Jawad Raja
Som barn var Jawad konstant redd. Derfor tilga han moren
Under oppveksten vokste Jawad Rajas hat mot både moren og faren. Hjemme fikk han juling og ville bare rømme vekk fra dem. Det gjorde han som 15-åring.
– Pappa sa det var en lek, forteller Jawad Raja (29) og forteller om hvordan faren forberedte ham som barn å ta imot straff.
– Han kalte det «murga banning» som betyr «bli kylling». Storesøsteren min og jeg måtte stille oss inntil veggen, bøye hodet, hekte armene under knærne bak lårene og gripe etter ørene våre. Vi kjente fort den sviende smerten, og etter hvert også skammen. For det var overhodet ingen lek.
Jawad som i dag er digital markedsfører og lager kampanjer for ulike spill, har til han kommer inn på barndommen hatt smilet helt ut i de brune øynene. Nå senker et mørke seg over ham.
– På det meste ble jeg tvunget til å stå slik i opptil 40 minutter.
I boken «Skapt for ære», som han har skrevet sammen med Vilde Sagstad Imeland, står det at straffemetoden blir brukt i pakistanske fengsler.
– Først og fremst skulle det gi smerte. Den psykiske torturen var enda verre.
«Skapt for ære»
Han er sønnen til Abida Raja (50) og nevøen til Venstre-politikeren Abid Raja (48) og psykologspesialisten Nadia Ansar (46). Dette er den femte boken fra familien Raja, men den første hvor tredje generasjon i den norsk-pakistanske familien forteller om å vokse opp i et hjem preget av vold, frykt og sosial kontroll.
– Som barn var jeg konstant redd, mest for å gjøre noe som ble feil i min fars øyne. Det kunne for eksempel være å sette skoene skjevt fra meg. Å leve i frykt er veldig utmattende. Først som voksen har jeg lært å legge frykten bak meg.
For Jawad er dette den viktigste delen av boken: – At det er mulig å skape et nytt og bedre liv. Det er hva jeg ønsker å fortelle andre som lider.
Dette er Jawads historie. Ifølge ham og moren Abida skjedde den fysiske volden ukentlig, slag og spark, og pågikk til han rømte hjemmefra.
– Av min far ble jeg slått med både jernstang og kleshenger.
Faren, Abida Rajas eksmann, er tiltalt for flere tilfeller av seksuelle overgrep, trusler og grov vold mot Abida over en periode på 22 år. Han er også tiltalt for grov vold og trusler mot deres fire barn. Han nekter straffskyld.
Advokaten hans, Javeed H. Shah, skriver dette i en e-post til Norsk Ukeblad:
– På vegne av min klient vil jeg understreke at han avviser påstandene som fremsettes i Jawad Rajas bok, inkludert beskyldningene om psykisk og fysisk vold. Min klient opplever at de beskrevne hendelsene er ensidige og ikke gir et rettferdig bilde av forholdene i familien. Vi anerkjenner at Jawad Raja tar opp viktige samfunnsspørsmål knyttet til ærestenkning, vold i oppdragelse og psykisk helse. Temaer det er verdifullt å diskutere åpent, men det er viktig at alle sider av en slik historie blir belyst. Min klient ser derfor frem til å kunne fortelle sin egen historie og bidra til en helhetlig forståelse av de faktiske forholdene – når den tid kommer.
Jawads far forlot Norge, men ble i januar arrestert i Storbritannia, hvor han sitter i varetekt frem til rettssaken som ennå ikke er fastsatt.
– Jeg ville gi ut en ærlig bok. En som ikke holdt tilbake detaljer, hverken om faren eller moren min, sier Jawad selv.
– Det har på utallige vis vært svært krevende. Å skrive om mine søsken var verst, da var jeg veldig lei meg.
Les også: Nadia og Abids kamp for kjærligheten: – Jeg gråt på bryllupsnatten
Tilgivelse
Å høre at faren har en annen versjon, vet han. Jawad legger ingenting imellom, heller ikke at moren var voldelig mot ham.
– Hun slo, var kontrollerende og truende. Jeg kan huske at det skjedde noe med blikket hennes. En gang kastet hun seg mot meg og grep ansiktet mitt. Neglene hennes klorte seg inn i huden min. Det var ikke bare pappa jeg til slutt hatet.
