sikkerhetseksperter advarer
Det russiske oppkjøpet av det norske oppdrettsanlegget vekker oppsikt: – Definitivt noe man bør tenke over
Putin trengte norsk hjelp til å få fart på laksen. Hjelpen fant han i Trøndelag. Forsvaret og PST følger vaktsomt med.
Arne Geirulv (63) jobber for russerne.
Den røslige vestlendingen jobber blant lange, røde en-etasjers bygninger i vannkanten i Oldbukta i Ørlandet kommune. Virksomheten fremstår uskyldig nok: Her klekkes smolt; smålaks som skal settes ut i russiske oppdrettsanlegg mellom militærbaser og ubåt-gjemmesteder på Kolahalvøya.
For smolten blir naboskapet med militære installasjoner ikke noe nytt: 26 kilometer sydvest for Olden Oppdrettsanlegg ligger Ørland flystasjon, én av Norges mest operative militærbaser.
– Vi er et oppdrettsselskap. Vi ønsker å drive som før. Og ingen ting har endret seg som følge av krigen i Ukraina, sier Arne Geirulv til Vi Menn.
Norsk smolt
Geirulvs oppdragsgiver er den russiske oppdrettsgiganten Russian Aquaculture. Selskapet står for 80 prosent av all russisk produksjon av oppdrettslaks. I 2017 kjøpte selskapet to anlegg for utklekking av laksesmolt i Norge; Olden oppdrettsanlegg og Villa Smolt på Sunnmøre. Oppkjøpene var ledd i en plan for å gjøre Russland mindre avhengig av matimport, og dermed mindre sårbar for sanksjoner.
Arne Geirulv er styremedlem i Russian Aquaculture og styreleder for Olden Oppdrettsanlegg AS og Villa Smolt AS. Han legger ikke skjul på hvor avhengig russisk lakseproduksjon er av Norge:
– Det er ingen lakseanlegg i Russland uten norsk smolt, sier Geirulv til Vi Menn.
Sivil fisk
I tiden som er gått siden invasjonen i Ukraina har det aller meste av årsproduksjonen fra Olden Oppdrettsanlegg og Villa Smolt blitt fraktet til Russland. Geirulv anslår at det dreier seg om ca. 4,5 millioner smålaks på 10–12 centimeter.
– Fra midten av mai til midten av juni gikk seks − åtte skipninger, sier han.
– Hva tenker du om at dine eiere er russiske og at du bidrar til produksjon av mat til et land som har gått til angrepskrig mot et annet naboland?
– Jeg ønsker ikke å blande forretninger og politikk, sier Geirulv.
– Vi leverer levende fisk. Jeg kan ikke se hvordan levende fisk kan brukes militært, annet som mat.
Alt kjøpt i Norge
I 2011 ble Arne Geirulv kontaktet av russere på en fiskerimesse i Trondheim. Hans lange erfaring fra norsk lakseproduksjon var det russerne hadde bruk for. De tilbød ham jobb. Han takket ja.
Geirulv forteller at to aktører dominerer oppdrettsnæringen i Russland: Russian Aquaculture og Russian Salomon. Russian Salmon var tidligere norsk og het Gigante, med Arne Geirulv som en av nøkkelpersonene. Begge selskapene har utelukkende norsk smolt i anleggene sine.
– Vi har kjøpt absolutt alt av utstyr i Murmansk fra Norge, sier Geirulv til Vi Menn.
Smolten, foret, anleggene, brønnbåtene, kompetansen, teknologien − uten Norge ville russisk produksjon av laks og ørret stoppet opp. Det er i Norge klekkingen av fisken skjer.
– Man må ha kontrollen på smolten for å være en lykkelig matfiskoppdretter, sier Geirulv.
– Men et settefiskanlegg må ha kombinasjonen av ferskvann og saltvann, noe som er mangelvare på Kola. Man må også ha infrastruktur som vei og elektrisitet, og folk som vil bo og jobbe der. Det er ikke mange steder på Kola som har alt dette, sier Geirulv.
