Rullator + skøyter = SANT!
Oldemoren Dora (84) lar seg ikke stoppe: – Å sitte passiv er ikke et liv for meg
Hun er ikke som de fleste andre på sin alder. Tøffe, lekne og hjertevarme Dora feiret 84-årsdagen med å gå på hockeyskøyter med rullatoren.
Trondheim: Det spennende og morsomme trenger ikke å ta slutt, selv om du blir gammel. På skøytebanen på Solsiden i hjertet av Trondheim suser en dame rundt. Rundt og rundt går hun, med hendene på rullatoren, og smilet brer seg nesten over hele ansiktet.
Dora Steen Johansen er blitt kalt en klegg av politikere i kommunen fordi hun aldri gir seg i sine hjertesaker, og hun er definitivt ikke helt gjennomsnittlig. Energinivået hennes klarer de færreste jevnaldrende å matche.
– Vet du, jeg sover så godt om natten, og jeg vet hvorfor. For det første gjør jeg mitt beste for sakene jeg brenner for, og for det andre sørger jeg for at kroppen får utfolde seg. Ved å bruke både hodet, hjertet og legemet gir jeg meg selv det gode livet, sier hun.
Hun, som er mor til en, bestemor til to og oldemor til tre, mener at hun er den heldigste personen i verden. Hver dag fylles med mening og glede.
Klikk på bildet under for å se video av henne i aksjon:
– Jeg har aldri sluttet å gjøre ting, jeg både padler, rir, svømmer, trener og går på skøyter. I tillegg fortsetter jeg å kjempe for det som er verdt å kjempe for. Krigsseilerparken her i byen er et eksempel. Jeg synes det er trist og opprørende at det lesses og losses rundt minnestedet for de falne, jeg synes at parken skal fredes og tas vare på for fremtiden, sier hun.
Engasjert dame
Alle som ser Dora synes at hun ser mild ut. Hun er lys og ven og har et snilt blikk. Men de som kjenner henne vet også at hun har en kraft som er sjelden.
– Akkurat nå jobber jeg hardt for at kommunen skal overta utstillingen Hvem er du når verden brenner? Den har stått i Tromsø og har et viktig budskap til oss i en turbulent tid, da vi ikke vet hva fremtiden bringer. De færreste i Norge i dag forstår hvilke umulige valg som må tas stilling til hvis det blir krig. Vi må våkne opp av Tornerose-søvnen, sier hun.
Hun ble født rett før andre verdenskrig og husker bruddstykker fra okkupasjonstiden, som at hun sto på verandaen og sa «stygge tyskere», at flyalarmen gikk og at byen ble tåkelagt.
Nysgjerrighet og engasjement gir glede, fastslår lykkeforskere. Når du deltar, engasjerer og involverer deg, for eksempel i et samfunnsprosjekt eller en organisasjon, vil du ofte føle deg lykkeligere også.
Med andre ord er det bra for helsen å gjøre som Dora; å bidra med tid, kunnskap eller andre ressurser for å støtte opp om en sak eller et mål.
Kilder: forskning.no
Som voksen giftet hun seg med Knut Johansen, som de siste årene av sitt yrkesaktive liv var statslos og hjalp fremmede båter inn til Norge. Som kona hans tok hun det samme valget som de fleste norske kvinner på den tiden.
– Jeg var hjemmeværende, men engasjerte meg frivillig, både i Amnesty, WWF, innen vern av fugler og fortidsminnearbeid. Knut og jeg reiste mye fordi vi begge var opptatt av urbefolkning, og især det såkalte buskfolket i det sørlige Afrika, som egentlig heter San-folket. De ble fortrengt av bantuene, blant annet i Botswana og Namibia. I dag er det i underkant av 100.000 buskfolk igjen, så de har lidd en trist skjebne, forteller hun.
Les også: (+) Historien om «Tater-Milla» berørte mange. Nå er huset hennes fredet
Gikk i kjelleren
Sittende på en benk på Solsiden, med hockeyskøytene på, deler Dora begeistret fra livet sitt som om det var en kortfilm.
For 12 år siden ble hun enke, og hun syntes det var trist å bli alene. Fra tidlig høst til jul det året var hun i kjelleren mentalt på grunn av sorgen.
– Men så bestemte jeg meg for å reise alene, og dro til Gran Canaria. Der svømte jeg 2000 meter hver dag og følte at livet fikk mening og innhold igjen. Seks år senere, da jeg var 78 år, dro jeg til Namibia og Botswana for å se hvordan det sto til med buskfolket. Jeg bestilte en bil og en sjåfør og opplevde fantastisk fine ting, forteller hun.
