De veier kanskje 50 kg, bærer lett 90 kg – og jobber hele dagen i giftig røyk. Men de klager ikke

Buodii Ono (63) halter litt når han går og han blunker ufrivillig mye med øynene. Dessuten er han litt skjev, men det bare ler han av. Han trekker en gassmaske over hodet, fyrer opp et lite aggregat tilkoblet en vannpumpe og trekker med seg en sliten vannslange mot et illeluktende tåkehav.

På ustø ben blir han slukt av en tjukk, seig og svært illeluktende røyk – vulkangass bestående av hydrogensulfid og svoveldioksid fra jordas indre.

Midt i krateret på den aktive vulkanen Kawah Ijen i Indonesia, er Buodii én av rundt 150 menn som jobber. Svoveldamp stiger opp av sprekker i jordskorpa hvor temperaturen er opptil 600 varmegrader. Når vinden blåser i min retning og jeg innhylles av den tjukke vulkangassen, stinker det råttent egg samtidig som det river i hals og lunger.

For ikke å snakke om øynene; jeg klarer ikke å holde dem åpne, tårene triller og det brenner. Selv med gassmaske på.

– Stå stille til vindretningen skifter … ikke beveg deg, for da kan du falle … og bakken er varm, advarer min kjentmann Anton. Han har jobbet 15 år i vulkankrateret. Når jeg står stille mer enn fem minutter inne i svoveltåken, smelter litt av sålene på fjellskoene mine.

Ikke for guttunger

Buodii har jobbet her i over 50 år. Han begynte i tiårs-alderen, tatt med av faren som var blant de første svovelsankerne i vulkanen. Den gang var det vanlig at gutter ned til åtte år jobbet her. I dag er de yngste rundt 15 år.

– Dette er ikke arbeid for guttunger, påpeker Buodii. Belastningen på kropp og sjel er ekstrem, risikoen er stor.

– De siste 40 årene har over 70 arbeidere mistet livet her.

I dag har en del av arbeiderne fått gassmasker, rett nok av varierende kvalitet. Små traller er kjøpt inn for å transportere svovelet fra kraterkanten og de tre kilometerne ned til stedet hvor svovelet veies og kjøpes opp. Tidligere bar arbeiderne svovelet hele veien.

Men i krateret er livet som før. Tykk, flytende svovel siver sakte ut av rør av leire, som er satt ned i bakken. Når svovelet møter overflaten, kjøles det ned. Med håndkraft bryter arbeiderne opp det avkjølte svovelet, legge det i bastkurver og bære det opp til kraterkanten.

Annonsørinnhold

De fineste vinterskoene som varmer

– På en god dag kan vi utvinne hele 14 tonn svovel, forteller Buodii som selv har sluttet å bære.

– Kroppen min er snart oppbrukt, ler han, og forteller om ødelagte knær, smerter i nakke, rygg og hofter, pusteproblemer og såre øyne.

Nå tjener han til livets opphold (cirka 1100 kr i måneden) ved å kontrollere brennende svovelgass som hyppig oppstår på grunn av den ekstreme varmen.

Ekstremt sterke

Dagen er bare to timer gammel, men likevel er det god med folk i vulkan­krateret. Blant dem er Onaindi.

– Jo tidligere jeg begynner å bære svovel, dess flere turer rekker jeg på en dag, forteller han og puster tungt. Mannen veier kanskje 50 kilo, børen på ryggen veier 60 kilo da jeg sjekket.

– Jeg er mer enn 53 år. Kanskje er jeg 60. Du skulle sett meg da jeg var ung. Da bar jeg 90 kilo, hevder mannen. Rundt ham bærer langt yngre 70 − 90 kg svovel på skuldrene, til tross for at de veier mellom 50 og 60 kg selv.

– Vi har jobb, og betalingen er bra sammenlignet med andre jobber, sier Onaindi, litt usikker på fremtiden.

– Jeg er god i jobben min, men jeg kan ikke noe annet. Jeg har gjort dette hele mitt liv. Og nå begynner kroppen min å bli sliten, sier mannen med den spinkle kroppen og den tunge børen på vei inn i nattens mørke.

Verdens farligste jobb

Kawah Ijen er i dag den eneste vulkanen i verden hvor utvinning av svovel foregår på denne måten. Frem til slutten av det 19. århundre var det lignende svovelgruver i Italia, New Zealand og Chile. På grunn av mange dødsfall, farlige gasser og den ekstreme slitasjen på arbeiderne, er dette rangert som en av verdens farligste jobber.

Rundt 300 menn er registrert som svovelbærere på Kawah Ijen. De fleste er frilansere, men 18 personer, deriblant Buodii, jobber for selskapet Changing Ring og mottar månedslønn på rundt 1100 kr. Da jobber de 15 dager og har 15 dager fri.

Svovelet kjøpes opp av Changing Ring for 1000 INR, ca. 60 øre kr pr. kilo. Svovelet går hoved­sakelig til bleking av sukker, noe går til fyrverkeri, fyrstikker og kosmetikk.

Før bodde det 4000 mennesker her. Nå bare 60. Her drikkes det øl fra morgen til kveld

Familien ante ingenting om hva som skjulte seg bak veggen

Denne saken ble første gang publisert 08/10 2024.