ektepar som dør samtidig
Liv (88) og Thor (93) døde med to dagers mellomrom
Liv og Thor holdt sammen i over 70 år: – «Til døden skiller dere» var hva de lovet hverandre overfor presten. Men ikke engang døden klarte å skille dem, sier barnebarnet Cathrine.
Noen kjærlighetshistorier griper tak i oss, rører ved hjerteroten vår, får oss til å gråte fordi de minner oss om hvor sterk kjærligheten kan være.
Historien om Liv (88) og Thor Lønning (93) er slik. De to holdt sammen og var uadskillelige fra de var ungdom til langt over gjennomsnittet gamle.
Nå lever de ikke lenger, men ligger side om side i samme grav.
Utgangen på livene til de to er en påminnelse om at mennesker kan dø av sorg, at et hjerte kan slutte å slå fordi et tap blir for tungt å bære.
Det var Drammens Tidende som først fortalte om ekteparet som gikk ut av tiden med to dagers mellomrom tidlig i
januar 2022.
De to hvite kistene sto side om side i Åssiden store kapell i Drammen med kjærlige siste hilsener på blomstersløyfene.
En verdig slutt for ekteparet
En vinterdag i februar er Hjemmet med på urnenedsettelsen.
Barna Grethe (67), Tom (65) og Per (62) og deres barn og barnebarn skal ta et endelig farvel.
– Fortsatt føles det som det ikke har gått opp for meg, sier Grethe og tørker en tåre.
I neste øyeblikk smiler hun forsiktig og sier at det kjennes godt at de to fortsatt får være sammen.
– Jeg føler sorg, men tenker også at det ble en fin slutt, istemmer Per.
Det er stille da Tom og Grethe senker urnene og jord spas oppå. Men når blomster og hjerter er plassert på graven, skjer det noe. Alle som er til stede, henter frem minnene. De levende minnene om to personer som de var så glade i.
Barnebarnet Cathrine (35) henter opp bilder på mobiltelefonen. De forteller historien om et solid, godt ekteskap med masse humor og glede. Thor var den morsomme, sjarmerende og kjærlige som praktisk talt aldri ble sint.
– Det eneste han kunne bli sint for, var når folk fiklet med mobiltelefonene sine. Det likte han ikke, sier én i følget.
Les også: – Mamma klarte ikke å ta vare på meg, sier Olaug og pauser en stund før hun legger til:
– Overhodet
Å dø av knust hjerte
Akutt og overveldende sorg kan få hjertet til å endre fasong, og føre til hjertesvikt. I verste fall kan det være dødelig.
– Et grusomt sjokk kan føre til at hjertet bombarderes av en rekke stresshormoner som får hjertet til å endre fasong og miste noe av pumpefunksjonen. Man får det som kalles hjertesvikt, forteller hjertespesialist og professor Maja-Lisa Løchen ved Universitetet i Tromsø, Norges arktiske universitet.
Liv og Thor døde med to dagers mellomrom ❤️❤️
Posted by Hjemmet on Friday, March 18, 2022
Hun har sett denne tilstanden mange ganger i sitt mangeårige arbeid som overlege ved hjertemedisinskavdeling på UNN i Tromsø.
– Tilstanden er nesten alltid forårsaket av en overveldende, tragisk og akutt livshendelse. Som tap av ektefelle eller barn, forteller hun.
Løchen sier at tilstanden har flere navn. Broken Heart Syndrome, Takotsubo på japansk. Knust hjerte.
Japanerne kaler knust hjerte-syndromet Takotsubo på grunn av den krukkelignende formen et rammet hjerte får.
Takotsubo er navnet på feller som japanske fangstmenn bruker til å fange blekkspruter. Formen hjertekammeret inntar ved dette syndromet og formen på fellene er altså visuelt like.
Prognosen for å overleve er god. Men hvis tilstanden ikke behandles, kan man dø av det.
Sjarmøren Thor
– Han elsket å kle seg ut. Se her, sier Cathrine, og viser bestefaren i en kreasjon som han ikke hadde likt å se på trykk noe sted.
