Matmor fikk tidenes overraskelse
Da Anne Katrine talte valpene, fikk hun sjokk
Når 14 elleville prikkete dalmatinervalper spinner rundt i stuen hos Anne Katrine, føles det som det er 101 av dem. Minst.
De aller fleste av oss har sett Disney-filmen 101 dalmatinere, som handler om femten valper som blir stjålet av onde Cruella De Vil.
Hjemme på småbruket hos Anne Katrine Grindalen må det telles til stadighet. Å holde orden på hvor fjorten små og to store befinner seg til enhver tid, kan være både krevende og altoppslukende.
– Jeg trodde det nesten ikke da vi tok røntgen noen uker før termin og veterinæren begynte å telle. Det var så mange at det var umulig å si et eksakt tall, så vi hadde gjettekonkurranse, sier matmor med et stort smil.
17 valper lå i magen til tispemamma Arya, og tre kom dødfødte til verden. De andre er blitt seks uker gamle da Hjemmet er på besøk, og de har for lengst inntatt stuen som boltreplass.
– De skal bli familiehunder og må sosialiseres godt før de sendes ut i livet med nye eiere. Jeg ser at de er blitt bortskjemte allerede, for når vi setter dem bak grinda inn til badet, står de og piper og skriker fordi de heller vil være her sammen med oss, sier Anne Katrine. Hun løfter opp en liten krabat som tillitsfullt forsøker å få kontakt.
– Næmmen, er det deg, Mojito, sier hun mildt.
Oppkalt etter drinker
Hele valpekullet på fjorten er oppkalt etter drinker og har kennelnavnet Fossum Dreams foran. Den lille tispen hun nå holder i armene, skal videre i livet som Fossum Dreams Mojito.
– Hvordan ser du forskjell på dem?
– Vi har merket dem med fargebånd for å skille dem fra hverandre. Noen har også spesielle kjennetegn, som få eller ekstra mange prikker, eller patch. Det betyr at de har store sorte markeringer og ikke bare er prikkete. Å ha patch var ikke ønsket på dalmatinere før, men sees ikke så strengt på lenger, forklarer oppdretteren.
Mai Tai har et grått halsbånd, White Lady et rødt, Mimosa et turkis, Margarita et lysegrønt, Pina Colada et gult.
Whisky Sour har et brunt halsbånd, Daiquiri et oransje, Dark’n Stormy et svart, Gin Fizz et lyseblå, Caipirinha lys brunt, Champagne Coctail grønt, Naked and Famous blått.
Og til slutt lille, søte Angel Face, som selvfølgelig har et rosa halsbånd.
– Det var mannen min som bestemte at alle valpene i kullet skulle ha drinkenavn, men når de kommer til sine nye hjem får de helt sikkert andre kallenavn som brukes i det daglige.
Les også: Båndtvang for katter: – Ville blitt kaos
Dalmatinerungene ble født hvite
Anne Katrine forteller at dalmatinervalper etter rasestandarden skal være født hvite, men med en bitte liten prikk bak øret. Den lille prikken forteller om det blir brun og hvit dalmatiner eller sort og hvit.
Fordi begge foreldrene til kullet hennes har sorte prikker, har alle valpene også det.
Det er ikke uvanlig at dalmatinere får store kull. Gjennomsnittet er 8,7 valper per kull, og ikke sjelden kommer det så mange som ti.
Men det er bare unntaksvis at det kommer så mange som 14, og det er ekstra utrolig når befruktningen skjedde gjennom inseminasjon med frossen sæd.
Tolv jenter og to gutter raser rundt i stuen mens vi prater sammen. Fotograf Charlotte har den tøffeste oppgaven som skal forsøke å forevige de spinnville små som lekeslåss med hverandre og er på oppdagelsesferd under bord og stoler.
– Vi er inne i den mest krevende tiden. De siste ukene før de skal leveres til nye eiere blir det dessuten mye bæsj og tiss, sier matmor og får et lykkelig nuss på haken av Mojito, som fortsatt holdes i armene hennes.
Hun presiserer at hun er heldig som har ektemannen Lars Erik. Han fôrer, lufter og tørker opp etter de små før han drar på jobb om morgenen.
Matfar har også innført en spesiell lyd som forteller valpene at nå er det mat. Da matmor lager lyden, spisser de små ørene og stormløper ut mot badet, hvor de pleier å få maten servert.
I det øyeblikket ser det virkelig ut som om det er 101 av dem.
Sliten mamma
Mamma Arya (6), som er en merittert hund på utstillinger, leker litt med valpene på gulvet. Hun er en tålmodig mor.
Men til slutt orker hun ikke mer av bitingen og at de ustanselig forsøker å snike til seg litt melk av de slitne og såre pattene hennes. Hun hopper opp i en stol, og der blir hun liggende og betrakte de små som fortsetter å rase rundt.
