REISE
Danmarks glemte ferieperler
Århus er en by de fleste av oss kjører igjennom, og Kystlandet er fortsatt stort sett forbeholdt danske ferierende. Vi tok imidlertid et lengre stopp en vi pleier, og fant både fengselsflukt, mosemenn, vikingrom og mat i verdensklasse.
Det er sen kveld da vi til slutt ankommer Århus. To timers forsinkelse på direkteflyet fra Gardermoen gjør at klokken tikker over midnatt før vi får parkert leiebilen i hotellkjelleren og sjekket inn.
Hvis vi skal begynne med en anbefaling først som sist, så er det at den beste veien til Jylland er via båt, enten til Frederikshavn eller Hirtshals. Derfra har du hele Danmark for dine føtter og sommerdekk.
Dette er nok også den veien de aller fleste nordmenn ankommer, med bil på danskebåten. Danmark er bilferiefavoritt nummer en.
Århus er med andre ord en by svært mange har stoppet innom, på rundtur gjennom Danmark, mellom Legoland, dyrepark og diverse fornøyelsesparker, eller som første etappe på veien nedover Kontinentet. Det er imidlertid ikke så mange som blir lenge i byen.
Det kan det bli en endring på nå. Nylig kåret magasinet Time byen til en av verdens beste reisemål, med arkitektur i verdensklasse, en rekke gourmetrestauranter, toppmoderne museer og ikke minst langstrakte strender på østsiden av Jylland.
Latinerkvarter og arkitektur-skryt
Etter en god natts søvn er det på tide å ta byen i nærmere øyesyn. Vi bor sentralt, og etter en kort tur er vi i det koselige og yrende latinerkvarteret.
En kardemommeknute inntas på den populære kafeen La Cabra. Latinerkvarteret er byens eldste bevarte bydel, kjent for sine fargerike hus, koselige brukskunstbutikker og trange brosteinsgater.
Kontrasten er enorm til byens nye bydel, Århus Ø, nede ved havet. Århus Ø kan sammenlignes med Nordhavn i København eller Sørenga i Oslo, med moderne arkitektur, bærekraft i fokus, og næringsliv og boenheter sammenvevd.
Boligene her er imidlertid ikke for folk flest, prisnivået utelukker de fleste, og hele området virker noe goldt og dødt. Det skal sies at det ikke er ferdig, men basert på egne erfaringer fra blant annet Sørenga, så er i hvert fall området helt avhengig av et yrende ute- og badeliv for at det ikke skal bli et dødt område.
Det har de foreløpig løst med muligheter for en rekke vannaktiviteter, strandkafeer og surfesjapper helt i begynnelsen av halvøya, som skaper et visst folkeliv. Resten av Aarhus Ø er rett og slett litt kjedelig.
Kunst og gatemat
Da er området langs Århus Å, som er elven som snor seg gjennom byen, langt å foretrekke. Her ligger fortausrestaurantene side om side, og til tross for en litt sur vind som får fart gjennom elveleiet, er de fleste stedene stappfulle med folk.
Klokken er over 12, så det er lov med en øl. Vi blir ganske raskt påminnet om hvor dårlig det står til med den norske kronen, og slår fast at det ikke lenger er grunn til å la seg sjokkere av norske ølpriser. Danskene har passert oss for lengst.
Vi følger elven opp til byens kanskje mest kjente landemerke, nemlig ARoS kunstmuseum. Museet har en rekke spennende utstillinger, blant annet en fast installasjonskunstavdeling i kjelleren, med lyd og bilder i fokus.
Det er imidlertid toppetasjen, med glassvinduer i ulike farger, som er museets kanskje mest populære attraksjon, og etter en runde med Århus i regnbuens farger er det på tide å få i seg noe mat.
Heldigvis er det bare knappe syv minutters gange tilbake til Aarhus Street Food, samlingen av ulike små restauranter som har ligget ved rutebilstasjonen i alle år. Her kan du velge mellom all verdens kjøkken, og en rekke koselige bord og sofagrupper er spredt omkring, inne og ute.
Stjerner og planeter
Den påfølgende dagen er vi klare for mer kultur, og kjører ut av sentrum til vitenskapsparken og Ole Rømer Observatoriet. Danmarks og Århus' mest berømte astronom har satt navnet sitt på bygget. Astronomen Ole Rømen fra Århus var den første som fant bevis for lysets hastighet.
Det var imidlertid den tyske hobbyastronomen Friedrich Krüger som i sin tid tok med seg instrumenter og utstyr og ba om å få oppføre et observatorium. Det skulle «brukes til ungdoms undervisning og stå til folkeopplysningens tjeneste».
– Det ble satt opp allerede i 1911, og har det meste av tiden vært åpent for publikum. Under koronaen fikk vi imidlertid midler til å oppgradere området, og vi bygger ut parken med en rekke installasjoner. Kultur og vitenskap har fått lide i mange år, men nå opplever vi at det endelig er litt satsing på dette området, slår astrofysiker Ole Eggers Bjæld fast. Sammen med kollega Frederik Wurtz Sørensen er han full av ideer som faller godt innunder folkeopplysningens tjeneste.
