3 kjendiser om skeiv historie
«Det er nok fordi du egentlig ville vært gutt at du så ofte velger å gå i dress»
Anette Trettebergstuen, Noman Mubashir og Brita Capellen Møystad har alle opplevd fordommer som skeive i Norge.
– Ingen er frie før alle er frie. Derfor må vi aldri slutte å kjempe for vår frihet og vi må aldri ta friheten vår for gitt, sier den populære NRK-programlederen Noman Mubashir.
– Jeg har opplevd både fordommer og hets, dessverre. Sjelden direkte, mest netthets. Det har takk og pris blitt mindre med årene, men fremdeles skvetter jeg til hver gang hatmeldinger dukker opp i innboksen min, sier han.
Han føler at han er heldig som bor i Norge hvor homofile i større og større grad er likestilt med heterofile.
– Samtidig har vi flere store naboland hvor homofile blir både diskriminert, nedverdiget og lever i skjul. Jeg tenker på både Polen og Russland.
– Vi er fortsatt ikke i mål i Norge heller. Pride-flagg brennes, på bygda liker ikke alle at lokale krefter ønsker å lage Pride-parade, og fortsatt finnes det ingen åpne skeive mannlige fotballspillere i norsk toppfotball.
Han understreker at det i mange flerkulturelle miljøer er vanskelig å få aksept, og derfor lever mange fortsatt i skapet. Også i konservative kristne kretser opplever homofile motstand.
– Derfor må vi aldri slutte å kjempe, sier Noman, som tidligere har fortalt at han gjerne skulle ha gitt følgende råd til seg selv da han var 20 år: «Det ordner seg til slutt. Du er den du er, og Gud, mamma og pappa og resten av verden elsker deg uansett.»
Synliggjøring betyr alt
– Vi har en handlingsplan, sier Anette Trettebergstuen.
Hun er glad for at hun er kultur- og likestillingsminister i akkurat det året vi markerer Skeivt kulturår og kan feire at det er 50 år siden den fordømmende 213-paragrafen ble fjernet.
Anette er selv skeiv og har skrevet boken Homo, der hun sammen med medforfatter Bård Nylund svarer på alt du måtte lure på, enten du er homo eller kjenner noen som er det. Det er klart at for Anette blir et skeivt kulturår ganske så personlig.
– Kim Friele, Vigdis Bunkholdt og de andre som har gått før oss, skal vite vi tar opp ballen og kjemper videre. Vi skal bedre levevilkårene for homofile, og vi skal forby konverteringsterapi, fortsetter hun som har bevilget fem millioner til skeive kulturprosjekter i løpet av 2022.
Opplysning og synliggjøring er alfa omega i den videre kampen. Anette synes det er trist at en pionér som Kim Friele ikke fikk oppleve den offentlige unnskyldningen. Men hun forsikrer oss om at regjeringen nå skal jobbe videre i Frieles ånd.
– Skal vi få bukt med fordommer, må vi begynne tidlig, i barnehager og i skoleverket. Vi må bli mer bevisst på hvordan vi snakker til barn. Vi må synliggjøre homofile forbilder på alle områder. Jo flere av oss som står åpent frem, jo sterkere blir vi i kampen mot fordommer. Når sønnen min på fem år er voksen, håper jeg han slipper å forholde seg til skeive fordommer.
Les også: (+) Ellen Beate fikk sjokk da hun leste at noen strødde salt på bestefarens grav. Så oppdaget hun den rystende grunnen
Fordommer under overflaten
Trettebergstuen mener Vigdis Bunkholdt har rett når hun påpeker at folks fordommer ofte ligger rett under overflaten.
– Selv de som mener seg helt fri for fordommer, kan komme med slike utsagn som jeg selv fikk høre da jeg var yngre: «Det er nok fordi du egentlig ville vært gutt at du så ofte velger å gå i dress, Anette.»
Ministerens håp er en fremtid der det ikke er farlig å komme ut av det berømte skapet.
I boken Homo forteller hun om hvordan hun grudde seg da hun skulle fortelle familien at hun var lesbisk:
«Pappa jeg må fortelle deg noe. Du må nesten gjette hva det er.»
Faren fikk panikk. I løpet av de neste sekundene luftet han sine største frykter for hva hans datter kunne ha havnet oppi: «Har du begynt med narkotika? Skal du gifte deg? Er du gravid?»
«Nei, nei, nei. Pappa, jeg er forelsket i en jente.»
«Å, gudskjelov, er det bare det?»
– Så lo han. Jeg ble paff. Var det altså ikke verre? Nei, det var faktisk ikke det, sier Anette.
Trettebergstuen skal i løpet av året innføre en lov som forbyr såkalt konverteringsterapi. Det vil si at alle forsøk på å behandle og omvende en homofil person med den hensikt å få vedkommende til å leve et heterofilt samliv, blir forbudt.
Anette vil også bedre levevilkårene for lesbiske og homofile undre 30 år. En undersøkelse viser at de har dårligere psykisk helse enn heterofile.
Les også: Frøya ble fortalt at hun var dum – og trodde på det. En engasjert lærer endret alt
Det må være enkelt å komme ut
– Vi må være bevisst at det for mange fremdeles er veldig vanskelig å komme ut som skeiv, sier programleder og filmkritiker Brita Cappelen Møystad.
– Mange unge mennesker gruer seg til å fortelle hvem de er. Det er feil. Så lenge det er slik, har ikke vi som har gått foran, gjort en god nok jobb, synes Brita.
– Målet er at det skal være enkelt å fortelle at man er homofil. Dessuten må vi inkludere transpersoner. De opplever å bli tilsnakket slik homser ble før paragraf 213 ble opphevet, og det er rett og slett uutholdelig. Vi må også jobbe for at skeive innvandrere skal bli inkludert i sine miljøer, sier Brita, som mener kampen for respekt og verdighet må fortsette.
– Det skal vel ikke være slik at man må utvikle tykk hud for å våge å være seg selv? spør Brita oppgitt.
Hun har opplevd en del klønete henvendelser og dustete spørsmål siden hun sto frem som skeiv. Kommentaren om at hun er kommet inn på feil toalett når hun går i dress inn på dametoalettet, sårer ikke lenger. Men det viser at under overflaten lever fordommene i beste velgående.
– Mye som er oppnådd rundt om i verden, men er likevel under stadig press. Som for eksempel likekjønnet ekteskapslov som Obama innførte i USA i 2015, sier Møystad.
