Joachim kjenner fremdeles på frykt for å gå inn i en herregarderobe, eller på et offentlig toalett

Tyssedal Joachim Lamo Iversen (28) er homofil. Han er ikke glad for å være det. Han skulle gjerne hatt jentekjæreste, blitt gift og gitt moren barnebarn. Og aller mest, han skulle gjerne ha vært barneårene
foruten.

For Joachim tenker ofte på seg selv som et feilslått skaperverk, noe som ble understreket av en skjellsettende trakassering fra han var så liten at han ikke kunne forstå hvorfor han ble mobbet. For hvordan skal et lite barn kunne forstå hvorfor ingenting stemmer? Og hvordan skal en mor takle at det lille barnet ditt ikke ønsker å leve mer?

Det ble mange vonde år som ga Joachim en solid dose angst for å være som han er.

– Du velger ikke å være homofil. Det er noe du er. Noe du er født som. Jeg prøvde riktignok. I mange år fornektet jeg min legning. Prøvde til og med å være kjæreste med jenter. Men det gikk jo ikke, sier Joachim og smiler.

Han smiler ofte. Han liker å ha det moro, liker å se at folk rundt ham har det moro. Det er lettest sammen med jenter, kvinner. Derfor er han gjerne festens midtpunkt når mamma Irene har besøk av venninner.

Kjenner på frykten

– Jeg har det godt i dag, men kjenner fremdeles på frykt for å gå inn i en herregarderobe, eller på et offentlig toalett. Minnene slipper liksom ikke taket, sier Joachim, som opplevde å bli innelåst, spyttet
på og mobbet i mange av barneårene sine.

Tøffe gutter på skolen brukte Joachim som hakkekylling. I industribygda Tyssedal skulle gutter være tøffe. Fedrene var industri­arbeidere med vernesko og hjelm. De var beskyttet av en tøff sjargong som passet dem. Det var et røft miljø. Som absolutt ikke passet Joachim.

Joachim var annerledes. Han var en fargerik sjel i et grått landskap. Det er han fremdeles.

– Jeg tror jeg har visst det hele livet, at jeg var homofil. Men jeg ville ikke innse det. Da jeg begynte på videre­gående skole på Voss, ble jeg forelsket i en gutt. Da var det ikke lenger mulig å fornekte det, sier Joachim, som ville bli frisør. Derfor dro han hjemmefra for å studere. På Voss fikk han seg kjæreste allerede det første året.

– Da måtte jeg ut av skapet. Jeg måtte fortelle det hjemme.

Les også: Yvonne er fra en ressurssterk familie og én av de flinkeste på skolen. Hemmeligheten hun bærer på er altfor mørk til å bli delt

Mislykket

– Jeg var ikke spesielt overrasket. Men jeg var kjempeglad. Endelig, tenkte jeg. Alt ble så mye lettere for Joachim, sier Irene Lamo, som synes det er synd at sønnen er så usikker. Selv med en kjæreste syntes Joachim det var og fremdeles er vanskelig å akseptere at han er homofil.

– Jeg føler meg av og til mislykket. Mobbingen har fått meg til å føle at det er noe ekkelt å være homofil. Alt som skjedde i oppveksten gjør at jeg i dag lever med en frykt for at det kan skje igjen, og en følelse av at jeg ikke er god nok, sier Joachim.

Heldigvis har han et stort talent for å skape skjønnhet og farger rundt seg. Han er i dag en meget ettertraktet frisør og spesialist på hårfarger. «Alle» vil til Joachim, og det er flere måneders ventelister for å få time hos ham.

– Jeg skulle bare være på hårsalongen Grasdal i ett år. Nå har det gått åtte. Det er et utrolig bra miljø der, og de tar meg for den jeg er. Endelig har jeg fått vise at jeg duger til noe. Når jeg holder på med hår, kan jeg forsvinne litt inn i min egen verden. Det er en god følelse.

