KJÆRLIGHETSHISTORIE:
I en grønn boks gjemte Lars et bilde og et brev. 30 år senere kom den til å bety mye
I en grønn boks gjemte Lars et bilde og et brev fra Anika, kjæresten fra 1984. 30 år senere skjedde det utrolige.
Midt på kjøkkenbordet hjemme hos Anika og Lars Hallin i Helsingborg står en gammel, grønn blikkboks.
Det er Lars sin, og den kom til å bety mye for dem begge. Lars avslører at det i tillegg til et fotografi av Anika også ligger et brev i esken. Han lover å ta det frem litt senere.
– Jeg så Anika på et diskotek i 1984. Hun hang rundt DJ-en, og jeg var midt på dansegulvet. Jeg bestemte meg for å by opp den søte jenta til dans ved å gjøre en klassisk gest, omtrent som i Matrix-filmene.
Lars viser med armen og hånden hvordan han vinket Anika til seg og fikk henne med ut på dansegulvet.
Han husker at han ganske umiddelbart skjønte at han ikke danset med hvilken som helst jente. Denne jenta kunne danse som en proff.
– Litt senere i livet jobbet jeg som danser på teatere i Helsingborg og Malmö, forteller Anika.
Brå slutt
Paret fortsatte å møtes og feste sammen i noen måneder. Det var en intens periode i livene deres, det var dans, fester og de var forelsket.
Men så tok det plutselig slutt. Selv i dag er ikke Anika og Lars helt enige om hvorfor. Dette er et tema som de noen ganger kjekler litt om.
– Hun tror jeg dumpet henne, mens jeg er av den oppfatning at alt gikk i vasken fordi Anika sluttet å ta telefonen, humrer Lars.
Uansett, de sluttet å treffe hverandre. Men før vi forlater dette emnet, vil Anika ha et ord med i laget.
– Lasse var veldig populær. Han var den kjekkeste fyren, og mange jenter var interessert i ham. Han hadde flere flammer, spilte i forskjellige band og ble kalt Synth-Lasse. Jeg var selvfølgelig forelsket, og da det tok slutt, følte jeg meg såret, sier Anika og ser kjærlig på mannen sin.
De er enige om at en telefonsamtale som fant sted en gang rundt bruddet, var avgjørende for at forholdet tok slutt.
Kort tid etter landet et brev fra Anika i postkassen til Lars.
Det er nettopp dette brevet Lars nå plukker opp av den grønne blikkboksen. Det er et slags kjærlighetsbrev som Anika avsluttet med disse ordene: «Jeg har ikke sluttet å håpe. Jeg er alltid her.»
På tross av brevet endte forholdet der og da. Livet gikk videre for dem begge.
Lars møtte etter hvert moren til sin første datter. De bodde sammen i 20 år. Etter en separasjon møtte han noen år senere en ny kjærlighet og fikk sine to yngste barn.
Anika på sin side møtte en mann og fikk sønnen Philip.
Les også: Ove ble overrasket da han fant et brev fra en ukjent kvinne i postkassen
Klarte ikke å gi slipp
Lars levde et travelt liv i musikkbransjen. Han spilte blant annet keyboard i Jill Johnsons band og hadde senere et coverband sammen med henne.
Anika fullførte videregående, jobbet som bussjåfør og viet seg deretter helhjertet til dansen. I syv år var hun med i en rekke ulike produksjoner i underholdningsbransjen.
Gjennom årene klarte ikke Lars å gi helt slipp på tanken om Anika.
Bildet i den grønne boksen tok han frem med jevne mellomrom, og når han leste brevet, fikk han gåsehud. Så kom 2014, og Lars skulle gjennom en skilsmisse.
– Helt siden den gang sosiale medier dukket opp som en mulighet til å finne igjen folk, hadde jeg lett etter Anika, men uten hell. Så dukket hun plutselig opp i feeden min på Facebook. Hun hadde likt et bilde på en musikerkollegas side, sier Lars med et lykkelig smil.
