hvordan leve lenge
Dette kjennetegner de som blir 100 år
Det blir stadig flere hundreåringer her i landet. Her er tipsene for hvordan du kan leve så lenge som mulig.
– Når man leser i lokalavisen om mennesker som blir 100 år, spør man alltid om hva som er hemmeligheten. Og her kan man få svært motstridende svar. Mens noen drikker alkohol hver dag, er andre avholdsmennesker og standhaftige mot sin gudstro, sier forfatter og radioprogramleder Thomas Aune.
Han har skrevet boka «Kunsten å bli hundre: Visdom og tjuvtriks blant de eldste av oss».
I den forbindelse har han reist langt og snakket med mange for finne svarene.
Hvordan blir man gammel?
1990 var det 300 nordmenn over hundre år i Norge, i starten av 2021 var antallet 1270.
Men fortsatt er det bare en liten andel av oss som når denne milepælen. Hva er det egentlig som skal til? Aune bestemte seg for å jakte på svaret.
– Det begynte med at jeg i 2018 leste om Norges eldste mann i avisen, og bestemte meg for å oppsøke ham. George Melford Nygaard var 108 år gammel, bodde litt nord for Kongsvinger og hadde hatt en fin alderdom. Blant annet drakk han litt vin hver dag og koste seg med det, forteller Aune.
Les også: Dette bør du vite om fatigue: – En sykelig form for trøtthet man ikke kan sove seg frisk fra
milepælen, både i Norge og resten av verden. Foto: NTNU
Har et mål for dagen
Rådene Aune fikk, spriker i alle retninger. Noen har aldri spist seg helt mett, mens andre har forsynt seg grovt av det livet har å by på av goder. Men én ting enes forskerne om.
Det er større sjanse for å bli hundre år om du er aktiv, har et sosialt liv og lever etter den gamle regelen om at en god latter forlenger livet.
– Svarene jeg fikk, varierte mye, men det var også noen fellesnevnere. Livsglede, og det å ha et mål for dagen er betydningsfullt. Det må være noe som holder dem oppe, og det japanske ordet «ikigai» er dekkende i denne sammenhengen. Det betyr at det er en mening med livet – en grunn til å leve.
Sosialt fellesskap
Nettopp Japan var et av landene Thomas Aune besøkte mens han jobbet med boken, som kom ut i 2021. På øya Okinawa er de kjent for å bli gamle og være ekstra spreke.
– Det har blitt forsket mye på hva som er årsaken, og jeg intervjuet en mann som hadde møtt over 1000 hundreåringer.
Fellesnevneren for de gamle på Okinawa var at de var aktive, at de spiste sunt og variert, og at de gamle var flinke til å inkludere hverandre.
– Det sies jo at det sosiale fellesskapet er like betydningsfullt som ikke å røyke, sier Aune.
Også på Sardinia er levealderen høy, selv blant menn.
– Mens menn andre steder i verden kan være mer sårbare for ensomhet, spesielt etter at de blir enkemenn, blir de eldste på Sardinia inkludert i landsbylivet. Her sender man ikke de gamle bort, forteller Aune.
Studerte landene der folk blir gamle
– Studier på lang levetid har lært mye fra såkalte «blå soner», områder der gjennomsnittsalderen er høyere enn i resten av verden. Eksempler på dette er Sardinia i Italia, Okinawa i Japan, Loma Linda i California, Nicoya-halvøya i Costa Rica og Ikaria i Hellas, sier Marja Aartsen, forsker ved seksjon for aldring og boligstudier ved OsloMet.
Forskningen hun refererer til er utført av belgieren Michel Poulain. Ifølge forskeren er det cirka 20 prosent gener og 80 prosent miljø som bestemmer livslengden. I Nuoro er nettopp dette samarbeidet, mellom gener og miljø, upåklagelig.
Poulains forskningsprosjekt ser på livet i sin helhet. Og over hele verden letes det intenst for å finne svaret på hvordan man kan leve lenge med alle sansene i behold. Poulains har utpekt syv viktige faktorer for et godt og langt liv.
− Det innebærer blant annet å være aktiv, spise sunt, få nok hvile og pleie gode relasjoner. Det bør være de eldste selv som definerer hva et godt liv er, akkurat slik det er gjort i boken til Thomas Aune, sier Aartsen.
Les også: (+) Advokaten svarer: Begge mine foreldre ble rammet. Hva bør jeg ha orden på dersom jeg skulle bli dement?
Sunne og aktive lever lengst
– På gruppenivå ser vi at de som har levd sunt, vært aktive, ikke drukket for mye, eller røkt, har vært sosialt og kognitivt aktive, får en bedre alderdom, sier Ingvild Saltvedt, avdelingssjef ved avdeling for geriatri ved St. Olavs hospital og professor ved Instiutt for nevromedisin og bevegelsesvitenskap ved NTNU.
– Men så er det en x-faktor med flaks og uflaks her, i tillegg til genetikk. Noen har levd usunt og blir over 90 år og er fremdeles spreke, mens andre har «gjort alt riktig», levd sunt og fått brystkreft eller Alzheimer i ung alder.
Hun bekrefter at et sosialt liv og en positiv holdning til livet vil gjøre en forskjell i denne sammenhengen.
– Vi har jo ulik terskel for latter, men generelt ser vi at det å holde humøret oppe, gir et godt liv. Føler du deg bra, har du det som regel bedre. Dette er komplekst. Noen er i naturlig godt humør, mens andre har tyngre personlighetsstruktur. Og sliter du for eksempel med depresjon, er det økt risiko for usunn livsstil. Plages du med sykdom, vil det naturlig nok ofte gå utover humøret. Det kan bli en ond sirkel, forteller Saltvedt.
Flaks kan gjøre deg gammel
Når vi ser på de 100-åringene det har gått bra med, er det mest sannsynlig både en blanding av flaks og gener. Antagelig har de også levd sunnere enn dem som ikke ble 100 år.
Men er disse menenskene spesielle på noe vis?
– Ja, er kanskje svaret på det, for antagelig er de noen fightere, de har reist seg etter å ha opplevd tøffe tak i livet, og de har gjort de riktige valgene ut fra sin egen personlighet. Dessuten har de høyst sannsynlig hatt et positivt syn på livet, sier Saltvedt.
Livsglede er et stikkord i denne sammenhengen.
– Noen av disse hundreåringene er rett og slett ikke mette av dage. Mange av dem har mest sannsynlig levd et godt og aktivt liv og dessuten hatt et godt sosialt nettverk.
At vi i dag blir eldre enn tidligere, skyldes også medisinske fremskritt.
– Sykdom oppdages og behandles på en god måte i dag, derfor har for eksempel dødeligheten etter hjerte- og karsykdom gått ned. Man er også bedre på å behandle risikofaktorer for aldersrelaterte sykdommer og for eksempel høyt blodtrykk, sier hun.
Les også: Forskningen har svaret: – Derfor foretrekker menn yngre kvinner
Geografiske forskjeller
I følge FHI er det geografiske forskjeller i Norge for hvor gamle folk blir.
Vestlendingene lever lengst og tre år lenger enn folk i Finnmark. Høyere dødelighet av hjerte- og karsykdommer og luftveissykdommer forklarer mye av forskjellen.
Levealderen er høyest på Vestlandet og lavest i Finnmark, Østfold og Hedmark.
Forskjellene mellom fylkene har vært ganske stabile over tid, men det er en svak tendens til at de fylkene som hadde lavest levealder rundt 1990, har hatt sterkest økning i levealder etterpå. De har dermed delvis tatt igjen fylkene med høyest levealder.
