Tilbake til grøfta
Hæren sendes tilbake i skyttergravene: Avslører kritisk mangel
Mens Norge investerer hundrevis av milliarder i avanserte kampfly som kan drepe fra «behagelig» avstand, øver Ingeniørbataljonen på nærkamp i grøft.
Ved den nedlagte flystripen ved Bardufoss lurer soldatene på når angrepet kommer. De skal helst holde hodet lavt, men her og der stikker en hjelm opp i den kjølige høstdagen.
Majestetiske, snødekte fjell omkranser det åpne området der soldater fra Ingeniørbataljonen og kadetter fra Krigsskolen har gravd seg ned ved hjelp av gravemaskiner og bulldosere. Soldatene har ventet i labyrinten i fire lange timer.
Løpegravsystemet består av tre parallelle sikksakk-grøfter knyttet sammen med forbindelsesgrøfter.
Plutselig knatrer det fra rifler og maskingevær. Fienden, som har tradisjonell rød teip på hjelmene, stormer frem fra et skogholt på høyre flanke.
– Ikke gå i høyden, søk ned i systemet! Brøler en lagfører hos de røde. Her skal det drepes på kloss hold.
Forsvaret har snart 52 operative F-35 kampfly som skal samhandle med andre høyteknologiske våpenplattformer på digitalt vis. Men de kan aldri gjøre krigen i skyttergravene overflødig.
Stillingskrigen vender tilbake
Innkjøp og drift av F-35 gjennom 40 år er beregnet å koste 324 milliarder kroner. Ukraina-krigen har vært en triumf for billige droner. De kan være svært effektive både til rekognosering og dødelige angrep.
Men det finnes også en annen lærdom å hente fra Russlands brutale krig mot sitt naboland, ifølge major Endre Saurstrø, sjef for kadettseksjonen ved Krigsskolen:
– Stillingskrigen i Ukraina har vist hvordan fortifikasjon fortsatt er en kjempeviktig del av moderne krigføring.
Ukrainske soldater har bodd i skyttergraver siden 2014 da russisk-støttede separatister gjorde krav på områder i det østlige Ukraina.
Etter Putins mislykkede blitskrig mot Kyiv vinteren 2022, gravde russerne seg ned i en 800 kilometer lang forsvarslinje bestående av stridsvogngrøfter, dragetenner, minefelt, skyttergraver og artilleriposisjoner.
Den russiske leiesoldatgruppen Wagner har også tatt noen grep som minner om de blodigste slagene fra 1. verdenskrig: Ved Bakhmut og Vuhledar ble russere sommeren 2023 sendt frem i «menneskelige bølger» for å bli meid ned av ukrainsk ild.
Selvmordsangrepene med «engangs-soldater» rekruttert fra russiske fengsler var tilsynelatende kalkulerte ofre med hensikt å slite ut ukrainske stillinger.
Les også: (+) Ukrainas nesten usynlige pappvåpen sprer skrekk i Russland
«Back to basic»
Dagliglivet for soldater i skyttergravene innebærer lange perioder med kjedsomhet avbrutt av artilleriangrep som kan lemleste og drepe, rapporterte Radio Free Europe fra en skyttergrav utenfor Bakhmut.
– Situasjonen her er lik som å sitte i skyttergravene i Ukraina, men der er det skarpt og her er det rødfis, sier Saurstrø på øvelsen ved Bardufoss.
Kaptein Håkon Helle er kompanisjef for 4. ingeniørkompani. Han forklarer hvorfor de har gravd stridsvogngrøften langs veien, gjennom flystripa.
– Stillingssystemet vil bestryke veien. Fienden må ta stillingssystemet og rydde det, før de kan åpne veien og angripe videre mot flyplassen.
En kampstøttebataljon i Hæren som inngår i Brigade Nord.
Bataljonen har sitt hovedkvarter på Skjold i Målselv kommune i Troms. To kompanier er forlagt i Rena leir, Åmot kommune i Østerdalen; ett kompani på Hellarbogen i Gratangen kommune i Troms.
Ingeniørsoldater er militære spesialister som blant annet arbeider med forsvarsanlegg, broer og andre byggverk. Prinsesse Ingrid Alexandra skal i 2024 avtjene 12 måneders førstegangstjeneste ved Ingeniørbataljonen i Brigade Nord.
Helle mener at Ukraina-krigen har gjort fortifikasjonsbygging mer relevant. Han sier videre at det å grave seg ned er infanteriets måte å overleve på. Det gjelder også for stridsvogner og kanoner, ifølge Helle.
– Det er «back to basic» og 1. verdenskrigs-tankegang. Effekten av en artillerigranat er mye større i dag enn for hundre år siden, men prinsippene er mye av de samme.
Tanken bak stillingssystemet er å påføre fienden tap ved å sette opp en rekke dilemmaer:
– Når han bryter igjennom første dilemma får han et annet dilemma, som krever et annet verktøy som gjør at han må rullere styrkene sine. Samtidig har du infanteri som bestryker hindre med ild, samt artilleri og kanskje også fly og droner.
Ifølge Helle gjør topografien i Norge at veiutsprengning kan fungere som et enormt hinder.