Vi hører latter og ser gode smil, og jeg lager meg et bilde av de to som nå er på den andre siden sammen, hvis det finnes en andre side.
Er det slik at det alltid er én som elsker mest i et forhold? En svigerdatter og jeg snakker om det. Hun sier at hvis det var slik, så elsket Thor mest. Eller?
– Han var den som viste nærhet. Hun var ikke en som viste kjærlighet åpenlyst og fremsto som den sterkeste i samlivet. Samtidig var hun
så ekstremt knyttet til ham, avhengig av han. Mutter’n kunne ikke se for seg et liv uten fatter’n, konkluderer Per.
Thor døde 4. januar, 93 år gammel, Liv 6. januar, 88 år gammel.
Bak seg hadde de mer enn syv tiår med gleder, sorger, utfordringer, latter – alt det et kjæresteliv og samliv byr på for de fleste par.
Pur ung kjærlighet
– De møttes på en dans i Sande i Vestfold som unge en sommerkveld i 1950. Da var mamma 17 og pappa 22 år. Vi ble fortalt at han ble forelsket i henne etter første dans, forteller barna.
Den sommeren ble det forelskelse og sterk kjærlighet mellom de to unge. Hun, som elsket å danse, ble kjæresten til han som egentlig ikke var så flink til å danse. Visepiken Liv, som jobbet på en klesfabrikk, satset på rørleggerlærlingen Thor fra Kristiansund.
To år etter at de møtte hverandre for første gang, ga de hverandre sitt ja i Svelvik kirke. Kort etter bosatte de seg på Åssiden i Drammen.
Under ryddingen i foreldrenes hjem etter at de døde, har barna gått gjennom gamle bilder. Ett av dem er brudebildet, som viser to lykkelige, vakre, unge mennesker som har lovet å holde sammen til døden skiller dem.
Tre barn kom til verden i årene 1954–1960, og de fikk travle år. Da barna var små, var Liv hjemme med dem. Etter hvert tok hun jobb i en dagligvarebutikk like ved tomannsboligen de hadde bygd.
Les også: (+) Kong Olav: Ikke mange visste om hans plagsomme handikap.
Driftige Liv
– Mutter’n var strukturert, arbeidsom og effektiv. Ofte sto hun opp klokken seks om morgenen for å rekke å stryke klær før arbeid. Hun strøk til og med underbuksene til fatter’n, forteller Per, og legger til at faren var veldig snill og tålmodig.
– Liv var damen som hadde kontroll på alt, sier barna.
Det er med humor de forteller at det var hun, økonomisjefen, som hadde kontroll på lønningene. Faren fikk lommepenger.
Tom sier at foreldrene fortalte om den første tiden i eget hus. Da satt de på bruskasser. Det var ikke slik at man kunne kjøpe seg alt med en gang.
De tre søsknene vokste opp i et trygt og godt hjem. De trengte aldri å bekymre seg for hva som møtte vennene når de ringte på.
– Vi fikk alltid ha med venner hjem, og mor vartet opp alle som kom. Pappa var den morsomme som fikk oss til å le, husker de.
Aktive hele livet
Det var et sporty miljø å vokse opp i. I flere år deltok Liv i skirenn. Thor var en idrettsmann som drev med flere idretter. Han ble blant annet kretsmester i bryting og var veldig engasjert i den lokale idrettsforeningen, Åssiden Idrettsforening.
– Vi ble tatt med ut i naturen og på campingturer. Det er så mange fine minner å hente frem, sier Grethe.
Gladlaksen Thor var en skøyer som plutselig kunne kle seg ut. «Nei, men Thor, da!» kunne Liv si.
– Fatter’n øvde også på å jodle i 50 år, sier Tom.
De elsket hverandre, helt klart, men snakket ikke om følelser så barna hørte det. De kysset ikke hverandre når noen så på. Det skjedde første gangen i gullbryllupet, altså etter 50 års ekteskap.
De var typiske voksne av sin tid, mener barna, og legger til at de aldri var i tvil om hvor mye de betydde for hverandre. De så aldri foreldrene krangle skikkelig.
– Litt ekteparkjekling var det selvfølgelig. Mutter’n var aldri helt fornøyd med hva fatter’n gjorde, ler Per, og forteller at faren var en moderne mann som vasket opp og alltid forsvarte damene.
