Et skjebnesvangert møte
Da Jon reiste seg for å gå, forsto Elodie at hun ikke kunne la ham forsvinne. Det ble starten på et fruktbart eventyr
Jon Eiane Brandal og Elodie Musso og valgte å satse på hverandre – og slektsgården Eiane i Ryfylke. Her blomstrer fremtiden og kjærligheten mellom 4500 epletrær.
– Jeg har aldri gjort noe sånt før, og det blir med denne ene gangen, sier Elodie Musso.
En spontan handling en vårdag for fire år siden er i dag en morsom og romantisk historie.
Men ikke bare det. Den har også resultert i et lite paradigmeskifte på en fruktgård utenfor Stavanger.
Magisk både vår og høst
Solen skinner over Jøsenfjorden og Ryfylke. Fruktblomstringen på våren og forsommeren er en magisk tid.
Men like så magisk kan det være her på høsten, når eplene på Ytre Eiane stort sett er høstet, men noen trær ennå bugner av røde, nesten fullmodne epler.
Da kjennes den sterke lukten av gjær på tunet. De første eplene er blitt presset til eplesaft og står og godgjør seg på naturlig vis.
Snart skal fruktsukkeret bli til mild alkohol med ørsmå bobler. Honning i bøtter og spann står klar og skal snart blandes i eplesaften. Når alt er klart til tapping på flasker, vil drikken smake søtt og berusende av epler og honning.
Les også (+): Hun stjal andres kjærester, men Erik var bare min. Trodde jeg
Ingeniør eller fruktbonde
– Jeg hadde aldri vært her uten Elodie, sier Jon Eiane Brandal.
Han jobbet som ingeniør da han møtte Elodie, og var i en fase hvor han tvilte på om han ønsket å drive slektsgården videre.
Jon vokste opp mellom eple- og plommetrær og hadde sett foreldrene drive gården. Men de klarte ikke å leve av den.
Begge to hadde vært avhengig av fast arbeid ved siden av, og han visste hvor mye det ville koste å drive gården videre.
– Det var ikke et liv jeg ville ha, sier Jon.
Da Elodie kontaktet ham etter å ha sett ham på et utested i Stavanger, var han egentlig forsonet med å skulle fortsette karrieren som ingeniør i Stavanger.
– Det var Elodie som mente vi burde satse på siderproduksjon. Jeg hadde forsøkt meg litt på hobbybasis, både med å lage litt eplesider og honning, sier Jon.
Men han tenkte ikke at dette var noe han kunne leve av.
– Uten Elodie hadde jeg nok fremdeles jobbet som ingeniør og lurt på hvordan jeg skulle klare å drive gården ved siden av. Men hun så mulighetene og mente vi burde satse, sier han.
Les også: «Tenk at mannen din kan finne seg i dette», fikk tobarnsmor Ingri høre
Fransk flørt
Elodie Musso flyttet til Norge for 12 år siden. Hun hadde en bachelor fra Frankrike og startet sin egen virksomhet i oljebyen Stavanger.
Og for fire år siden var hun altså på bar sammen med noen venninner. Der var tilfeldigvis også Jon Eiane Brandal.
– Jeg har ikke for vane å plukke opp menn eller løpe etter dem, men dette var helt spesielt, forteller hun.
– Da jeg så Jon reiste seg for å gå, forsto jeg at jeg ikke kunne la ham forsvinne for meg. Jeg valgte å følge min intuisjon, sier Elodie.
Hun løp etter Jon og ba ham om telefonnummeret.
Hennes spontane innfall ble starten på et fantastisk samarbeid og forhold. I dag er de to samboere og likestilte på Eiane gård, hvor de utvikler det som er en av Norges beste sidere.
Blandingen honning og epler gir en sødme som fører produktet helt i toppen når årets beste sider skal kåres.
Søt musikk og søt sider
Bildene er tatt på høsten, mens 4600 epletrær snart er tomme for epler. Bare vintereplene henger igjen.
