FORSLAG OM hundesertifikat
Linas hundeforslag skaper massive reaksjoner: – Det er det vi trenger om dette temaet
Linas forslag har vekket voldsomme reaksjoner. – Folk bør bestå en kunnskapstest og få sertifikat for å få ha dyr, mener han.
Veterinærstudent ved NMBU, Linas Johan Hanssen Hauge mener det er altfor lett å skaffe seg hund.
– Selv om de aller fleste setter seg godt inn i dyrehold og får et godt samboerskap med sin firbeinte venn, er det vanskelig å vite hva som er gode og dårlige kilder til informasjon. Derfor bør det innføres en kunnskapstest før man får lov til å ha hund, sier Hanssen Hauge til klikk.no.
Han skrev en kronikk om «Hundelappen» på nrk.no der han tok til orde for et eget sertifikat for hundehold.
Han mener at selv om hundeloven legger opp til et kunnskapskrav, er det for enkelt å skaffe seg hund uten at man har tilstrekkelig kunnskap om hva hundehold krever.
– Det å ha et setifikat kan kanskje gjøre at tenker seg nøyere om før de tar valget om å skaffe seg dyr. Og hvis de synes det er for mye styr å ta en test bør de kanskje ikke ha hund heller, sier han.
Reaksjonene lot ikke vente på seg. Hele 21.000 mennesker likte artikkelen og det kom inn over 2000 kommentarer. Debatten ble såpass opphetet at NRK etter hvert måtte be folk om å ha en hyggelig tone i kommentarfeltet.
– Jeg har stort sett fått positive tilbakemeldinger, og veldig mange er enige med meg i det jeg skriver. Det er selvfølgelig folk som er uenige, og det er bare fint; det skaper debatt og det er det vi trenger om dette temaet. Det har vært noen som mener jeg er dum, men utenom det har folk vært greie. Det er over 2000 kommenterer på innlegget på NRK sin Facebook, så ikke rart det blir litt av hvert! Jeg tolker det som at det er noe mange kunne tenke seg, og at viljen finnes blant folket til å innføre en slik endring, sier Hauge.
Bedre forberedt
Han ønsker at folk skal være mer forberedt før de plutselig har en hund i huset.
– Man kjøper jo en søt, liten valp, for eksempel er border collie veldig populære, som er en krevende rase. Og så oppdager man at man ikke klarer å gi hunden den fysiske og mentale stimuleringen den trenger, eller man blir overrasket når valpen blir en «crazy» tenåring. Hvis man først må bestå en test som lages med evidensbasert forskning, vil man stille bedre rustet til å ha hund, mener han.
Han understreker at de aller fleste som har hund vil dem godt, men at kunnskapsmangel gjør at man ikke tilrettelegger godt nok, noe som igjen fører til at dyrene ikke får det så bra som de kunne hatt det.
– Jeg ser for meg at man oppretter en dyreportal på nett som man må logge inn på, en sikker innlogging med personnummer eller Bank ID, der man kan registrere kjæledyr, og for å få registrere må man ta en kunnskapstest. Det må også være obligatorisk ID-merking av dyra, slik at man kan knytte det juridiske ansvaret til et personnummer, slår han fast.
Hauge mener en slik test kan gjøres enkelt, på samme måte som kjøretøy registreres hos Statens Vegvesen.
– Kompetansen og teknologien finnes. Man må ha sertifikat for bil og for å kjøre drone, men selv om dyr er beskyttet av dyrevelferdsloven har man ingen krav til eieren. Vi kan ikke fortsette å beskytte dyra mindre enn vi beskytter eiendelene våre, sier han.
Les også: Slik trener du hunden din: – Unngår mange unødvendige problemer
Sertifikat i utlandet
Han trekker fram at det i Storbritannia foreligger et kunnskapskrav festet til loven, og at de i Spania har et system som ligner på det han foreslår i Norge, med nødvendig ID-merking, kunnskapstest og ansvarsforsikring.
– Storbritannia har et eget infoskriv som veileder til dyrevelferdsloven som ble innført i 2006. Om vi lager et lignende infoskriv, samt instruksjonsvideoer, og en obligatorisk test basert på informasjonen i skrivet og videoene, som må bestås før en har lov til å ha hund, vil det kunne dekke behovet, sier han.
Han sier også at de i Spania vil fra utgangen av september 2023 vil bli et krav at hundeeiere må fullføre og bestå et gratis nettkurs, at alle hunder skal id-merkes og være dekket av en ansvarsforsikring.
– Nå er tiden for å innovere og modernisere måten vi har dyr på. Selv om de aller fleste vil dyra godt, kan vi bli enda bedre, mener han.
Han mener at det på sikt også bør innføres lignende krav til andre dyr, som katt og hest.
– Ikke gjennomførbart
Norsk Kennel Klub (NKK) mener imidlertid at et slikt «hundesertifikat» ikke vil la seg gjennomføre i praksis.
– Vi er tilhengere av at folk skal ha kompetanse, men ser ikke for oss en gjennomførbar løsning slik han skisserer. Det finnes rundt 600.000 registrerte hunder i Norge, og per i dag lever ca. 1,2 millioner mennesker med en hund i sin husstand. Å kreve et sertifikat for alle disse, med vidt forskjellig kompetansenivå; opprettere, hundetrenere, folk fra alle mulige samfunnslag, blir en umulig og byråkratisk jobb. Ikke minst blir det kjempekostbart, sier Anne Livø Buvik, kommunikasjonsrådgiver i NKK.