Han har kommet frem til at foreldrene mente at volden skulle disiplinere ham og hans søsken, en «metode» de selv hadde vokst opp med.
– Det er en forklaring, ikke en unnskyldning, presiserer han bestemt.
– Å si unnskyld senere er heller ikke nok, selv om jeg i årevis ønsket å høre min far be alle oss fire søsken om tilgivelse. Langt viktigere er det å vise at du er oppriktig lei deg, en endring mamma har lykkes med. Derfor har mine søsken og jeg tilgitt henne. Mamma har siden hun ble skilt vært kjærlig til stede.
– Pappa har riktignok tatt kontakt per telefon, direkte og via en slektning, men bare med meg – den eldste sønnen. Som igjen handler om æren i familien. Jentene har ingen betydning, sier han.
Jawad rister oppgitt på hodet.
– Sjansen for pappa til å etablere et bedre forhold til alle sine barn, som mamma helhjertet grep, har utløpt.
Les også: (+) Jeg forsøkte å synes synd på pappa, men jeg klarte det ikke
Stolt av sønnen
Vi møtes hjemme hos Abida. Under mesteparten av praten sitter hun på kjøkkenet med fotografen. Hennes sår fra fortiden verker fortsatt. At det stadig blir skrevet bøker om familien hennes, ripper for ofte opp i det smertefulle.
Hun har imidlertid godkjent sønnens bok og deltar mot slutten av samtalen vår.
– At barn blir slått hjemme, skjer ikke bare i norsk-pakistanske familier, eller andre med minoritetsbakgrunn, ønsker Jawad å få frem.
Mine søsken og jeg ble utsatt for det som kalles æresrelatert vold. I norske familier er det ofte alkohol med i bildet. Jeg skriver om å frigjøre seg fra volden.
Den sympatiske unge mannen kjenner på et ansvar for å hjelpe andre som opplever psykisk og/eller fysisk vold. Han håper å bidra til større åpenhet.
– Mamma var min inspirasjon, sier han i det hun smyger inn i stuen.
– Hører du det, mamma? Det står i boken også. Han smiler mot henne.
Hun svarer ikke, men øynene hennes flommer over av tårer.
– Da mamma ga ut sin bok, «Frihetens øyeblikk», sto jeg ved hennes side. Etterpå reiste vi rundt i Norge og holdt foredrag sammen med boken som mal. Mamma og jeg har et felles ønske om å hjelpe andre som er utsatt for vold. Etter at jeg hørte hennes brutale historie, forstår jeg mamma mye bedre.
– Jeg er stolt av deg, sier han henvendt til henne, du er en modig kvinne!
Grepet av følelser hvisker Abida snufsende mot sønnen: – Stolt av deg!
Les også: Abid Raja: – Der og da ble jeg forelsket i Nadia på nytt!
Forloveden Ingrid
Begge ønsker de å varsle at det er mulig å komme seg vekk fra et liv med vold.
– Men du trenger hjelp, av profesjonelle også, mener Jawad.
– Jeg har hatt stor hjelp av en psykolog. Dessverre vil ikke mamma i terapi.
Abida rister bekreftende på hodet. Hun er for emosjonell til å finne ord. Med øynene festet på moren sin han:
– Mennesker som gjør andre vondt, skader liv eller frarøver noen friheten, bør stå til ansvar for det i en rettssak.
Selv rømte han hjemmefra som 15-åring. I året som fulgte bodde han på to ulike barnevernsinstitusjoner. Senere ble han fosterbarn hos onkel Abid og tante Nadia. I fem år bodde han hos dem.
– Abid tok meg med på det morsomme, som å klatre opp Galdhøpiggen, gå langrenn og se filmer, mens Nadia hjalp meg med skole og følelser. Jeg delte svært lite på den tiden, men det ble starten på et bedre liv, sier han takknemlig.
Han tenker seg om et øyeblikk.
– De sterkeste og viktigste menneskene jeg kjenner er kvinner, min mor, mine søstre og Ingrid, sier han med respekt.
– Som regel er jenter og kvinner også mest utsatte for vold. Jeg vil hjelpe dem.
De siste to årene har livet hans vært ekstra bra, takket være en oslojente som heter Ingrid. Øynene hans glitrer når hun blir nevnt.
– Så dere oss på «God Morgen Norge»? spør han forelsket.