Les også: Karina var 16 år da hun oppdaget at hun var gravid – i 8. måned!

Hodet høyt hevet

Joachim og moren Irene er bestevenner. Side ved side, i tykt og tynt. I fjor sommer kunne hele hjembygda se hvor stolt Irene var av sønnen da han ledet an i den aller første Pride-paraden noensinne i Ullensvang kommune.

– Vi trodde kanskje det ville komme 30–40. I stedet møtte rundt 200 opp i fargerike klær. Det kom små barn,
voksne og gamle, sier Irene stolt. Hun jobber ved Kraftmuseet i Tyssedal, som sto som medarrangør. Men det var Joachim som tronet høyest av alle når paraden gikk
gjennom gatene i Tyssedal.

– Joachim har blitt mobbet og trykket ned med vonde ord og handlinger, noe som har preget ham hele livet. Nå tok han initiativ til noe som gjør meg veldig stolt. Tenk å fronte dette fargerike fellesskapet og gå med hodet høyt hevet gjennom gatene i bygda der han på en måte har blitt straffet for å være som han er. Det er så fint, og så sterkt, sier Irene.

– På Pride kan du være deg selv. Ingen bryr seg om hvordan du kler deg, ser ut eller er. Jeg har alltid elsket å delta på Pride, og jeg tenkte at vi måtte få til noe sånt her hjemme også. Men at det skulle bli så stort, hadde jeg aldri forventet. Det føltes litt godt å vise bygda mi at det er greit å være homofil, at det er akseptert, sier Joachim.

Les også: Per hadde kone og barn, stor villa og luksusbil. Så mistet han alt

Aldri uten mamma

Irene har vært alenemamma i mange år til Joachim og lillesøsteren Jeanette. Mobbingen av Joachim har muligens tæret hardt på både mor og sønn, men vennskapet mellom de to har bare blitt sterkere med årene.

– Vi har alltid vært gode venner. Det har liksom alltid vært oss to. Joachim var ni år da jeg ble gravid igjen, og han jublet da han hørte det var ei jente. Ei han kunne leke med, og ordne håret til, smiler
Irene som tidlig merket seg at interessen for hår ikke var forbigående for sønnen. Han fikk derfor all støtte da han ville utdanne seg til frisør.

– Det er veldig viktig å ha et nært og godt bånd til barna. Jeg har prøvd å bygge opp selvtilliten til Joachim, men det er ikke så lett. Mobbingen pågikk i altfor mange år. De vonde ordene har satt sine spor, sier Irene.

– Uten mamma hadde jeg aldri klart meg, sier Joachim.

Kjærligheten

I dag er Joachim enslig, men han vil gjerne ha kjæreste. Og Irene drømmer fremdeles om barnebarn.

– Jeg tror Joachim en dag møter den store kjærligheten, og at han en gang får egne barn. Da har jeg mye kjærlighet å gi barnebarna, sier Irene, som i juni nok en gang skal gå side om side med sønnen i Pride-parade i Tyssedal. Begge håper Pride har kommet for å bli i hjembygda, og begge håper paraden kan gjøre livet litt lettere for lokale barn og ungdommer som vil ut av skapet.

– Det finnes ikke noe lokalt miljø for homofile i Odda og Tyssedal. Det er synd. Jeg tror vi trenger et sosialt fellesskap der vi kan snakke sammen og bygge hverandre opp. Det er helt sikkert mange som sliter og som er redd for å fortelle at de er homofile. Det burde ikke være så vanskelig. Det burde være like naturlig og normalt som at noen er født hetero. Folk må gjerne ta kontakt med meg om de trenger noen å snakke med, sier Joachim, som gleder seg til å fronte Pride igjen.

Som barn var Tore nesten alltid redd: – Du skal få ungdom til å orke å bli over 20 år

Victor Sotberg åpner opp om den tunge ungdomsskoletiden: - Mobbingen forandret meg