Administrerende direktør i Russian Aquaculture, Ilya Sosnov, betegnet oppkjøpene av klekkeriene i Norge som «viktige steg for å sikre en stabil leveranse av smolt.»
Russerne simpelthen forer opp norskprodusert fisk, før de slakter og spiser den.
Folkehelse-knepet
Da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, var landet den største kunden for norsk sjømatproduksjon. I 2013 kjøpte russerne norsk sjømat for 6,5 milliarder kroner, laks utgjorde 4,5 milliarder, ifølge Norsk Sjømatråd. 2014 tegnet å bli enda bedre.
Slik gikk det ikke. Vestlige sanksjoner ble møtt med russiske mot-sanksjoner. Blant Putins mottrekk var ett års importforbud av norsk laks.
Slik boikott er trøblete for alle land som er med i Verdens handelsorganisasjon. Norske fiskeeksportører fortsatte dessuten å eksportere laks og ørret til Russland via bakdøra; Belarus.
Russerne løste floken ved å bruke «folkehelse»-knepet.
I 2019 slo russerne fast at kvaliteten på norsk sjømat var for dårlig. Det var ikke første gang. Russiske myndigheter har flere ganger hevdet at de angivelig har funnet rester av skadelige stoffer. Også Moldova, Georgia og Ukraina ble utsatt for samme triks da landene ville nærme seg EU og Vesten. Da fant russerne angivelig tungmetaller i vin og gift i alt fra jordbruksprodukter til mineralvann og sjokolade.
Folkehelse-argumentet kan også brukes som argument for å reise til et land og et område der man ikke lenger er velkommen. Til Norge og nabolaget til flybasen på Ørlandet, for eksempel.
Russisk besøk
Parallelt med at russergrensen ble stengt for norsk oppdrettsfisk, økte Putin satsingen på å gjøre Russland selvforsynte med mat. Det best egnede stedet for produksjon av sjømat, var Murmansk-regionen − området der den russiske nordflåten har hjemmebase. Sikkerhetsforanstaltningene på oppdrettsanleggene er derfor omfattende. Vestlige besøk har kun foregått under streng kontroll, og det praktiseres fotoforbud.
Så strengt er det ikke ved Olden oppdrettsanlegg. Hit har russerne kommet og besiktet anlegget sitt når de har ønsket. Arne Geirulv bekrefter at russere har fortsatt å komme til Ørland − også etter invasjonen i Ukraina:
– De er to. Den ene er utdannet i fiskehelse i Norge, den andre er innkjøpssjef. De kommer noen timer før smolten pumpes om bord i frakteskipet, og følger lastingen fra land. De bor på hotell når de er her, hvilket varierer fra tur til tur. Jeg kjenner dem godt. Det er de samme som har kommet i mange år, sier Geirulv.
Les også: (+) Under den kalde krigen er atomkraftverket på Kjeller i full drift. Ingen vet at sjefen er dobbeltagent
Nær makten
Maxim Vorobyov eier 47 prosent av Russlands største oppdrettsselskap, Russian Aquaculture Llc, som igjen eier anlegget i Olden og Villa Smolt. Russian Aquaculture eier også oppdrettsanleggene ved Murmansk.
Vorobyov har ifølge bransjenettstedet iLaks.no tilknytning til et politisk dynasti som står nær den russiske forsvarsministeren Sergej Sjojgu, en av ytterst få personer som Putin faktisk lytter til.
Maxim Vorobyovs bror, Andrei, er guvernør i Moskva.
Russian Aquaculture har god tilgang på finansiering fra den russiske staten, senest gjennom et subsidiert lån på 750 millioner rubler i januar i år. Långiveren Credit Bank of Moscow er en av flere russiske banker på vestlige sanksjonslister etter invasjonen i Ukraina.