– De viste videoen som ble tatt da jeg fridde til henne på Norefjell.
Les også: (+) På 30-årsdagen fikk Abid Raja et brev som avslørte rystende detaljer om sin egen oppvekst. Avsenderen var Grete
Overraskende frieri
På siste side i «Skapt for ære» står en takk til «forloveden Ingrid». Da boken gikk i trykken, hadde hun hverken lest manuset, eller ennå blitt fridd til.
– Som et unntak måtte jeg lyve for henne, forteller han.
– Jeg sa at forlaget ønsket å gjøre et PR-stunt, at jeg var bedt om å filme dem jeg takker i boken, mens de leser den for første gang. Ingrid var med på notene, satte seg på en krakk ute med boken i hendene og leste om «forloveden». Idet hun ser hva som står, går jeg ned på kne og frir til henne.
Han henter frem telefonen og viser oss en video på Instagram. En pen, mørkeblond jente i solskinnet i høst ser forbauset mot ham.
– Det var et herlig øyeblikk, vi gråt begge to, forteller han lykkelig.
Ifølge Jawad var farens plan at han skulle gifte meg med en pakistansk kusine.
– Jeg har ikke lenger kontakt med den delen av familien som trolig fortsatt støtter hans plan, sier han.
– På 18-årsdagen fjernet jeg både min fars etternavn og mellomnavnet Mohammed – som står for den islamske tro. Jeg er ikke religiøs.
Barn bør bli vist omsorg
Ingrid møtte han gjennom felles venner.
– Hun er sykepleier og har et hjerte av gull. Jeg valgte min livsledsager basert på det gode og snille mennesket hun er.
De to har en felles interesse for dyr.
– Hjemme hos mamma har vi som dere ser lodne, litt bortskjemte Reina, sier han smilende og henter den malende huskatten opp på fanget.
– Da Ingrid og jeg flyttet sammen, fikk jeg gleden av en hund, hennes kosete Nellie. Jo da, vi har lyst til å få barn, men først blir det enda en hund. Beklager, mamma, jeg vet du gjerne vil bli bestemor.
Abida humrer på den andre enden av spisebordet.
– Ingrid er veldig søt, føyer hun til.
Forloveden hans er tatt varmt imot av både moren og søsknene. Det samme har Jawad opplevd hos hennes familie.
– Ingrid vokste opp i en slik familie jeg drømte om å ha som barn. Hennes foreldre gir henne en kjærlighet og omsorg som bør være alle barn forunt. Å få barn synes jeg egentlig er en egoistisk handling, men å se hvor stor glede de har av hverandre, har gitt meg troen på å få barn med Ingrid.
Les også: Visste du at de seks første årene av ditt liv er de viktigste?
Et godt forhold
Da Jawad i 2011 brøt med foreldrene, føltes alt utrygt, vondt og fortvilende for den unge tenåringen.
– Det var verdt smerten, mener han i dag.
– Jeg ga meg selv frihet til å ta egne valg, leve uten vold og ikke minst – til å elske den jeg vil.
Da moren hans som ung ble forelsket i Norge, prøvde også hun å kjempe for kjærligheten, men ble sendt til Pakistan og giftet bort med Jawads far.
– Jeg beundrer mamma for at hun kom seg ut av ekteskapet, men dessverre ender ikke problemene med det. Vi lever med minnene om hva vi har vært gjennom, men ved å bearbeide hva som har skjedd blir livet stadig bedre.
Selv mistet han evnen til å vise følelser som barn, som å gråte når han var trist og le når han var glad.
– Det føltes altfor utrygt å vise følelser, forklarer han det med.
– Takket være terapi har jeg hentet følelsene mine tilbake. Det er nødvendig for å være et helt menneske, en god sønn, bror og kjæreste.
Det var Jawad som tok initiativet til å starte på nytt med moren.
– Jeg satte premissene: «Vi må ærlige med hverandre, og du kan ikke blande deg inn i hva jeg tenker og føler». Mamma har holdt løftet.
Det har gitt dem et nært og godt forhold.
– Nå viser mamma alle sine barn kjærlighet, respekt og omsorg. Vi har blitt en familie som har glede av hverandre, og nå er også min fine Ingrid innlemmet i folden, sier Jawad Raja fornøyd.