Hun understreker at hundeeiersertifikat er en flott tanke, men at hundeloven allerede fastsetter at hundeeiere har plikt til å skaffe seg kompetanse, og at dyrevelferdsloven pålegger hundeeiere å imøtekomme hunders behov.
– Du har lovfestet ansvar for å skaffe deg kunnskap. I tillegg vil egen ansvarsforsking og innboforsikring slik de er laget i dag kunne dekke mye av den skaden en hund kan forvolde.
NKK er imidlertid helt enig med Hauge om at obligatorisk ID-merking er viktig. Over 90 prosent av Norske hunder er i dag allerede ID-merket.
– Et forslag om obligatorisk ID-merking av alle hunder er nylig oversendt fra Mattilsynet til Landbruks- og Matdepartementet, og skal ut på høring. NKK har vært en pådriver for et slikt påbud i 25 år, men først nå har det vært politisk vilje til å gjennomføre det. Det er vi veldig glade for, sier Buvik.
Les også: (+) Test av ti klassiske fjellsko: Lite skiller de tre beste
Ikke god sammenligning
Buvik mener sammenligningen med kjøretøyregistrering ikke er god.
– Vi har sertifikat for kjøretøy og våpen, fordi feil bruk av dem kan føre til enorm skade. Hunder utgjør ikke noen samfunnsmessig trussel. Det skjer at hunder skader mennesker, men som oftest er dette bagatellmessig.
Buvik sier også at å sammenligne oss med andre land, der det ofte er større problemer med for eksempel løshunder, ikke blir riktig.
NKK slår fast at det allerede er enorme mengder kunnskap om hunder tilgjengelig, massevis av kurstilbud og mulighet til å lese seg opp på forskningsbasert informasjon om hundehold.
– Det går heller ikke an å forberede seg 100 prosent på å ha hund gjennom en prøve eller test. Det er alltid noe man ikke er forberedt på eller som blir en utfordring når man har hunden i hus. Det vil også alltid være en viss prosent folk som gjør ukloke ting, ikke vet hvordan de skal behandle en hund eller skaffer seg hunder de ikke klarer å håndtere. Men det må de ta ansvar for selv.
Hun understreker også at en seriøs oppdretter ikke vil selge hund til hvem som helst.
– Er man uansvarlig valpekjøper og kjøper av en useriøs oppdretter kan det uansett gå galt. Det pålegger kjøper et visst undersøkelsesansvar, som er hjemlet i kjøpsloven. Det gjelder enten man kjøper hund, bil eller kjøleskap.
NKK mener det er vanskelig å lage et påbud om sertifikat uten at det blir kostbart, inngripende og har begrenset nytte.
For inngripende
– Tanken om mer kompetanse er bra, men forslaget virker ikke gjennomtenkt, vil føre til store utfordringer og blir vanskelig å følge opp. I tillegg er det veldig stor forskjell på kompetansenivå, utrolig mange ulike raser og rett og slett umulig å finne en test som passer til alle. Det finnes kurstilbud og hjelp som man absolutt bør benytte seg av hvis man skal bli hundeeier, sier hun.
– I Norge har de aller fleste hunder en eier, de har lovbeskyttelse, tilgang til veterinærtjenester, hundetrenere og kurs. Vi har høy dyrevelferd og det er ikke nødvendig med store inngripen i samfunnet. Det er flott at folk engasjerer seg, men selv om mange undervurderer hva det vil vi å ha hund, tror jeg ikke det å ha en kunnskapstest vil løse noe, og heller ikke at det er politisk vilje til å gjennomføre noe sånt.
Bør gjelde alle
På spørsmål om hvem han tenker bør ta testen, sier Hauge at det bør gjelde alle som eier hund i fremtiden og i dag.
– Av praktiske hensyn kan en jo kreve at personer født etter en spesifikk dato må ta testen, og at personer født før slipper; litt som med de ulike kjøretøysertifikatene. Etter min mening burde det sikre at eier er bevisst over ansvaret det er å ha hund og at det er en tidsinvestering som kan strekke seg over mange år, hvordan en skal tilrettelegge for en hund, hva de naturlige behovene til hunder er og så videre. Altså helt basal evidensbasert kunnskap som skal sikre at hunder holdes og ivaretas på best mulig måte, sier Hauge.
Han er glad for at obligatorisk id-merking av hunder i Norge mest sannsynlig blir vedtatt.
– Da er alle hundeeiere forpliktet til å id-merke hunden, og registrere hunden i et register godkjent av Mattilsynet. Da tenker jeg det er en smal sak å legge til en liten kunnskapstest som må godkjennes og bestås før en får lov til å registrere en hund på sitt navn, ettersom krav til kompetanse allerede finnes i lovverket.
Han mener dette er en sak det er verdt å kjempe for.
– Om vi ikke hadde gjennomført vanskelige endringer i samfunnet, hadde vi ikke kommet noen vei. Det er store endringer i sving i måten vi holder dyr på, og hvordan vi ser og oppfatter dem på. Det er på tide å hive seg med på toget, modernisere måten vi holder kjæledyr på i Norge, og vise at vi tar dyra våre på alvor. Det fortjener de.