Arne Geirulv har møtt Maxim Vorobyov ved en rekke anledninger. Hvilke kontakter eieren har i Kreml, hevder Geirulv at han ikke vet noe om.
– Jeg treffer ham i fiskefaglige sammenhenger der vi diskuterer praktiske løsninger og strategier for utvikling av selskapet, sier Geirulv.
Strategiske kjøp
Det russisk-eide oppdrettsanlegget har syv ansatte og en omsetning på 21,5 millioner kroner i 2020, og fremstår som et eksempel på vellykket næringsutvikling i distrikts-Norge. Russland-ekspert Jakub Godzimirski er forsker ved Norsk utenrikspolitisk institutt NUPI. Han mener at den russiske investeringen i oppdrettsanlegget i Trøndelag kan handle om mer enn tilgang på smolt.
– Dette er en del av en gammel sovjetisk/russisk etterretnings-tankegang. Man skaffer seg nærhet og kunnskap man kan få bruk for, til den dagen en konflikt bryter ut. Ørland flystasjon betyr mye, ikke bare for Norge, men også for NATO. Det er definitivt noe man bør tenke over, sier han.
Les også: (+) Fikk tilslaget til gi-bort-pris – vraket ble en gullgruve
En lignende problemstilling sto sentralt da forrige regjering stanset salget av skipsmotorfabrikken Bergen Engines til russiske interesser. En strategisk viktig NATO-lyttestasjon lå i nærheten av fabrikken.
– Kjøp av strategisk plasserte eiendommer kan for eksempel ha som formål å skaffe en plattform til fordekt etterretningsvirksomhet mot norsk eller alliert militær aktivitet, skrev daværende justisminister Monica Mæland og forsvarsminister Frank Bakke-Jensen i Bergens Tidende 7. mars i fjor.
– Logikken vi opererer med i Norge er at det er et klart skille mellom krig og fred, offentlig og privat, sivile og militære. Det er et skille som ikke er nyttig for å forstå russerne, sa Åse Gilje Østensen til samme avis.
Forskeren ved Sjøkrigsskolen påpekte at det for Russland er naturlig og rasjonelt å blande næringsvirksomhet og sikkerhetspolitikk.
Ikke teoretisk mulig
NUPI-forsker Jakub Godzimirsk påpeker at både Kina og Russland har stått bak mange oppkjøp i nærhet av andre staters sivile og militære infrastruktur. Så mange, at man i Finland begynte å kartlegge hvilke stater oppkjøpene kom fra.
Arne Geirulv avviser problemstillingen.
– Alle de ansatte på Olden er norske, sier han.
– Skipene som frakter smolt fra Norge til Murmansk-området er norske. Ikke én eneste russer er med. Det er ikke engang en teoretisk mulighet for at russerne kan drive etterretning i Olden eller under frakt av fisk langs kysten.
Les også: «Finnmarksgeriljaen» er jegersoldatene Putins menn ikke vil ha etter seg
Opptatt av hverdagen
Arne Geirulv ønsker ikke å blande forretninger og politikk.
– Vi er et oppdrettsselskap, vi ønsker å drive som før. Det som skjer geopolitisk får innflytelse på oss, men vi håper den blir så liten som mulig. Så langt har vi merket lite.
– Har dine ansatte samme oppfatning?
– Det vil jeg anta. Vi har ikke diskutert dette veldig dypt. De ansatte gjør en jobb i et norsk selskap, og ferdig med det. De er ikke opptatt av hvem som eier aksjene, men at selskapet har kapital til å bekoste drift og lønninger, sier Arne Geirulv.
Dermed har hans ansatte noe viktig til felles med de aller fleste av Russland 144 millioner innbyggere:
– Folk vil ha mat på bordet og trygghet for familien, der, som ellers i verden. Det er det fiskeoppdrett handler om, ikke politikk.