Les også: Margrete gikk på nederlag etter nederlag på skolen. I voksen alder falt brikkene endelig på plass
Et samlingspunkt
De to sønnene sier at moren tok husmorjobben på alvor. De har tullet med at de aldri har sett eller funnet ett støvfnugg i foreldrenes hjem.
Da barna ble voksne, fortsatte Liv og Thor å leve et aktivt liv sammen, og de begynte å reise mer. Flere vintre var de borte i tre måneder. Bildene fra turene viser to tilfredse og glade mennesker som tydelig trives i hverandres selskap.
De var flinke til å samle familien til fest og hyggelig lag. Hver 1. juledag og hver skjærtorsdag var det samling hos dem. Sterke familietradisjoner ble skapt gjennom deres raushet.
– I familiesammenkomstene hadde vi ofte quiz, og de siste årene kunne et spørsmål være: «Hvor mange sokkepar har Thor i skuffen?» Det visste Liv nøyaktig, alltid, sier barnebarnet Cathrine.
Helt siden Cathrine ble født, sov Liv og Thor på hvert sitt soverom. Begge påsto at den andre snorket så høyt at de ikke fikk sove.
Den fine avslutningen
De siste årene har Grethe, Per og Tom tenkt at det ville bli moren som forlot dem først. Hun slet med sykdom de siste fire årene av sitt liv og hadde en skrøpelig kropp. Slik ble det ikke.
– Fatter’n var sprek. Han spilte fotball til han var 86 år og gikk hver dag til klubbhuset for å drikke kaffe med de andre medlemmene i Eldres Avdeling i Åssiden Idrettsforening. Derfor var det et sjokk for oss alle da han fikk uhelbredelig kreft. Tre uker etter at han fikk diagnosen, var han død.
Per forteller at faren fikk bo hjemme til siste åndedrag. Men da de forsto at han kom til å dø, ville ikke Liv gå inn til han. Hun la seg i sengen på rommet sitt og gråt.
– Vi tror at hun ikke orket tanken på å leve et liv uten han, sier han.
To dager etter at Liv mistet sin Thor, han som hadde ertet og drevet med ablegøyer overfor henne et helt voksenliv, gikk hun også ut av tiden.
Kort tid før det snakket hun med et barnebarn om tapet av Thor. «Det er den veien det går med oss alle», sa hun da. Familien mener bestemt at hjertet ikke ville slå mer fordi det var i sorg.
Datteren Grethe fant henne liggende bevisstløs på gulvet halvannet døgn etter Thors død. Hun ble kjørt i ambulanse til sykehuset, der hun døde noen timer senere.
Fikk ha livet og døden sammen
– For oss var det trist og mye å ta innover seg. Vi har vært spart for store tap i vår familie. Dette var vårt første møte med å miste en som sto virkelig nær. Men når vi klarte å få det mer på avstand, så vi det fine i det. De fikk gå ut av livet og inn i døden sammen, og det er jo vakkert, er søsknene enige om.
Grethe bodde bare noen etasjer over foreldrene de siste årene og stilte opp for dem i stor grad da de etter hvert trengte mer omsorg og hjelp. Hun tror det ville ha blitt veldig trist og ensomt for moren om hun hadde sittet igjen alene med skrøpelig helse.
Barnebarnet Cathrine sier det så fint:
– «Til døden skiller dere» var hva de lovet hverandre overfor presten. Men ikke engang døden klarte å skille dem.
Det hører med til historien at familien Lønning også tidligere har opplevd at familiemedlemmer som har levd sammen, har dødd med to dagers mellomrom.
For mange år siden døde Livs tante, som også het Liv, etter at hennes voksne sønn, også med navnet Thor, døde av kreft. Også den gangen var det to kister i den samme begravelsen.
– Det er rart å tenke på dette nå. Sønnen hadde funksjonsnedsettelser og trengte ekstra omsorg hele livet og bodde hos vår grandtante. Da han døde, gjorde hun det klart at det skulle være to kister i begravelsen, og slik ble det, forteller Tom.