Vel, det som også skjedde da hun var alene i Afrika, var at hun ble hentet og tatt med inn til avhør fordi hun stilte for mange spørsmål på en statlig afrikansk skole hun besøkte.
– Jeg ville vite mer om en stor park i Botswana som engelskmennene ga til buskfolket. Bantuene tok den og fordrev stammen som rettmessig hadde fått den. Det ble som med samene på Fosen, rettens avgjørelse ble ikke fulgt. Og jeg stilte barna spørsmål om minoriteter, sier 84-åringen. Hun legger til at hun på ingen måte ble redd. Når du er på reise, må du være forberedt på at uventede ting kan skje.
Seks år er gått siden hun var i Afrika, men hun utelukker ikke at hun drar på eventyrreise igjen. Familien hennes sier at hun er litt gal, men med et positivt fortegn. Kjør på, sier de til henne.
– Å sitte passiv er ikke et liv for meg. Da jeg fylte 80 år, ringte kommunen og spurte hva de kunne gjøre for meg. Da sa jeg som sant er at jeg gladelig betaler for å slippe å få dem inn i boligen min. Om jeg kryper rundt på alle fire, vil jeg helst klare meg selv, sier hun lattermildt.
Les også: 50 år etter at bildet ble tatt, fikk Marit og Eva en idé …
Trener mye
Dora mener at mange gamle har glemt hvor hyggelig det er å kose seg med aktiviteter.
– Når jeg går på skøyter, svømmer eller rir, eller gjør gymnastikkøvelser i sengen, føles det fint og utviklende. Mange undrer seg over at jeg går på skøyter når jeg har rullatoren som støtte; kan det være morsomt, da? Jeg kan gå uten den, men støtter meg til den fordi jeg hverken har lyst eller tid til å skade meg og måtte gå i flere uker med gips. Rullatoren er en sikkerhetsanordning, forklarer hun.
Dora tror at mange går glipp av glede fordi de glemmer hvilke små ting de kan gjøre, selv om kroppen ikke er så sprek som den en gang var. Selv våkner hun hver dag og føler seg glad og forventningsfull.
– Jeg trener styrke, smidighet og balanse, og det begynner i sengen. Der «sykler» jeg 130 ganger med bena for å gjøre knærne myke. Jeg har to kneproteser som jeg må tenke spesielt på. Når jeg har stått opp, står jeg blant annet på ett og ett ben for å trene balansen. Dette er viktig når du har dratt på årene, poengterer hun.
På ferie i Syden på nyåret i fjor meldte hun seg på en ridetur i fjellet, slik hun også pleier.
– Hver gang får jeg verdens hyggeligste og snille hest, og hver gang føler jeg meg stiv og støl dagen etter fordi jeg har brukt muskler som har ligget i dvale en stund. Men så, to dager senere, føler jeg at jeg har fått bedre holdning!
Les også: (+) Anna ble satt bort som slave da hun var seks år gammel. Som voksen fikk hun 14 barn. Kun syv av dem overlevde
Trente selvsikkerhet
Dora smiler, og vi får vite at hun flere ganger i året tar sjøbad, både sommer og vinter. Når det gjelder skøyter, så hadde hun ikke hatt slikt på bena på nesten 70 år da hun kjøpte seg et nytt par for fire år siden.
– Det er fantastisk med de tingene i livet som bare ligger i deg fordi du lærte det en gang. Kroppen min husket hvordan jeg skulle gå på dem, og nå gleder jeg meg til neste vinter og de lager skøytebane her på Solsiden igjen, sier hun.
– Hva har vært ditt livs motgang?
– Jeg var veldig usikker og sjenert som barn og turte ikke å ta plass. Kanskje skyldtes det at jeg aldri fikk høre at jeg var flink eller unik. Heldigvis klarte jeg å bygge opp selvtilliten i mitt voksne liv. Nå spiller det ingen rolle om det er Hans Majestet Kongen eller Jørgen hattemaker jeg møter – jeg sier hva jeg har på hjertet uansett.
Dora ler. De siste vintrene har videoer av henne på skøyter, med rullatoren, gått virale på digitale plattformer. Hun er blitt et slags symbol på gammel livsglede. Gjør mer av det som gjør deg lykkelig, er budskapet. Og nå tør hun alt.
Denne saken ble første gang publisert 15/03 2024, og sist oppdatert 15/03 2024.
