Reise: Weymouth
Britenes hemmelige ferieparadis
Om Italia og Nord-Norge hadde fått et kjærlighetsbarn, er det ikke utenkelig at det kunne sett ut omtrent som Weymouth. Mengden fish and chips, britiske flagg og rødblek hud er likevel en påminnelse om at vi befinner oss midt i det erkebritiske England, i grevskapet Dorset på den engelske sørkysten.
Sjarmerende Weymouth kan slå i bordet med en av Europas beste strender, en fargerik havn og en gal konge som jevnlig kom hit for å bli frisk.
Her ligger stranden penslet i bred bue foran rekken av georgianske fasader. Innenfor lokker morsomme småbutikker med krimskrams, klær, antikviteter og snurrepiperier.
Og bortenfor ligger den gamle havnen, med velfødde måker, dufter man kjenner igjen fra norskekysten, og med farger som om en regnbue av pastell nylig har eksplodert.
Les også: Londons mest historiske puber
Oversett av utlendingene
Årlig besøker rundt en million turister den populære badebyen med rundt 50 000 innbyggere. Når vi likevel velger å kalle Weymouth en britisk hemmelighet, skyldes det at gatebildet og stranden domineres av lokale barnefamilier og pensjonister fra London.
Bortsett fra passasjerer fra cruiseskip som er innom på en kort dagstur, er fraværet av internasjonale turister påfallende. Det kan skyldes at byen har havnet i skyggen av badebyer som ligger nærmere London, som for eksempel Ramsgate og Margate. Eller at turister heller velger å dra til mer kjente Hastings, Brighton og Bournemouth.
Synd, for Weymouth har tilbud nok for alle.
Fra strand til Svartedauden
Den store stranden, nylig kåret til en av Europas beste av Tripadvisor, er en selvsagt favoritt blant barnefamiliene.
I tillegg til obligatorisk solslikking og bading, kan stranden tilby både eselturer, karuseller og en sand så finkornet at den nesten kan defineres som støv. At det årlig arrangeres sandslott-festival her burde ikke komme som noen overraskelse.
Skulle barna bli lei av stranden eller dere overrumples av regn, så finnes et stort akvarium med opplevelsessenter rett ved.
De mer voksne vil kanskje finne glede i byens vannsportstilbud, forholdene her ligger nemlig så godt til rette for vannaktiviteter at det ble brukt som arena for flere av øvelsene under London-OL i 2008.
Historieinteresserte kan besøke landemerket Nothe Fort med sine labyrintaktige ganger og krigsmuseum, eller kanskje forestille seg tilbake i tid, til da Svartedauden kom hit med skip fra Frankrike og herfra spredte seg til resten av Storbritannia. Eller til andre verdenskrigs siste år, da allierte styrker reiste fra Weymouth og over til Normandie for å være med på D-Dagen.
Fullt av fossiler
Det vi mener løfter Weymouth opp et hakk eller to fra andre britiske badebyer, er den sjarmerende havnen ved utløpet av elven Wey.
Den aktive havnen ligger på hver side av utløpet, og innbyr til lavt tempo, slik man går når man plystrer og absolutt ikke har ranet banken.
Her er det bare å plukke opp kameraet, suge inn inntrykkene, sette seg ned på brygga og passe opp for måkene - som med all tydelighet viser at fugler er beslektet med dinosaurer.
Og apropos dinosaurer: Weymouth er perfekt for alle som liker fossiler. Og da er det ikke de gamle pensjonistene i gatene vi snakker om, det ville vært frekt. Vi tenker på det faktum at byen ligger omtrent midt på den storslåtte Jurakysten, en 150 kilometer lang kyststrekning registrert som verdensarv av UNESCO.
Strekningen er et paradis for alle fossiljegere, og de beste fossilstrendene ligger vest for Weymouth. En svært spennende dagsaktivitet for hele familien.
Skulle kurere galskap
Det var den gale kong George III som først satte Weymouth på kartet som feriedestinasjon. Kongen slet med både fysiske og psykiske utfordringer, og historien forteller at legene mente at frisk sjøluft og noen kongelige plask ved stranden ville være god medisin.
Dermed dro kong George med sin kongelige badevogn og sitt hoff til vakre Weymouth hele fjorten sommere i løpet av femten år.
Kong George ble dessverre aldri kurert for sine psykiske lidelser, i stedet ble han holdt innesperret de siste ti årene av sin regjeringstid, fordi man anså ham «for å være sinnssyk», hvilket selvsagt var litt leit.
Men kongens jevnlige besøk til Weymouth var i hvert fall med på å gjøre sjøbad og helseturisme populært. Det bidro dessuten til at Weymouth ble en feriefavoritt blant den engelske fiffen. Og mer eller mindre vips var konseptet britisk badeby født.
Lett å føle seg hjemme
Arven etter kong George er fortsatt synlig i Weymouth. Ved Esplanaden parallelt med stranden står en statue av kongen og hans badevogn. Og på en åsside rett nord for byen er han skåret ut i den hvite kalken, ridende på en hest.
Ifølge en legende skal kongen ha blitt fornærmet av kunstverket, ettersom det så ut som om han red vekk fra Weymouth, i stedet for mot byen. Som om han ikke var ønsket der.
Myte eller ikke, så er det ikke vanskelig for dagens turister å føle seg hjemme i trivelige Weymouth.
Og når sulten tar deg etter en lang og aktiv dag, mangler det ikke steder hvor du kan kjøpe fish and chips eller iskrem. Selv valgte vi trivelige Old Rooms Inn, rett ved sjøkanten. Her overraskes vi også av fire nordmenn - som gjør skam på påstanden om at Weymouth er helt ukjent.
Halvt britiske Alex Nordhuus og kona Mari-Anne har nemlig vært her et par ganger før, sist gang for ti år siden. Nå har de dratt tilbake med et vennepar fra Bergen for å vise fram byen de har forelsket seg i:
– Vi er blitt helt frelst, vi synes Weymouth er fantastisk!
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 38 2023
