Motivene som provoserte kunsteliten
Folk flest elsker dem, men kunstkjennere fnyser av bildene: – Hva har den stakkars elgen gjort?
Hva galt har sigøynerpiken eller elgen gjort?, undres kunsthistoriker Arne Lie Christensen. Han har skrevet bok om populære og utskjelte bilder på norske stuevegger og røper at elgen er blitt mest trakassert. Men nå gjør den comeback.
– Elg i solnedgang og sigøynerpike er alltid blitt utskjelt av kunsteliten, men det er egentlig ikke mulig å definere hva som menes med kunst, og ekspertene forandrer syn, forklarer Arne Lie Christensen.
Han vet hva han snakker om. Arne er kunstkjenner og etnolog, det som tidligere ble kalt folkelivsgransker, og i flere år var han ansatt som førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.
Han har skrevet utallige bøker om hvordan vi lever, bygger, har det på hytta, og om det norske kulturlandskapet.
Arne er ekspert. Han har skrevet en bok om hva nordmenn flest har pyntet veggene sine med gjennom de 150 årene. Derfor er det lurt å være oppmerksom på følgende – har du et bilde av en piperøykende fisker, en elg i solnedgang eller en vakker sigøynerpike på veggen, bør du ta godt vare på det.
Det er trolig på stigende kurs, skal vi tro eksperten.
Veggpryd i hundre år
Stadig flere samlere saumfarer loppemarkeder og bruktbutikker på jakt etter bilder av elger i solnedgang og lignende motiv. Men er det egentlig kunst? Og hvorfor har bilder folk flest er glad i nesten alltid blitt sett ned på av kunsteliten?
– Det finnes ingen enkeltstående forklaring på det, men disse bildene ble blant annet nesten aldri stilt ut på museer, forklarer Arne.
Og det igjen kan henge sammen med at mange av dem ganske raskt ble masseprodusert. Motivet med sigøynerpiken, som er malt av den profesjonelle norsk-ungarske kunstneren Charles Roka, ble veldig populært og straks mangfoldiggjort og kopiert av amatørmalere.
Men blant kunsteliten og kultursnobbene ble bildet kun omtalt med det nedsettende ordet kitsch.
Arne har selv et bilde som kan falle inn i kategorien av bilder som er omtalt her. Et bilde med elger, hele ti stykker faktisk – på ett og samme bilde, tegnet av kunstneren Tore Hansen, som Arne synes er full av fantasi og humor.
Den stakkars elgen
– Det er den stakkars elgen som er blitt mest utskjelt. Etter første verdenskrig og i etterkrigstiden ble det malt tusenvis av slike bilder, ofte mer eller mindre like. Vi er ved et lite vann i skogen. Elgefar står på den ene siden og ser lengselsfullt mot mor og barn. Bildet symboliserer familien og viser samtidig et typisk sørnorsk landskap som mange har et forhold til.
– Det er et romantisk motiv som det nærmest gikk inflasjon i, og derfor falt de romantiske motivene litt i vanry, forklarer Arne.
– Dessuten har jo kunstskjønnere aldri hatt for vane å omfavne det vanlige folk liker. Selv er jeg for et mer inkluderende kunstsyn, sier han.
Han har sett seg bakover i tid og tatt for seg våre mest populære stue- og soveromsbilder. Hva vi har på veggen forteller nemlig noe om hvem vi er og hvilken samfunnsgruppe vi tilhører. Og den kulturelle klasseforskjellen i Norge er nok større enn mange av oss tror, mener Arne.
– Det vi henger på veggen er ikke bare et bildemotiv, det sier også noe om vår kulturtilhørighet, forklarer Arne som liker å skille mellom det han kaller kunstblikket og kulturblikket i boken sin.
Med kunstblikket mener han bilder der det legges vekt på et individuelt uttrykk, og at bildet er helt unikt. Mens kulturblikket er mindre pretensiøst og mer styrt av hva folk flest liker. Og at bildet ligner mest mulig på steder, mennesker og motiver vi har et forhold til.
Mange av disse har fått betegnelsen kitsch og kvasikunst. Men hva i all verden er det egentlig med elgen som provoserer disse forståsegpåerne så voldsomt?
Les også: (+) Den ufattelige ulykken endret livet til en hel familie for alltid
Kitsch eller kunst?
– Hvis det er problematisk å definere hva som er kunst, er det selvsagt ikke lettere å definere hva som ikke er kunst, sier Arne og forteller at begrepet kitsch er noe tyske kunsthandlere benyttet seg av for å beskrive billig krimskrams og falske malerier.