De fleste eplene ender snart som boblende sider på flasker med kunstneriske etiketter og navn som Knusk, Brist og Fyndig.
Elodie og Jon er opptatt av at ting skal skje på naturens premisser, og boblene oppstår uten tilsetninger. Den edleste sideren – is-sider – har fått navnet Elodie.
– Det er ikke bare lett å være kjærester og dele alt. Vi jobber sammen, reiser sammen, lever sammen og er i ferd med å finne en felles vei. Vi er ikke alltid enige, men klarer alltid å finne en løsning som gjør at vi forstår hverandre og blir fornøyde, sier Jon.
Elodie og Jon er nå veldig glad for at de turte å ta spranget sammen, og at de trodde på en fremtid i en kreativ, selvstendig, kunstnerisk og produserende drift på en opprinnelig tradisjonell eplegård.
For det var ikke opplagt at det ville fungere. Men i dag har de etablert seg som seriøse produsenter i et stadig voksende sidermarked.
– Vi savner av og til mer tid med venner, men er veldig glad når de kommer på besøk. Det store valget vi har tatt, har sine konsekvenser og krever prioriteringer. Vi er i en ny og kunnskapsrik verden full av lidenskapelige og inspirerende mennesker, sier Elodie.
Les også: Vibecke og barna glemte aldri det røde huset i skogen. Så ble det lagt ut for salg
Å slå rot
På Ytre Eiane er hver dag en ny opplevelse. Dagene består av hardt arbeid i innhøstingen, spennende utforsking i siderproduksjonen, reiser til messer eller restauranter for å markedsføre sideren, utforme kunstneriske, spennende etiketter og planlegge fremtiden for gården
Og ikke minst: å være til stede sammen for Elodies barn.
– Jon er en fantastisk stefar for mine to sønner. Tanken på å slå meg til ro her på gården med Jon er både fascinerende og skremmende. Men å slå rot trenger ikke bety at vi må begrense oss. Vi kan fremdeles fly, sier Elodie.
– Vi lever et liv med både land og by. Her og i Stavanger. Vi tilpasser vårt liv rundt to miljøer som naturlig kobles sammen, tilføyer Jon.
– Det er en spesiell situasjon, og vi er stolte over å få det til. Vi bygger vårt hjem med utfordringer som får oss til å blomstre. Det er sykt travelt. Foreløpig går all vår tid med til å utvikle, markedsføre, selge egne produkter og bygge et familieliv.
Les også (+): Mine, dine og våre barn– hvem har rett på hva i arveoppgjøret?
Tar beruset til vingene
På høsten flyr hundrevis av vakre sommerfugler ute mellom epletrærne, før de skal ta fatt på en lang reise sørover.
Epler som faller fra trærne, ligger på bakken og gjærer. Sommerfuglene elsker saften fra eplene og blir bedøvet og beruset av alkoholen som dannes fra fruktsukkeret.
– Det er alltid mange utfordringer vi må løse, og vi bruker all vår tid på gården. Vi har lite tid til venner og er veldig avhengig av å trives sammen med hverandre, siden vi er så mye sammen. Men selv om det er hektisk, er det samtidig et liv jeg tror mange kan misunne oss, sier Jon og Elodie, som er optimistiske med tanke på fremtiden.
– Dette livet er både spennende og utfordrende. At yngre generasjoner kommer til mindre steder og utfordrer gamle tradisjoner, er ikke alltid så lett å akseptere for de som har gjort ting på samme måte i alle år. Det vi gjør her på Eiane, blir nesten som et paradigmeskifte. En utvikling som er veldig viktig for at vi skal kunne leve av og med gården, sier Jon og Elodie.
– Det gjør samfunnet mer komplett om vi kan være som vi er og ikke være nødt til å forme oss etter andre.
Denne saken ble første gang publisert 11/04 2024.