Anika var nyskilt og hadde flyttet inn i egen leilighet sammen med sønnen. En kveld hadde hun satt seg ned for å gå igjennom venneforespørslene hun hadde fått på Facebook.
Fornøyd så hun profilen til en gammel barndomsvenn og likte et bilde av ham. Etter en stund kom det et pling i mobiltelefonen hennes.
– Det var en venneforespørsel fra Lars! I noen minutter sugde jeg på den karamellen, og så aksepterte jeg. Det gikk bare to minutter, så kom det en melding som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg husker nøyaktig hvilken dag det var, sier Anika.
Rolig start
I en melding på Messenger skrev Lars til Anika: «Husker du meg? Hva gjør du i disse dager? Hvordan er situasjonen? Skal vi møtes?»
Det ville Anika gjerne. Etter 30 år møttes de igjen, midt på natten, nede i gaten utenfor leiligheten til Anika. Lars kom pesende på sykkel til et møte som var mildt sagt heftig.
– Det var som jeg ble slått ut av kjærlighet med det samme. Tiden sto stille. Det var kjærlighet ved første blikk, sier Lars.
Anika er ikke sen med å svare:
– Jeg ble helt slått ut av kjærlighet.
Siden begge nylig var separert, og Lars ennå ikke hadde fått sin nye leilighet, bestemte de seg for å ta det med ro.
Det gjaldt å passe på at alle rundt dem hadde det bra. Det var tross alt både barn og ekspartnere å ta hensyn til.
Men at det var skjebnen som førte dem sammen og ga dem en ny sjanse, er de helt enige om.
Den gode kjemien de hadde da de var unge, var den samme nesten 30 år senere. Da de møttes igjen, ble den enda bedre.
Anika er den oppfinnsomme, litt gale jenta med MC-lappen, som liker å hoppe i fallskjerm hvis muligheten byr seg.
Lars er en romantiker som liker å overraske Anika med kjærlighetsbudskap på små lapper som han legger ut slik at hun kan se dem når hun minst venter det.
– Anika er jenta jeg aldri glemte. Hun er en utadvendt og eventyrlysten jente som aldri får panikk, og hun har verdens største hjerte. Og hvis noe er galt, sier hun ifra, sier Lars.
Les også (+): 13 år gammel fant Lilli et ukeblad på toget. Det ble starten på et helt spesielt vennskap
Dynamisk forhold
Etter to år gikk Lars ned på kne og fridde til sin Anika. Ett år etter frieriet ble det et klassisk kirkebryllup. De inviterte 120 gjester, og det ble stor fest med dans til musikerkollegene i bandet Mono Touch.
– Lars er verdens mest omsorgsfulle person. Han gir meg kjærlighet, respekt og trygghet. Jeg er ikke mye tilhenger av smykker og blomster. Det imponerer meg ikke. Men han gir meg det jeg trenger mest, og det er at han er oppfatt av av hva som er til mitt beste hver dag. Og han blir alltid med på de vanvittige krumspringene mine, smiler Anika.
Lars hadde i alle år tatt vare på den grønne blikkboksen med bildet av sin store kjærlighet. En dag fant Anika esken med kortet og brevet. Hun ble både overrasket – og veldig glad.
– Vi er forskjellige, men det herlige er at vi er helt enige om at det er greit å ikke alltid være enige. Vi har et dynamisk forhold, og vi turte å satse på hverandre. Nå fyller vi livene våre med mange ting vi ønsker å gjøre sammen.
Begge jobber mye. Men når helgen kommer, pakker de en piknikkurv og drar ut i skogen, eller de kjører en tur med motorsyklene.
– Begge liker å danse, og jeg liker å lage musikk. Anika og jeg er en uslåelig kombo, avslutter Lars.
Denne saken ble første gang publisert i Hemmet Journal SE, men er oversatt og gjengitt med tillatelse.
