Christina var 12 år gammel da hun avslørte morens hemmelighet
Først 60 år senere fant Christine ut hvem som var hennes biologiske far. Pappaen var slett ingen hvem som helst.
Faren din er ikke din ekte pappa!
– Det var en kusine som kom til meg og sa de fatale ordene som snudde opp ned på hele livet mitt slik jeg inntil da hadde kjent det. Jeg var 12 år og dro rett til kirken og ba om å få se et personbevis. Der så jeg at ordet «far» var overstrøket og erstattet med «stefar», og innså at min kusine hadde rett. Jeg konfronterte mamma, som bekreftet at jeg har en annen far, forteller Christina Edelmann.
Helt til da trodde hun at hennes familie var en vanlig kjernefamilie. Hun bar sin stefars etternavn, kalte ham pappa, og i likhet med sin yngre søster ble hun behandlet som hans datter. Sjokket var stort.
Det skulle gå over 60 år før hun skulle få vite svaret på det hun har lurt på siden: «Hvem er min pappa?»
Ny bror
Når man i dag ser søskenparet Christina og Jan Kotschack (70) sammen, kan man tro at de har kjent hverandre siden de var barn. De fyller instinktivt ut hverandres setninger og har dyp kjennskap til hverandres livshistorier.
Begge bor i Stockholm, dit Christina kom som voksen og Jan er vokst opp. Hun har fem barn, åtte barnebarn og et oldebarn, han har tre voksne sønner og tre barnebarn. Hun er pensjonist, har jobbet for skatteverket og i hjemmetjenesten, han er journalist og forfatter. I
tillegg vet de litt om hverandres særheter og likheter. Slik slektninger som har fulgt hverandre gjennom livet, gjerne i flere generasjoner, ofte har. Men skinnet bedrar. Det er bare knappe tre år siden de fikk vite om hverandre. Da hadde Christina prøvd å få klarhet i hvem hennes biologiske pappa var siden kusinen blåste morens hemmelighet og ga Christina sitt liv sjokk da hun var 12.
Les også: (+) Marie var festens midtpunkt og beundret av mange. Sønnen Magnus var en av få som visste om hennes skyggeside
Motstridende beskjeder
Først 40 år senere ga moren navnet på en mann hun påsto var Christinas far, men han var ikke enig i det.
– Han var blitt idømt å betale barnebidrag for meg, ettersom vi hadde samme blodtype, men han var ikke idømt farskapet. Og han forsikret meg om at han ikke var min far.
Det fantes ingen likhet mellom dem utseendemessig, og Christina forsto at det mannen sa, stemte. Noen år senere fikk hun utbegjært dommen, som styrket hans historie. På grunn av den begrensede presisjonen til datidens farskapstester var mannen blitt tvunget til å betale barnebidrag selv om det bare kunne fastslås at han hadde samme blodtype som barnet.
Å gå tilbake til sin mor for å spørre hvem som da kunne være Christinas pappa, var aldri aktuelt. Deres relasjon var svært anstrengt.
Christina tror at hennes ulykkelige barndom bidro til at det ble så viktig for henne å finne sin biologiske far.
Er onkel pappa?
Som 19-åring trodde Christina at hun hadde funnet svaret på hvem hun hadde arvet sine store, brune øyne fra. På den tiden bodde hun i Norge, ettersom hun hadde truffet en norsk mann. Da hun kom på besøk til moren for å feire jul, fikk hun sitt livs overraskelse.
– Jeg overhørte at min tante sa til mamma at jeg lignet sånn på hennes mann, Moses. Tante minnet mamma på det året før jeg ble født, da hun hadde vært alene med Moses fordi tanten min var bortreist og mamma hjalp til med barnepass. Tante antydet at jeg var blitt til på denne måten. Ettersom Moses hadde mørke øyne, tenkte jeg: «Kanskje det er ham?»
Moses var ganske riktig innblandet i Christinas tilblivelse, men på en litt annen måte enn det tanten trodde.
Det viste seg at Christinas mamma kom i kontakt med Christinas biologiske pappa, Jack Kotschack, gjennom Moses. De var begge to medlem av en jødisk forsamling.
Likheter i historien
Da Christina flyttet til Sverige i 1970, etter å ha funnet kjærligheten med en svensk mann, hadde hun ingen anelse om at hennes biologiske far kom til Sverige på omtrent samme alder.
Hennes far ble født som Salomon Kotschack i 1915 og vokste opp i et velstående hjem i Helsingfors. Jack var et kallenavn han fikk mens han studerte i England, og som han etter hvert tok som fornavn.
Etter å ha vært innkalt som soldat i den finske vinterkrigen, og etterpå i den finske fortsettelseskrigen, flyktet den 29-årige Jack til Sverige. I juni 1944 kom han ensomt roende til havn i Luleå i en livbåt.
Les også: (+) Jeg gledet meg til å bli farmor, men mormor tok fullstendig styringen
Filmstjerner
I sin nye hjemby Stockholm traff han etter hvert Ingeborg, datter til en filmdirektør. De giftet seg og fikk tre sønner. Jan, som er eldst, beskriver Jack som en snill og sjenerøs pappa, om enn ganske fraværende.
