vinterveiens helter i nord
– Under meg har jeg alle, bortsett fra Gud
Når vær, ras og skred truer E6, veien som binder Finnmark med resten av Norge, må trafikantene tåle en omvei på 70 mil. Nye tunneler skal gi ly. Men inntil de er klare, slåss brøytemannskap mot vinterens krefter over Kvænangsfjellet.
Sol fra blå himmel er ikke synonymt med fint vær i Finnmark. Vindkastene er så voldsomme at de kjennes i stand til å blåse en lastebil av veien. Men det som virkelig skaper problemer, er snøen som i løpet av sekunder fokker seg i store mengder i veibanen.
Men når alt ser som mørkest ut, kommer Bjørn Are Leinan og hans monstermaskin med et brøl ut av vind og snø. Og han kommer fort. Snøføyka står ti meter til værs til høyre for plogen. Minst.
Men ingen av de tre bilistene som ønsker å komme over fjellet, klager. For de vet at uten Bjørn og hans redskap, kommer de kanskje ikke hjem til helgen.
Lang omvei
Over Kvænangsfjellet går E6, veiforbindelsen mellom Finnmark og resten av Norge. En flaskehals, værutsatt, usikker og ikke minst; uten alternativer. Det finnes riktignok én løsning om de rundt 15 kilometerne er stengt: Den går via Finland og utgjør en omvei på 70 mil. Vel å merke når grensen er åpen. Under pandemien har tidvis stengt grense gitt mang en sjåfør hodepine.
Men nå er det håp. I hvert fall om ikke så lenge. Under dette forblåste og snøskredutsatte fjellet arbeides det på spreng.
Gjennom fjellet
Kommer du ikke over fjellet eller rundt fjellet, hvorfor ikke gå igjennom?
Reglene er mange, og de er strenge. Ikke så rart. Tunnelarbeiderne på Kvænangsfjellet har mer å forholde seg til enn kunsten å borre i fjell.
Utkant
En godt trafikkert vei har 25 000 biler i døgnet.
På E6 over Kvænangsfjellet passerer i gjennomsnitt 750 biler i døgnet.
I fremtiden vil mest sannsynlig antallet stige til 900–920 biler i døgnet. Veien og tunnelene dimensjoneres etter det.
− To tunneler bygges, én på 3350 meter gjennom Kvænangsfjellet, og en rassikringstunnel på 2350 meter sør for fjellet, forteller Geir Idar Foshaug. Han er seniorrådgiver for tunnel i Nye Veier.
− Å bygge tunnel i dette området byr på litt flere utfordringer enn tilsvarende i mer urbane strøk, forteller han.
− Under vanlige forhold bor arbeiderne hjemme og pendler daglig til jobb. Mange av arbeiderne her på Kvænangsfjellet bor langt unna.
«Hjem» blir i lange perioder en brakkerigg i Strømsund, rett nord for fjellet.
− Vi jobber 12 timers skift i 12 dager, for deretter å ha 16 dager fri, forteller Lage Erlandsen i Leonhard Nilsen & Sønner AS. Nye Veier er byggherrer for prosjektet, men selve arbeidet utføres av Leonhard Nilsen & Sønner AS.
Været er viktig
Både Lage og Geir Idar peker på betydningen av været for anleggsfolkenes hverdag:
− Vi har vær i hele Norge, men her skifter det på veldig kort tid.
Stenges veien, hindres tunnelbyggingen. Geir Idar påpeker at når bommene går ned og Kvænangsfjellet stenges, er man i en beredskapssituasjon. Men tunnelbyggerne har en avtale med brøytemannskapene.
Selv om veien stenges, skal brøytebilene sørge for vei inn og ut fra anleggsområdet i fjellet om nødvendig – og hvis det er mulig.
Stikker og sikrer
I dypet av det 400 millioner år gamle fjellet, eksisterer en helt annen verden enn på den værbitte overflaten.
− Vi har kommet rundt 500 meter inn i fjellet, forteller Lage gjennom støyen. En maskin står i tunnelens indre og pigger tak og vegger − grovrenser, som det heter.
Les også: Stig er ikke som andre millionærer ...
Etter at sprengladninger er detonert, støvet har lagt seg og steinmassene er blitt fraktet ut, skal fjellet sikres. Men om tunnelen langt fra er klar til bruk, ser vegger og tak nesten ut som de gjør i en ferdig tunnel.
− Vi sikrer underveis, og det du nå ser er permanent sikring, forteller Geir Idar.
Etter at fjellet er renset, legges et minst åtte centimeter tjukt lag fiberarmert betong i tak og vegger.
− Og der er «stikkern».
Geir Idar peker på en kar med instrumenter innerst i tunnelen.
Stikningsingeniør Josef Pecka sørger for at tunnel går der den skal, og ikke skjærer i feil retning.
Hjelper reinen
Men om tunnelbygging generelt og på Kvænangsfjellet spesielt, er svært omfattende, har dette prosjektet i tillegg nok en utfordring: Reinsdyr.
