10 år gammel og gamer på ipad:
Grace (101) år bor alene og klarer seg selv: – Jeg har hatt englevakt gjennom livet
– Det var en fantastisk tid og litt av en barndom, sier Grace Bjercke, og ser tilbake på en tid som for lengst er historie.
Grace Bjercke kom til verden 25. april 1920, året etter at spanskesyken var over i Norge, og fire år før hjembyen hennes Kristiania skiftet navn til Oslo.
– Det var en fantastisk tid, og litt av en barndom, smiler hun når hun tenker tilbake på oppveksten i hjemmet på hjørnet av Niels Juels gate og Bygdøy allé.
Her bodde hun sammen med foreldrene Johan og Margit, den fem år eldre søsteren Edle og den tre år eldre broren Christian.
Glimt av Kong Haakon
Grace gikk på Uranienborg skole, der det den gang var rene gutte- og jenteklasser.
– Vi fikk ikke lov til å gå over streken til guttene. Gjorde du det, måtte du paradere hos vaktmester Jensen, som holdt til i et eget lite hus ved skolen. Han var streng og hadde pondus, ler Grace.
Under oppveksten på 1920-tallet var hester det vanlige transportmidlet, men at Kong Haakon hadde bil, det husker Grace.
– Han kom i bil med sort kalesje nedover Bygdøy allé, kledd i sylinderhatt og grønn uniform. Publikum hadde stilt seg opp i gaten og ropte «kongen kommer!» Mennene tok av seg hatten og bukket, og damene neiet. Det var fantastiske tider, forteller 101-åringen entusiastisk.
Hjemmet møter Grace i eldreboligen hun har bodd i siden 1999. Dit flyttet hun med mannen Gunnar Bjercke, som døde 100 år gammel i 2011.
Når Grace setter seg i skyggen på balkongen for å nyte synet av den blomstrende hagen, løper tankene gjerne bakover i tid. Og hukommelsen er det ingenting i veien med.
Les også: Johan (98) overlevde de verste grusomheter – i sitt siste intervju kom han med en advarsel til alle
Grace og Gunnar
Hun tenker gjerne på tiden da hun møtte den ni år eldre mannen hun skulle komme til å gifte seg og få tre sønner med.
Historien om Grace og Gunnar startet tidlig på 1940-tallet. Foreldrene til Gunnar drev kjøttbutikk, og sønnen hjalp til med å ekspedere kunder. På denne tiden gikk Grace på Grønland husmorskole på dagtid, og på kurs i stenografi på kveldstid. Det var krig i Norge, og matmangelen var stor.
Men Margit, moren til Grace, visste råd. Da hun skulle handle i kjøttbutikken som på folkemunne ble kalt «Bjercke ved Rådhuset», brukte hun datteren som «agn» for å få tak i stek til søndagsmiddagen. Og trikset fungerte. Stek ble det, og det var Gunnar som tok betalt av den unge damen.
– Han rødmet og jeg rødmet. «Du skal se det blir slaktermadam av deg», sa mor. Jeg blir så yr av å tenke tilbake, sier Grace henrykt, når hun ser tilbake på sitt lange liv med ektemannen.
Grace var 23 år da hun giftet seg med sin Gunnar. Som 24-åring fikk hun sitt første barn Gorm (77), og fire år etter kom sønnen Gay. På dagen 11 måneder senere ble yngstemann Grim født.
Les også: En dag åpner lille Gerd den forbudte skuffen. Da faller alle brikkene på plass
Hele bygdas mor
Familien på fem bodde på Billingstad i Asker, i en laftet tømmerhytte som Gunnars foreldre bygde i 1919.
– Mor har alltid tatt vare på andre. Hun tok vare på alle i
nabolaget under krigen. Siden far drev kjøttbutikk, hadde jo familien mat selv, men de delte også med alle som ikke hadde det så godt. Det var alltid åpent hus hos oss, minnes Grim.
Alle i nærmiljøet visste hvem Grace var. Hun var med og startet husmorlaget, hun var aktiv i Holmen kirke og i en lokal barnehage.