– Vi ønsker at besøkende skal få gode historier og samtaler om astronomi, biologi og naturvitenskap, forteller de to entusiastisk.
Mosemannen
Vi fortsetter vår kulturhistoriske reise med å besøke Moesgård Museum, MoMu. Dette unike museet krever egentlig flere dager med besøk, for med to midlertidige utstillinger og en stor fast, er det nesten i overkant mye man skal ta inn over seg.
Høydepunktet er selvsagt Grauballe-mannen, verdens best bevarte mose-lik. Grauballe-mannen ble funnet i 1952, og skal være over 2000 år gammelt. Han ble drept, og sannsynligvis ofret, og siden liket ble liggende i mose uten tilgang på oksygen, har det blitt naturlig mumifisert.
Utstillingen inneholder også en rekke andre spennende ting, som runesteiner og tusenvis av gjenstander fra ofringsstedet Illerup, som skal stamme fra Jernalderen.
Også den midlertidige utstillingen «Ud av Kaos», som knytter romertiden til vikingtiden ved hjelp av en rekke interaktive installasjoner, er veldig spennende, og som sagt føler man
at man gjerne skulle hatt flere dager til på å absorbere alle inntrykkene.
GPS-kluss
Vi skal imidlertid videre, til den koselige sommerbyen Horsens omtrent 40 minutter sør for Århus, i det som kalles Kystlandet. Dette er et område som danskene har holdt hemmelig for de fleste av oss, men nå begynner det å tiltrekke seg ferierende fra resten av Skandinavia og Tyskland. Etter svært mye om og men finner vi det fasjonable Jørgensens Hotell, plassert midt i det som ifølge resepsjonisten er Danmarks bredeste gågate.
Både mobil-Siri og leiebilens gps-systemer har sendt oss ned den ene blindveien og gågaten etter den andre samt inn på en stor parkeringsplass langt unna bestemmelsesstedet.
– Det er foretatt en del grep for å få bilen ut av bybildet, så det er ikke helt enkelt å finne frem lenger, forteller resepsjonisten unnskyldende.
Vi kjenner godt til den problematikken, etter flere år med MDG i førersetet i Oslo.
Dyrt å være norsk i Danmark
Like fullt er Horsens sentrum svært sjarmerende. Byen har 55 000 innbyggere, og enda flere om sommeren, men byen er enkel å manøvrere seg gjennom. Nevnte gågate heter Søndergade, den er ikke spesielt lang, men du finner det aller meste av restauranter, kafeer og drikkesteder i og omkring den.
Middagen tar vi i hotellets kjeller, på Restaurant Eydes, der vi etter servitørens anbefaling gir oss i kast med en fireretters meny med egen vinmeny til.
Maten smaker fortreffelig, men vi blir igjen minnet om hvor svak den norske kronen er blitt. Det føles neste kriminelt dyrt å være norsk turist i Danmark.
Motorsykkelgjenger
Hvilket tar oss over til siste post på programmet: Den påfølgende morgen skal vi i fengsel. Fængselsmuseet i Horsens er Europas største, og inneholder en rekke spennende historier fra 150 års fengselsdrift.
Fra dramatiske flukthistorier, motstandsfolk og krigsoppgjør i første etasje, til «rockernes» – motorsykkelgjengene – avdeling i fjerde etasje samt kjelleren med torturinstrumenter og isolasjonsrom.
Utrolig spennende og fascinerende, men også ganske ubehagelig og litt creepy.
Da vi til slutt får ta del i den fascinerende flukthistorien til Carl August Lorentzen, under 18 meter fengselsgulv, er vi glade for igjen å se dagslys, og tenker at vi har rundet Århus og omegn. Men vi kommer mer enn gjerne tilbake.
Spritentusiaster
I Stensballe, like utenfor Horsens, holder det lille selskapet Rom Deluxe til. Tre spritentusiaster startet med romproduksjon i 2016, og under koronaepidemien hoppet to av dem av for å holde på fulltid. De har en egen butikk med prøvesmakinger og salg av sprit de lager og importerer.
Nå er de aktuelle med en egen serie som skal hylle vikingtiden, og som spiller på gamle sagn om kong Hjarne, dronning Alrune og prins Endlau, som øyene utenfor Horsens skal være oppkalt etter. Vel verdt et besøk for å høre noen gode historier og smake på god spiritus.
Fakta om Aarhus og omegn
I vikingtiden er Århus omtalt som både Aros og Aars, men fra 1700-tallet ble Aarhus tatt i bruk. Frem til 2011 het det Århus med Å, men etter et kommunevedtak skal navnet nå skrives med to A-er. Begge skrivemåter er imidlertid akseptert. Det er Danmarks nest største by, med litt over 250 000 innbyggere.
Kystlandet består av kommunene sør for Århus-regionen, med Horsens som den største byen. Strendene langs Jyllands østlige kyst er ikke like kjente for oss som Skagen og strendene nord på halvøya, men er et godt innsidetips for dem som ikke ønsker å tråkke over for mange norske turister.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 37 2023
