FESTDRAKTER:
Noen tenker på dem som «annenrangs bunader» og tror alt er masseprodusert i Kina. Det er ikke Aina enig i
Fantasibunad, fantasistakk, festdrakt … de brer om seg. Noen tenker på dem som «annenrangs bunader» og tror alt er masseprodusert i Kina. Det stemmer ikke!
I en koselig systue i Krokstadelva utenfor Drammen sitter Aina Henninen mellom laftede vegger, bøyd over et lilla silkestoff som fyker igjennom symaskinen. Det skal bli skjorten til en festdrakt som en kunde har bestilt til 17. mai. Aina syr den etter kundens mål og smak.
– Jeg syr individuelt til hver person. Jeg tar utgangspunkt i kundens farger på hud, hår og øyne og spinner videre på kundens ønsker, sier Aina. Hun er utdannet innen søm og har sydd festdrakter profesjonelt i 20 år gjennom sitt firma, Henninen Design.
Aina tar rundt 26.000 kroner for en målsydd festdrakt med skjorte, vest, skjørt, forkle og belte.
Det er på samme nivå som en ny bunad, så prisen er neppe det som gjør at kundene hennes velger festdrakt.
– Det er kanskje galskap å si at det er mer mote i en festdrakt, men folk føler at de finner mer identitet i den, et mer personlig uttrykk. Folk står med tårer i øyene og sier at de aldri har sett seg selv så fin før. Så setter de seg i bilen med festdrakten på og kjører hjem til mannen sin for å vise seg frem.
Les også: «På grensen til kvalmt»: Her er dommen over Norges mest populære rødviner
Hverdagsbunad
Hvor kommer egentlig fenomenet festdrakt fra? I Norheimsund i Hardanger finner vi kvinnen som mener hun oppfant uttrykket, Torunn Valland:
– Jeg brukte ordet festdrakt første gang i 1994. Da var det så vidt jeg vet ingen som hadde gjort det før. De første festdraktene jeg sydde, var inspirert av de min mor sydde til meg da jeg var liten. Hverdagsbunad kalte hun det. Jeg laget en kolleksjon til barn basert på dette, og da jeg skulle presentere den, klødde jeg meg i hodet. Hverdagsbunad var et dårlig ord. Det er jo et festplagg!
Siden den gang har Valland blitt en av de største aktørene, med over 16 modeller og enda flere fargevarianter til baby, barn, tenåring og dame. Torunn designer draktene, syr prototypene selv og får dem produsert i Kina. For første gang lanserer hun nå også en herredrakt. Den koster 7000 kroner, en tidel av hva enkelte betaler for en tilsvarende, målsydd herrebunad med sølv og tilbehør.
– Det er klart at det bare er noen få forunt å kunne kjøpe et festplagg til den prisen, sier Torunn Valland.
Føler seg norske
Manglende tilhørighet til en bunad kan også være en grunn til at stadig flere foretrekker festdrakt, mener Fang-Fang Tao, som driver Pascal festdrakter i Bærum. Draktene hennes sys i Kina, landet hun selv kom fra for 30 år siden.
– Vi har mange kunder som ikke har norsk etnisitet. For dem kan det være vanskelig å velge bunad. En av kundene mine er en lærer fra Iran. «Nå kan jeg endelig gå i tog med elevene mine og føle meg fin på nasjonaldagen», fortalte hun meg. Mange føler seg som norske når de har festdrakten på. På den måten har vi bidratt til integrering, sier Fang-Fang.
Uansett hvilken grunn man måtte ha for å velge en festdrakt fremfor en bunad, er det ingen tvil om at markedet vokser. Det bekrefter Trine-Lise Knudsen i nettbutikken Love Norway:
– Vi startet med festdrakter for 11 år siden, de første to årene kun til barn. Da vi lanserte festdrakt til dame, som de første i Norge på nett, viste det seg å være en stor suksess. Vi har stor tro på at dette markedet bare vil øke framover, og vi jobber på med nye modeller og utvidet utvalg av tilbehør, forteller hun.
Les også: Politiet har en klar oppfordring før helligdagene i mai
Men hva sier «bunadspolitiet» om konkurransen fra festdraktene?
Camilla Rossing, leder i Norsk Institutt for Bunad og Folkedrakt, er ikke bekymret:
– Så lenge festdrakten er det den gir seg ut for å være, har den sitt formål. Den fyller et behov for dem som ikke kan eller ikke ønsker å skaffe seg bunad. Det vi derimot ser med bekymring på, er at enkelte bunader, som beltestakk fra Aust-Telemark, nærmer seg festdrakten som type.
– Beltestakken, som bygger på eldre folkedraktskikk i Telemark, har fått navn på seg for å være en bunad du kan gjøre hva du vil med. Om du så vil ha en ensfarget rosa. Da er det ikke lenger en bunad, men en festdrakt uten rot i eldre draktskikk. Når alt blir lov, vannes kunnskapen om tilvirkning og bruk av viktig tradisjon ut.
