. Jeg har aldri følt en sånn dyp kjærlighet for en mann før, han er min bestevenn. Jeg sier alt til Bård, sier hun.
De siste årene har vært tøffe for Nina, både med helseutfordringer og mye sykdom og tap i nær familie.
– Jeg føler at han har sett meg på mitt verste og mitt mest sårbare. Jeg har flere ganger tenkt at nå tåler han meg ikke lenger, nå forlater han meg. Men han har holdt ut med meg og fortsetter å være en bauta i livet mitt, sier hun.
Les også: Christine (31) tilbrakte 14 år på psykiatriske institusjoner – på grunn av misforståelser
Full klaff
Nina møtte Bård gjennom en dating-nettside og kan nesten ikke tro hvilken flaks hun hadde ved at de møttes på den måten.
– Da hadde vi vært single i et halvt år begge to. Vi fant ut at han hadde bodd der jeg vokste opp, og da jeg fikk vite hvem han hadde vært sammen med, tenkte jeg at vi kanskje kunne finne tonen. Så vi dro ut for å spise middag sammen, og da var det gjort. Bare noen få uker senere var vi kjærester, sier hun og ler.
Jeg har flere ganger tenkt at nå tåler han meg ikke lenger, nå forlater han meg.
Bård hadde også gått ut av sitt andre ekteskap, noe som føltes godt for Nina. Selv han, som virket så stødig, hadde klart «å rote det til», som hun sier litt på tøys.
Dermed ble de mer likestilte – og like interessert i å få det til denne gangen.
– Jeg husker at jeg tenkte at han var kjekk, og at han hadde en veldig interessant historie. Som ung har han seilt jorden rundt med kompiser i to år. Det imponerte meg veldig. Dessuten er han intelligent, og har en lun form for humor. Han har gjort så mye spennende og kan så mye uten at han skryter av det. Han er trygg på seg selv og veldig oppmerksom mot meg. Og i motsetning til meg, tenker han seg alltid om før han snakker, sier hun og ler.
Les også: Hjertevarme Dolga tok til seg syv små
Utålmodig
Da begge skjønte at dette kunne bli til noe, tenkte ikke Nina så mye på at hun kunne bli såret igjen. Men det gjorde Bård.
– Jeg er en person som følger følelsene mine. Så jeg hadde ingen motforestillinger mot å gå inn i et forhold igjen når alt føltes så riktig. Bård, derimot, var mer reservert og holdt igjen i starten, noe som gjorde meg mer usikker, forteller 53-åringen.
– Jeg var vel ikke redd for at han ikke ville være sammen med meg. Men han ønsket å bruke tid og var litt tilbakeholden med de store ordene. Jeg ville veldig gjerne høre ham si at han elsket meg. Jeg var rett og slett bare utålmodig, og han var bare fornuftig, reflekterer hun i ettertid.
Bård holdt ikke så veldig hardt tilbake, for etter åtte
måneder bodde de sammen. Frieriet kom fullstendig overraskende – selv om Bård kan røpe at Nina hadde hintet om at hun ønsket det.
– Vi var på vår første seilferie i Kroatia sammen med noen venner. Bård lurte på om jeg ville være med på stranden for å se på solnedgangen. Der gikk han ned på kne og fridde, med ring og alt, og vennene våre sto klare med bobler for å feire da vi kom tilbake, forteller hun med stjerner i øynene.
Les også: Tonje (44) ble tilbudt drømmejobben og alt så perfekt ut – da raknet det
Våge å elske
Bryllupet sto i Sandvika rådhus, men ble feiret på et slott i Kroatia, et sted paret seilte forbi på den samme reisen som da Bård fridde. Begge er enige om at det føltes riktig å gifte seg, å feire kjærligheten mellom dem med familie og venner. De er også enige om at denne kjærligheten hadde vært umulig om de ikke hadde turt å åpne seg for hverandre og tro på en ny start.
– Jeg vet at mange single damer synes det er vanskelig å møte en ny mann igjen. De har kanskje blitt såret og holder tilbake når de møter en potensiell kjæreste. Men den som intet våger, intet vinner, sier Nina.
Hun mener man må våge å være åpen og risikere å bli såret for å kunne oppleve kjærlighet.
– Du får det du gir, rett og slett. Du må også tåle at han ikke er perfekt, og at han til og med er ganske ulik deg selv. Kanskje vil han lære deg å se nye sider ved deg selv, sier Nina.
Hun er i hvert fall sikker på at hun og Bård utfyller hverandre, og at hun aldri ville vært ham foruten. De pleier kjærligheten i hverdagen med gode samtaler, ute i båten i Oslofjorden og på turer til den 250 år gamle setra i Valdres de har på åremål.
– Vi kunne bodd i et stusslig hus langs E6 et eller annet sted og vært lykkelige, så lenge vi er sammen. Jeg synes Anette Vingerei Stulen oppsummerer det jeg føler for Bård i dette sitatet:
«Om jeg kunne reist hvor som helst i hele verden, så
ville jeg ha blitt hos deg.»