Tante Zita, som aldri har vært mor, holder seg på god avstand fra valpene. Hun ser på dem som om de var monstre og kroer seg ekstra langt inn i sofaen for ikke å få nærkontakt med de spisse valpetennene.
– Vi kaller henne Tante Grusom, men hun gjør dem ingen ting, forteller Anne Katrine.
Sønnen Matias Pettersen er kommet hjem for å få valpekos og avlaste mor i noen dager. Han sier lattermildt at moren og bonuspappaen har et hundehjem. På veggene i stuen henger store portretter av hundene. Inne i skapet står bildene av ham og broren. Hun ler godt da han sier det, men bekrefter at det er sant.
– Valpene er søtest når de sover, sier han, og setter seg ved siden av tre små som utslitte har tatt en dupp. Matmor er enig.
– De fineste stundene er når valpene er slitne og sovner i en stor dynge på teppet jeg har lagt på gulvet til dem. Som alle valper er de enten på eller av. Løfter du dem opp når de sover, fortsetter de å sove. De er supertrøtte!
Les også: (+) Dyrene var alene igjen i krigen - Frederik (39) fra Oslo dro til Ukraina for å hjelpe dem
Egen perm
Hun lager en valpeperm til alle som skal kjøpe en valp, og i den står det om den spesifikke valpen og dens særegenheter. Der er det også råd til den nye eieren om hvordan håndtere og ta imot det nye familiemedlemmet.
– To av valpene ble født på parkeringsplassen utenfor veterinærkontoret, og det er også en informasjon, legger hun til med et smil.
Det eksepsjonelt store valpekullet ble kjent da oppdretteren etterlyste valpekosere på sosiale medier. Hun ville at de små krabatene skulle bli trygge på alle slags mennesker og ønsket små og store velkommen inn i valpekassen.
– Det resulterte i at lokalavisen kom hit og lagde en reportasje. Det er blitt mye oppmerksomhet, ler hun.
For Anne Katrine er det viktig at valpene kommer til gode hjem, med eiere som forstår hva det vil si å ha en dalmatiner. Hun understreker at de ikke passer for folk som ikke har hatt hund før. Dalmatinerne er sterke og muskuløse med stor egenvilje, og du må opptre konsekvent og gi hunden den stimuleringen den trenger.
– Da jeg fikk dalmatiner, var det fordi jeg ville ha en hund som krever litt og er allsidig. Jeg lette lenge før jeg fant oppdretteren som var riktig for meg. Jeg vil ha valpekjøpere som er like kritiske som jeg var, og som har tenkt like godt gjennom valget av rase, poengterer hun.
Dalmatinervalper er bedårende, men husk at de blir til voksne, sterke og store hunder, sier Anne Katrine i Fossum Dreams. Hun har skrevet dette om rasen på sin hjemmeside:
• Rasen trenger utfordringer og daglig utløp for sin energi for å trives og være en fornøyd hund.
• Liker vann og utendørsaktiviteter.
• En dalmatiner fyller oppgavene som venter den med stor entusiasme og tilpasningsdyktighet, men er også lur og benytter enhver anledning til å utnytte eierens svake sider.
• Dalmatineren er en lettlært, kvikk og glad hund som liker å bruke hodet sitt.
• Følsom, åpen, vennlig og kjælen.
• Å oppdra den krever mye ros, oppmerksomhet og kjærlighet.
• Dalmatinere må behandles tålmodig og bestemt.
• Når den håndteres riktig, er dalmatineren en utmerket familiehund.
Kilde: Kennel Fossum Dreams
Les også: Ti myter om influensa og influensavaksine
Aktive hundeeiere
Selv bruker hun hundene aktivt, og sammen med mannen har hun kjøpt en eiendom som gir hundene et godt liv fordi de kan gå løse på et inngjerdet område.
– Vi reiser rundt på utstillinger, der Lars Erik viser frem hundene, trener spor og har utdannet Zita (Tante Grusom) til besøkshund. Jeg er selv aktiv i Røde Kors og gir mening til eget liv gjennom å glede andre. Zita har gitt nærhet og trygghet til både studenter, gamle og syke, og hun liker det, forteller hun.
Anne Katrine forteller at dalmatinere er kjent for å smile når de blir glade. Noen smiler så mye at du ser både tenner og tannkjøtt fra øre til øre. Andre har et lite skjevt smil på den ene siden. Smilet fungerer blant annet som en velkomsthilsen når eieren kommer hjem, og noen dalmatinere kan til og med smile på kommando.
– De er morsomme hunder å ha og gir enormt mye glede. Men, som sagt må man være forberedt på at det krever noe av deg å eie en slik hund, minner hun igjen om.