– Etter hvert ble kitschbegrepet utvidet til å gjelde alle mer eller mindre masseproduserte, kunstlignende gjenstander av liten verdi og lav kunstnerisk kvalitet. I Norge ble dette gjerne kalt «rammebutikkunst», forteller han og forklarer at det dreier seg om kunstlignende ting som appellerte til folk utenfor kunstverdenen.
Bilder som sigøynerkvinnen, gråtende gutt og elgen i solnedgangen plasseres ofte i den kategorien. Også pyntegjenstander, som for eksempel de morsomme figurene som folk kan ha i hagen, beskrives gjerne som kitsch, ifølge eksperten.
– Det er med kunst som med musikk. Svisker og kitsch har lav status. Ordene brukes negativt. Norges kanskje mest populære maleri, Brudeferden i Hardanger, ble på et visst tidspunkt omdefinert fra høyverdig kunst til å bli betegnet som kitsch. Også maleren Odd Nerdrum betegner seg i dag som «kitschmaler», forteller forfatteren.
Og hva er så galt med kitsch? Må alt være kunst for å ha verdi? Nei, selvfølgelig ikke.
Det spørs hva man mener med verdi. Verdi i kroner og øre, eller verdi fordi man har et forhold til motivet. Det siste er nok det som gjelder for de fleste, mener Arne.
Les også: (+) Bare de døde sjekket ut: – Da jeg var ung, hørte jeg skrikene
Jesus og de Kongelige
Andre bilder høyt i kurs hos folk flest er våre kjære kongelige. Etter 1905 fant du Maud, Haakon og lille Olav i omtrent hvert eneste hjem rundt omkring på bygdene i Norge, og etter hvert også på de fleste utedoer. Jesus og andre religiøse motiver ble gjerne hengt opp over sengen på barnerommet.
Små pusekatter og vakre landskapsbilder, gjerne av en liten tømmerstue ved et vann i kveldssolen, ble også et yndet motiv å ha i stua.
Den italienske maleren Bruno Amadio, også kjent som Bragolin, var ekspert på gråtende barn, særlig gutter. Ryktene ville ha det til at han reiste rundt på barnehjem i Spania for å finne sine motiver.
Bragolin var utdannet maler og jobbet i Venezia som både maler og restauratør. Serien med gråtende barn ble primært produsert med tanke på salg til turister. Motivet ble kopiert og masseprodusert og steg voldsomt i popularitet på begynnelsen av 1970-tallet.
Den barske fiskeren
– Et annet motiv som har fått betegnelsen kitsch er den kjente fiskeren, kan Arne fortelle.
Motivet ble opprinnelig malt av den tyske maleren Harry Haerendel. Bildet viser en fisker som nordmenn flest lenge har trodd var urnorsk. Men mannen var hverken fisker eller norsk. Kunstneren bak det berømte portrettet kom fra Hamburg og var en omreisende portrettmaler.
Den opprinnelige modellen het Dorus Rijkers. Han var en berømt redningsbåtkaptein som reddet flere hundre mennesker fra drukningsdøden gjennom sitt yrkesaktive liv. Flere gater og båter i Nederland er i dag oppkalt etter Dorus.
Langs vår langstrakte kyst var det også ganske vanlig å ha et skutebilde på veggen, særlig i hjem der husbonden hadde vært skipskaptein. Om skutebilder forteller Arne at det ofte ble lagt vekt på å presentere skipet så nøyaktig som mulig.
Slik bilder kunne bestilles i mange europeiske kystbyer fra 1700-tallet og frem mot 1950. Skipsportrett var en egen sjanger innenfor kunst- og kulturhistorie. Malerne ble ofte regnet mer som håndverkere enn kunstnere. Omgivelsene var ikke så viktige, her var skipet i fokus og det skulle ligne mest mulig.
Les også (+) Pappa skrev nasjonalsangen. Sønnen Erling ble dømt til ti års fengsel for landssvik
Kitsch på IKEA
I sin nye bok filosoferer Arne over hva som er kitsch av i dag og forteller en historie om et hjem han besøkte for noen år siden. Der hang det en stilig reproduksjon av en nonfigurativ plakat på veggen som gjestene beundret. Gjestene besto av både akademikere og studenter.
Da de spurte eieren hvor han hadde kjøpt plakaten, svarte han IKEA. Da stilnet samtalen. Det var tydelig at mange mente at på IKEA kan du kjøpe mye, men ikke kunst. At de et øyeblikk tidligere hadde latt seg fenge av motivet på plakaten var allerede glemt.
Da synes vi det må være lov til å spørre om det kanskje var gjestene, og ikke IKEA-plakaten, som var litt kitsch.
Denne saken ble første gang publisert 03/09 2024, og sist oppdatert 03/09 2024.
