Lill-Tove møtte drømmemannen. Men hemmeligheten han bar på, skulle endre livet hennes for alltid

Da bryllupet sto for 20 år siden, kunne Lill-Tove Bergmo konstatere at det var den mest perfekte dagen hun hadde hatt.

Kjæresten Ronny Bergmo (45) var blitt hennes ektemann, og livet kunne ikke bli bedre. Alle gledet seg over denne sommerdagen.

Hvetebrødsdagene skal være den beste tiden for et nygift par, men slik ble det ikke for Lill-Tove.

– Vi fikk de dårlige dagene først, sier hun.

Ikke lenge etter bryllupet kom det frem at den nye ektefellen ikke hadde delt alt med sin elskede. Én ting hadde han holdt godt skjult i de fem årene før de ble gift.

– Vi møttes i Alta hvor vi begge gikk på skole, forteller hun.

Det var ingen kjærlighet ved første blikk, men tiden ga dem ro til å oppdage hverandre.

– Vi startet først som venner, men det utviklet seg til et forhold over tid. Jeg er jo en ganske sær og hissig tanaværing. Det skal litt til for å temme ho! sier Lill-Tove humoristisk.

Fem år senere fikk Ronny oppleve hva en «hissig tanaværing» innebærer. Da smalt det i veggene.

I perioden hvor paret hadde vært samboere, spilte Ronny bort store summer i pengespillautomatene. Økonomien ble et stort problem, og Lill-Tove fattet ikke hvor pengene ble av, de var alltid i minus. Det var stadig en kamp for å få pengene til å strekke til.

Les også: Jespers største mareritt var å ende opp som pappa. Én dag innså han at det var nettopp det som var i ferd med å skje

Stor gjeld

Sommeren var blitt til tidlig høst da en nabovenninne stakk innom Lill-Tove. Den nygifte kvinnen hadde ikke lagt skjul på at ting ikke var bra i hjemmet. Senest dagen før hadde hun og ektefellen hatt en krangel. Pengene som banken hadde «rotet bort», var fortsatt ikke kommet inn på kontoen deres. Lill-Tove var utmattet av alle bortforklaringene, men naboen hadde fattet mistanke.

«Kan det være at han har et problem med spill, at det er der alle pengene går?»

Hensikten bak de velmenende ordene gikk ikke inn hos Lill-Tove.

– Jeg ble vel egentlig litt fornærmet og tenkte inni meg «Du var ikke lite frekk, du!».

Men spørsmålet fra venninnen ble hengende igjen i luften etter at hun hadde gått. Lill-Tove kom til å tenke på alle brevene fra banken som samboeren hadde fått. Kanskje var det ikke bare ordinære kontoutskrifter? For henne var det utenkelig å åpne brev som ikke var adressert til henne, de var jo Ronnys brev. Og ektefellen var den som hadde dialog med banken de gangene pengene var uteblitt.

Lill-Tove hadde sett ham stå ved spille­automatene i sentrum, men ikke tenkt noe mer over det enn at det bare var litt uskyldig underholdning. Men hun hadde også hørt på alle Ronnys varierte forklaringer om hvorfor kontoen var tom. Han hadde vært «uheldig» og mistet penger. Eller gitt dem bort til enslige mødre som ikke hadde penger til mat til barna.

Regnestykket gikk ikke opp. Nå måtte hun få klarhet i det hele. Hadde naboen rett, hun som sto på utsiden og kanskje hadde lettere for å se hele bildet? Det endte med at Lill-Tove brøt sin egen regel. Hun fant frem en bunke med brev og åpnet dem – en etter en …

– Og da ble konemor forbanna! sier Lill-Tove med en bestemt mine.

Hun ringte til banken. Da hun fikk høre om den store gjelden, ringte hun Ronny.

Les også: – Historien kunne ikke bli verre enn det som skjedde med Ellinor (5)

Innrømte alt

Ektefellen, som var på jobb, fikk en krystallklar beskjed: Kom hjem! Nå skulle sannheten frem. Da Ronny kom hjem, fant han sin kone i stuen. Hun var alvorlig. Foran seg på bordet hadde hun bunken med de åpnede brevene. Han kastet et blikk på henne, så brevbunken og så kom sannheten, i form av noen få ord:

«Du har jo skjønt hva det er …»

Hun hadde bedt innstendig om ærlighet, men det var likevel brutalt da Ronny innrømte alt om spillavhengigheten. Det viste seg at da de giftet seg, var han midt i spillemarerittet. Ronnys tårer var ingen trøst nå. Hun fikk bekreftet den snikende mistanken. Alle de «14 000 unnskyldningene» hadde fått en forklaring. Og det var blitt spilt bort flere hundre tusen kroner.