– Strid i deler av Norge er veldig i favør av forsvarende styrker, sier Helle.
Les også: (+) Den utrolige historien om hvordan de første tyske soldatene i Norge ble stoppet av én mann
Det avgjørende slaget
På øvelsen deltar to kompanier fra Ingeniørbataljonen og et kull med ingeniørkadetter fra Krigsskolen som går inn i lederroller.
Styrken som omsider stormer ned i løpegravsystemet, møtes av heftig ild og granater. Med lasersendere på våpen og sensorer på vest og hjelm, blir skuddvekslingene ganske realistiske selv om ammunisjonen er rødplast. «Drept» … «Drept» lyder den iskalde kvinnestemmen i vesten. Samtidig deaktiveres våpenet og soldaten må spille død.
Troppssjef i maskintroppen Emil Roligheten er stridsdommer. Med mysende falkeblikk går han på kanten av løpegravene og sjekker at de drepte faktisk blir liggende. Takket være sin såkalte «gudepistol» kan han vekke opp fra døden soldater som han mener fortjener en ekstra sjanse.
Selv om magasinene er fylt med rødplast er det ikke fritt frem å «gønne på» med angrepsriflen HK-416. Roligheten roper at det ikke er lov å skyte på under to meters avstand. Snart ligger drepte eller sårede menn og kvinner strødd i grøftene de selv har gravd. På den ene siden av et knekkpunkt er fire røde soldater klare til å rykke frem i uvissheten. På den andre siden av knekkpunktet ligger en død soldat.
– 1, 2, 3, granat! ropes det, før de røde kaster over en granat. Dermed kan de rykke frem forbi den døde soldaten. Men bak neste knekkpunkt blir de møtt med ild fra en liggende soldat som på sin side trenger støtte.
– Myklebust er du good? roper en blå lagfører.
– Ja!
– Fram!
Myklebust blir resolutt sendt frem for å støtte den ensomme soldaten. Etter halvannen times strid er de fleste drept. De røde inntrengerne er beseiret.
Glemte teleskop
Major Endre Saurstrø fra Krigsskolen sier at øvelsen blant annet har vist hvor kaotisk det blir når man slåss i stillingssystem.
– Man har fremgang ett sted og taper terreng et annet sted. Det er tilnærmet umulig å ha oversikt over hele systemet, sier han.
– Når man sitter lenge i en løpegrav bør man vel ha teleskop?
– Definitivt. Men vi glemte å bruke det her. Det er lov å gjøre feil, sier Saurstrø.
Han mener likevel at soldatene og befalet var flinke til å holde seg lavt. Og han er fornøyd med øvelsen. Stridsdommer Roligheten sier at kadettene har lært mye, og forstår i større grad hvordan en avdeling opererer i felt.
– Det så ut som enkelte av soldatene tok noen store sjanser i striden?
– Ja, man blir litt revet med. Man får adrenalin og går hardt ut noen ganger, sier Roligheten.
Les også: (+) En spesiell detalj ved ubåten gjorde at de allierte ikke trodde sine egne ører
– Ekstremt farlige oppgaver
Sett i lys av Ukraina-krigen var det noe helt vesentlig som manglet under øvelsen ved Bardufoss: Droner.
– Ingeniørbataljonen har fått kursing i bruk av dronen Black Hornet 3, men bruken i Brigade Nord er inntil videre utsatt til de får på plass tilpassede vedlikeholds- og forvaltningsrutiner, sier major Sigurd Harsheim ved Hærens våpenskole.
Den norskutviklede dronen veier 30 gram og har en rekkevidde på to kilometer. Ukraina har fått den flyvende dingsen etter et spleiselag mellom Norge og Storbritannia.
Harsheim mener at Ingeniørbataljonen bør ha flere dronesystemer enn bare Black Hornet.
– Ingeniørsoldatene har ekstremt farlige oppgaver som å rydde og fjerne personellminer, stridsvognsminer, improviserte sprengladninger og udetonerte klasebomber. Mye av jobben med å detektere og destruere kan gjøres med droner, enten de flyr eller kjører på bakken, sier Harsheim.
Fortsatt er det et stykke frem til Forsvaret får droner som i tillegg til rekognosering også kan angripe. Harsheim sier han personlig er for angrepsdroner.
– Per nå er ikke Forsvaret bemannet for å ta imot så mye nytt materiell. For å få til dette må Hæren og Forsvaret vokse.
Kjempet i skyttergrav
Da Russland invaderte Ukraina 24. februar 2022, var britiske Sean Pinner utplassert like utenfor Mariupol.
Striden foregikk blant annet i skyttergraver fra 1. og 2. verdenskrig. Pinner tjenestegjorde som lagfører i Ukrainas 26. marinebrigade.
– Det vanskeligste var å kjempe i vinterkulda. Den laveste temperaturen jeg opplevde var -28 grader, sier Pinner til Vi Menn.
I april 2022 ble Pinner tatt til fange av russiske styrker ved Mariupol. Etter å ha blitt utsatt for mishandling, tortur og en iscenesatt rettssak, ble han i september 2022 løslatt i en fangeutveksling.
Kilder: Snl.no, BBC og Forsvaret.