− Dette er sommerbeite for reinen, forklarer Geir Idar.
Les også: Da Geir så det utenlandske vogntoget, tok han en drastisk avgjørelse: – Han var rasende
Reinsdyr har utmerket hørsel og luktesans, men de ser ikke så bra. Hindringer i terrenget, for eksempel autovern, kan stoppe en hel flokk på vandring.
− Vi involverte derfor reindriften allerede i en tidlig fase i prosjektet, forteller Geir Idar.
Trygg og sikker
Resultatet er at de foruten å bygge mest mulig vei uten autovern, også har et varslingssystem koblet opp mot reineierne når det sprenges i området.
− Veien skal være trygg for både mennesker og reinsdyr, understreker han.
Og nettopp det er selvsagt hele prosjektets overordnede mål.
− Vi er ikke ute etter «Vakre veiers pris», men en trygg og sikker vei over fjellet, forteller Geir Idar.
− Landskapet skal formes mer vennlig mot bilister – særlig mot tyngre vogntog, sier han og får full støtte av en mann som faktisk mister jobben når tunnelene gjennom Kvænangsfjellet står ferdig høsten 2024.
− Ingen behov for en snørydder da, erkjenner Bjørn Are Leinan.
Han leder fjellets brøytekavaleri og har gjort det i fem år.
Les også: De holder flyplassen åpen selv når forholdene er så ille at piloter trenger trøst
Viktigste jobb
− Lastebilsjåfører har Norges viktigste jobb, mener Bjørn Are og påpeker at mat til butikkene, medisinsk utstyr, klær, byggmaterialer og nesten alt annet ikke hadde funnet vei rundt i Norge uten lastebilsjåfører.
− Derfor må vi holde fjellet åpent så langt det lar seg gjøre.
Les også: Her reddet John Roald (25) og Ivar (34) livet i siste sekund
I gjennomsnitt er Kvænangsfjellet stengt 213 timer hvert år. De som avgjør om og når veien skal være åpen eller travle veifarende skal sendes om Finland, er Bjørn og hans mannskap.
− Du vet, under meg har jeg alle, bortsett fra Gud, smiler han.
Lang erfaring
Bjørn Are har lang erfaring med snø. På fritiden kjører han ekstremskuter. Da drar han opp nesten loddrette fjellsider med sin snøskuter. En aktivitet som nær kostet han livet da han ble tatt av snøskred for noen år siden.
Snøskred er noe han også må forholde seg til i jobben.
Les også: (+) Runar bygde drømmebilen: – Mange mener det er galskap
− Vi vurderer snøskredfaren hver dag, forteller han og kikker ut på et hvitkledd landskap.
På en dag som dette, med blå himmel og sol, virker det nesten idyllisk her på Kvænangsfjellet. Slik er det selvsagt ikke alltid.
Ragnarok
− Det verste jeg har opplevd var tre dager i 2018, minnes Bjørn Are.
Den gang måtte brøytebilene parkeres med lysene på for å kunne finnes igjen i snøkavet, der de sto parkert bare noen meter fra bygget hvor brøytemannskapet holder til. Sikten var nær null, og det blåste så mye at værmasta knakk i to.
− Siste målingen vi fikk gjort før værmasten knakk, viste en vindstyrke på 40,4 m/s, smiler Bjørn Are og legger til at orkan er 32,6 m/s.
− Jeg trodde hele stasjonen skulle gå til helvete.
Men redd eller særlig bekymret var Bjørn Are Leinan aldri.
− Du vet, dette er livet mitt. Og jeg elsker det, understreker han og tar seg en tur ut i 12 minus og sterk vind, kun ikledd T-skjorte og bukse. For han er jo en ekte nordlending i et ekte nordnorsk landskap.
Les også: (+) Rune og politikollegaen Roy Arne stoppet like ved den mistenktes bil. Sekunder senere smalt det
Bjørn har ansvaret
Hvis veien er stengt, eller delvis stengt med kolonnekjøring, er det Bjørn Are Leinan som har ansvaret.
− Ved kolonnekjøring kan vi kun ta 20 biler og maks 75 personer på en kolonne, forteller han.
Grunnen til det lave tallet, er at det ligger forholdsvis små kommuner på begge sider av Kvænangsfjellet. Og hvis det går galt med en kolonne, skal beredskapen være i stand til å håndtere det antall mennesker kolonnen har.
− Andre steder i landet hvor det er større kapasitet i beredskapen, kan antall biler og personer i kolonnene være høyere, forklarer Bjørn Are Leinan.
− Alle nye tunneler i dag skal ha en omkjøringsmulighet, forteller Geir Idar Foshaug, og legger til at dette ikke kan være via andre land.
Dagens vei over Kvænangsfjellet vil derfor bli en beredskapsvei når tunnelene og den nye veien er ferdig.
− Vi får faktisk ikke åpnet den nye veien og tunnelene før beredskapsplanen er i orden, forklarer Geir Idar.
Denne saken ble første gang publisert 16/03 2022, og sist oppdatert 31/03 2022.