– For å teste ham brukte jeg og brødrene mine å spørre om han visste hvilken klasse vi gikk i, og på hvilken skole? Men slike ting kunne han aldri svare på. Det var mamma som holdt styr på hverdagene. Pappa var nesten aldri hjemme, stadig på reisefot, forteller Jan.
Jack hadde en særlig forkjærlighet for USA. Uredd slo han seg inn i ulike bransjer, deriblant filmbransjen. Jan minnes hvordan pappaen en gang kom hjem med et bilde av seg selv og Sophia Loren, hvorpå den da femårige Jan imponert utbryter: «Åh, for en fin dame!» På et annet bilde fra 1960 står Jack med armen rundt selveste Marilyn Monroe.
– Det bildet er tatt på et cocktailparty i Hollywood. Pappa hadde en imponerende måte å komme i kontakt med folk. Om han levde i dag, ville han vært Sveriges største influenser, ler Jan.
Flere søsken
Mens Jack levde, trodde Jan at han visste det meste om sin pappa. At det ikke var tilfellet, forsto han først mange år etter at faren var død. Da han begynte å grave i farens historie, kom det frem så mye spennende stoff at han skrev to bøker om ham.
Jack hadde nok av hemmeligheter. For seks år siden fikk Jan høre et nytt rykte om sin far. Denne gang handlet det om at Jack hadde en sønn i Finland. Igjen gikk Jan hardt til verks og fikk bekreftet ryktet. Jan reiste til Finland og traff sin halvbror, som av lojalitet til sine avdøde foreldre har valgt å forbli anonym for resten av søskenflokken.
– Jeg visste jo at Jack hadde levd et vilt liv og hatt mange damer før han traff mamma. Tanken på at det kunne finnes halvsøsken, hadde likevel ikke slått meg, sier han.
Om det ikke hadde vært for DNA-teknikkens raske utvikling, ville det stoppet der for Jan. Men i USA satt to av Jans kusiner og ville bruke DNA til å finne ut mer om sine røtter.
Sendte spyttprøve
Omtrent samtidig bestemmer Christina seg for å sende inn en spyttprøve til en internasjonal slektsforskningsdatabase. Ideen var ikke å finne slektninger, men å se hvilke land hun kommer fra.
– Den gang følte jeg meg nesten hundre prosent sikker på at det var min tantes mann Moses som var min far. Men da jeg ville skrive Moses som pappa på stamtreet vårt, protesterte min sønn Thor, som er stor slektsforskningsentusiast.
Ikke lenge etterpå fikk Christina svar. Spyttprøven viste treff på en slektning! Resultatene var ikke enkle å tolke, og da Thor tok kontakt med Jan for å snakke om at han hadde en halvsøster, ville ikke Jan tro ham. Etter nøye studier av resultatene ble Jan til slutt overbevist. Rundt jul i 2019 møttes de to for første gang. Da ble Jan helt overbevist om at DNA-resultatet var riktig.
– Christinas øyne er kopier av Jacks. Jeg forsto med en gang at det ikke var snakk om feiltolkninger. Christina var Jacks datter, sier Jan.
Rørende farvel
– Å få kjennskap til mitt opphav har gjort meg roligere i sjelen. Første besøk på kirkegården der Jack ligger begravet, ble en avslutning på min søken. Da vi sto på minnelunden der Jacks aske er spredd, brast det for meg. Tårene bare rant, jeg kunne ikke stoppe dem, sier Christina
Selv for Jan, som var til stede sammen med henne, var det rørende å se Christina ta farvel med faren hun aldri traff.
Hvorvidt Jack kjente til Christinas eksistens eller ikke, kommer søsknene aldri til å få vite. Men begge to har en følelse av at deres pappa troligvis visste om datteren i Finland. Et bevis ligger i at Christina ble født på et av byens dyre privatsykehus, selv om hennes mor tilhørte arbeiderklassen og ikke hadde ressurser til å bekoste et slikt sykehus.
Les også: (+) Ellen Beate fikk sjokk da hun leste at noen strødde salt på bestefarens grav. Så oppdaget hun den rystende grunnen
Nok en overraskelse
At Jack tiet om sine forhold, har etterlatt mange spørsmålstegn. Akkurat da Jan og hans brødre trodde alle hemmelighetene var avslørt, kom enda en overraskelse.
– Da min bror Pelle tok en DNA-prøve i fjor, viste det seg at vi har nok en ukjent søster i Finland. Dessverre var hun død noen år tidligere, forteller Jan.
Christina og Jan har truffet den ukjente søsterens barn. De kom på besøk til Stockholm. Det var naturligvis trist å finne en død søster, men desto større er takknemligheten over å ha funnet hverandre før det ble for sent. Søskenkjærligheten er stor mellom Christina og Jan.
– Det er som om vi har kjent hverandre hele livet. Vi er kjempeglade for å ha funnet hverandre. Men nå synes vi at det kan være nok søsken. Vi er fornøyde slik som det er! sier de med glimt i øyet og et varmt smil til hverandre.