Det ble stille, og Lill-Tove stakk ut av døren med bilnøklene i hånden. Hun måtte bare ut av huset så hun fikk samlet seg. Turen gikk ikke til familie, venner eller andre som hun kunne søke trøst og støtte hos. Lill-Tove kjørte nærmest rundt på måfå. Uten mål og mening, bare så hun fikk samlet seg og sortert tankene.

Denne høstkvelden endte hun opp i et skogholt. Her var det ingen som kunne komme med gode råd. Her var det bare trær, åpen himmel og kun stillheten fra skogen. Tankene svirret i hodet hennes, og hun visste at hun måtte ta en viktig beslutning. Og det måtte være et valg hun måtte stå ved. De hadde jo startet opp et livsløp sammen. Skulle hun ut av ekteskapet og reise fra alt?

Hun sto der mutters alene. Grublet, veide for og imot. Det var ingen skulder hun kunne gråte på. Det var heller ingen som kom til å skjelle henne ut om hun valgte å bli.

Les også: Cecilie (37) beseiret kreften, men marerittet var ikke over

Elsket ham

Lill-Tove kom til slutt til konklusjonen om at hun ikke kom til å pakke kofferten og dra fra Ronny. Hun elsket jo sin ektemann, og hun ville ikke skilles etter bare noen måneder.

– Og så gikk det en liten faen i meg. Jeg kom til å tenke på noe som jeg hadde overhørt: «De to der blir nok ikke gift særlig lenge». Og det ville jeg ikke at de skulle få rett i. Men det var også en annen viktig grunn til beslutningen om å bli.

For Lill-Tove visste så altfor godt hva det vil si å være nede for telling. Det hadde hun selv erfart. Da foreldrene skilte seg, var hun bare en ung jente. De trygge rammene forsvant.

Etter foreldrenes samlivsbrudd ble hun boende hos sin far.

– Jeg måtte i en alder av 12 nærmest ta vare på meg selv, sier Lill-Tove om den krevende tiden.

Faren var mye borte på grunn av jobben, så i perioder var hun helt alene hjemme. Det kunne være så ille at hun heller lå ute sammen med hesten i stallen, fremfor å ligge alene i huset om natten. I voksen alder har Lill-Tove slått seg til ro, og de vanskelige ungdomsårene er et tilbakelagt kapittel. Hun bærer ikke nag til sine avdøde foreldre. Hun fikk den hjelpen hun trengte for å komme seg videre.

Les også: (+) Utrolig drama: Kjell tviholder på hagla mens munnen og luftveiene fylles opp av snø

– Den perioden ga meg utfordringer psykisk, og jeg utviklet flere former for angst. Det å føle seg alene i en alder av 12 og ikke ha noen voksne som veileder deg, det gir noen konsekvenser. Man er ikke fullt utviklet og må ta valg som ikke er så bra. Jeg bodde i et kaldt hus, og det var lite mat. Men da jeg var 20 år, fikk jeg hjelp fra Modum Bad på Vikersund, forteller hun.

– Det snudde alt opp ned.

Da Lill-Tove kom hjem til Ronny etter noen timer i tenkeboksen, var det ikke rom for kompromiss. Ronny måtte slutte umiddelbart å spille. Han holdt ord, og ikke en eneste krone forsvant inn i spilleautomatene de neste månedene. De brukte likevel lang tid på å få tilbake en normal hverdag, og Lill-Tove trengte tid.

– Det er en prosess man må igjennom. Jeg brukte rundt fem år på å kunne si at jeg stolte på ham 95 prosent.

Men spilleavhengigheten gjorde at paret kom enda tettere på hverandre som mennesker og ektefeller.

– For jeg er sånn som må snakke om alt. Og da ble han tvunget til å snakke, han også, sier Lill-Tove og humrer litt.