– Hun var moren til hele bygda. Det sies at man lever et langt og lykkelig liv ved å gi til andre, og det har mor gjort så til de grader. I tillegg har hun levd et sunt og aktivt liv, forteller sønnen.
Les også: (+) Mammas grufulle hemmeligheter: – Ikke spør, det er verre enn du tror
Lurte tyskerne
Under krigen tok Grace og Gunnar imot to brødre som fikk bo hjemme hos dem på Billingstad. Det viste seg at de var motstandsmenn, «jøssinger», som måtte gå i dekning. Under gulvet gjemte de ammunisjon, og det gikk ikke bedre enn at det en julimorgen i 1944 sto tre tyskere med gevær og revolver på tunet. Eldstesønnen Gorm var bare tre måneder gammel.
– Jeg hadde akkurat lagt Gorm i vognen utenfor, og slang på meg et forkle og gikk ut til dem. Tyskerne hadde fått nyss om at det var gjemt ammunisjon hos oss, og var der for å lete, forteller Grace.
Snartenkt satte hun seg på kassen som var plassert på gulvet over ammunisjonen.
– Jeg fantes ikke redd, jeg syntes faktisk det var spennende! Det var festlig å lure dem, ler Grace.
Tyskerne måtte dra med uforrettet sak etter å ha ransaket hus og kjeller.
– Jeg er troende, og opplever virkelig at jeg har hatt englevakt gjennom livet. Jeg har vært beskyttet på alle måter.
Sammen til det siste
Grace viser oss hvor hun og ektemannen Gunnar pleide å stå og se på utsikten sammen.
– Jeg husker så godt at Gunnar sto her og så ut av vinduet et par dager før han døde. Så sa han «vi har det så godt at jeg kunne levd i 100 år til».
Det siste året av sitt liv bodde han på sykehjemmet på den andre siden av gjerdet. Hver morgen vinket de to til hverandre presis klokken åtte. Gunnar fra sykehjemmet og Grace fra balkongen. Deretter spiste de frokost og tilbrakte dagen sammen.
Ipad som bestevenn
Det har blitt mye alenetid for Grace under pandemien. Heldigvis har hun nettbrettet, som hun kaller for sin beste venn og noe alle eldre mennesker burde ha. Det holder henne aktivisert.
– Jeg spiller nesten hele dagen, både Sudoku og et annet fabelaktig spill. Kom, så skal jeg vise deg, sier hun.
Når barn, barnebarn og oldebarn er ute på reiser verden rundt, følger Grace med på nettbrettet i godstolen.
– Hun sier alltid «jeg er med dere, dere ser meg bare ikke», ler Grim.
Les også: (+) Da Tom fylte syv år, fikk han en helt spesiell gave av morfar – 50 år senere åpnet han den
Klarer seg selv
Det er lenge siden Grace har besøkt barndommens trakter på Frogner, til tross for at hun ikke bor så langt unna. Pandemien har satt sine begrensninger. Hun har hjemmehjelp hver morgen, som lager frokost og rer sengen.
I tillegg har hun rengjøringshjelp hver 14 dag. Ellers klarer Grace seg selv. Hun har en gåstol hun kan støtte seg til ved behov, men helsen er ellers upåklagelig.
Sorgen var stor da hennes mellomste sønn, Gay, døde av kreft for 20 år siden. Men de to andre sønnene, Grim og Gorm, besøker henne ukentlig. I tillegg har 101-åringen en stor familie som ofte stikker innom.
– Jeg har syv barnebarn. Alle er friske, snille og fulle av kjærlighet. Ingen er narkomane eller alkoholikere. Jeg er så privilegert, sier Grace, og viser stolt frem familiefotografiene.
– Jeg har vært så heldig med livet mitt. Jo visst har jeg vært så ulykkelig at jeg kunne tatt livet mitt, men i disse tilfellene har jeg også fått krefter til å gå videre, bruke erfaringene til noe godt, både for andre og meg selv.