Les også (+) Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse

Skjemmes bort

Det var likevel krevende. Lill-Tove var den som måtte styre alt som dreide seg om økonomien, med jernhånd. Hun støttet også sin ektefelle på alle mulige måter, samtidig som barna skulle ha det godt. I starten skammet hun seg over at ektefellen hadde spilt bort pengene. Hun trodde ikke det fantes andre som hadde den avhengigheten. Men i dag har ektefellen for lengst gjort opp for seg.

– I dag er jeg den som skjemmes bort. Han er helt fantastisk mot meg, forteller Lill-Tove.

Paret bor i dag i Lyngseidet, øst for Tromsø.

I etterkant forstår Lill-Tove at hun på en måte hadde innsett at han kunne være avhengig av pengespill.

– Ikke bevisst, men i underbevisstheten tenkte jeg kanskje det. Uten å våge å sette ord på det, sier hun.

Hun hadde både sett og merket noe som var sårende og vanskelig. Ektefellen hadde gradvis forandret seg. Endret rett og slett adferden mot henne.

– Han ble aggressiv, og han viste nesten ingen interesse for meg.

Det gikk så langt at hun undret seg om han hadde funnet seg en ny dame, men den eneste Ronny var «utro» med, var spillautomatene.

– Det var en veldig tøff periode, fordi jeg skjønte ikke hva det var. Nå vet jeg det er en typisk oppførsel for dem som er avhengige, sier Lill-Tove.

For ektefellen hennes hadde samme tanker som mange andre i lignende situasjon. Dårlig samvittighet for pengene som var spilt borte, og en umulig kamp om å vinne tilbake de pengene som gikk tapt.

Ronny regnet med at det bare sto om tid før han ble avslørt.

– I hans verden ville det bety at han ville miste meg. Jeg ville bryte forholdet og flytte ut, sammen med sønnen og det barnet jeg på den tiden var gravid med.

Men Lill-Tove valgte å bli, og hun er i dag opptatt av å vise medfølelse og respekt. Ikke bare for Ronny, men også for alle som er har vært rammet av spillavhengigheten. Hun er i dag daglig leder for Spillavhengighet Norge, en organisasjon som hun selv hadde ideen til. Organisasjonen arbeider for å forebygge og informere om alt det fører med seg når folk føler seg avhengig av å spille. Den viktigste jobben er å hjelpe andre som er i samme situasjon.

– Jeg har selv erfart at min ektefelle gikk rundt med en angst for å bli oppdaget, i måned etter måned. Det er typisk for mange spilleavhengige. For én ting er å lyve for andre hva man holder på med, men man kan ikke lyve for seg selv, sier hun.

Les også: Emily og mamma Cecilie fikk samme diagnose – og et helt nytt liv

Vi er én

Nå er livet harmonisk for Lill-Tove. Hun er omgitt av det som betyr noe: Ronny, to barn, en fosterdatter og to hunder.

– Nå har jeg et liv som er ubeskrivelig bra. Ronny er ikke bare ektefelle, han er også bestevenn. Og en kar som takker sin familie for at han kom seg ut av den destruktive spillverden for 20 år siden, forteller hun.

– Ronny er så hjertegod. Han er min livspartner, min motivator, min bestevenn, mitt alt. Jeg kan ikke se for meg et liv uten ham. Vi har vært i lag i 25 år. I dag er jo det nesten unormalt, sier hun og må trekke på smilebåndet.

– Som Ronny sier det: «Vi er ikke lenger to – vi er én». Det er sterkt å tenke på. Og jeg vet det er folk som reagerer og blir provosert når jeg sier at jeg takker ham for at han er spilleavhengig, sier Lill-Tove og fortsetter:

– Det pekte ut min vei, den retningen som jeg ville gå. Det handler om at jeg kom meg i jobb som jeg hadde stort engasjement for, og hvor jeg føler jeg kan bruke av all min erfaring og lærdom. Hadde det ikke vært for den, kunne jeg ha sittet hjemme 100 prosent ufør i dag.

Og naboen, som for 20 år siden «fornærmet» Lill-Tove da hun varslet om Ronnys pengespill, hun er i høyeste grad fortsatt en god venninne.

– Hun har fremdeles den evnen til å åpne øyene mine, selv den dag i dag!

Solveig våknet stadig av at mannen lå og skrek. Til slutt måtte hun ta sitt livs tøffeste avgjørelse

Jenny er 11 år og driver med håndball, hest og klarinett. Så rakner livet