mors hemmelighet:

Kamma (62) rev en vegg i leiligheten – avslørte mammas hemmelighet

– Jeg holdt nes­ten på å be­svi­me, sier Kam­ma om oppdagelsen hun gjorde.

Pluss ikon
<b>FOR SENT:</b> – Min av­dø­de mann var jour­na­list og ante at det lå en god his­to­rie i min fortid, så han for­søk­te i man­ge år å få meg til å lete et­ter mine røt­ter. Dess­ver­re døde han i 2019 og fikk ikke med seg av­slut­nin­gen, men han ville ha els­ket his­to­ri­en, sier Kam­ma.
FOR SENT: – Min av­dø­de mann var jour­na­list og ante at det lå en god his­to­rie i min fortid, så han for­søk­te i man­ge år å få meg til å lete et­ter mine røt­ter. Dess­ver­re døde han i 2019 og fikk ikke med seg av­slut­nin­gen, men han ville ha els­ket his­to­ri­en, sier Kam­ma. Foto: Sine Nielsen
Først publisert Sist oppdatert

Den­ne his­to­ri­en fø­rer oss både til Af­ri­ka, Eng­land, Au­stra­lia og USA, men den be­gyn­ner i en lei­lig­het på Østerbro i Dan­mark i 2016.

Da kom nem­lig Kam­ma Tuxen La­de­gaard og hen­nes fa­mi­lie hjem et­ter et fa­mi­lie­­be­søk, til et hull i veg­gen som noen hånd­ver­ke­re had­de laget i for­bin­del­se med re­no­ve­ring.

Det var støv og mur­stei­ner over­alt i lei­lig­he­ten, og da fa­mi­li­en gikk i gang med å ryd­de opp fant Kam­ma kas­se­ne med de fle­re hund­re bre­ve­ne, bil­de­ne og do­ku­men­te­ne som hen­nes mor, for­fat­te­ren Anna La­de­gaard, had­de et­ter­latt seg da hun døde i 2000.

– Jeg had­de tenkt å sor­te­re kas­se­ne en vak­ker dag, men nå ble jeg tvun­get til å ta stil­ling til dem, for­tel­ler Kam­ma.

Les også: (+) Da Lise sa hun ville skilles, stengte ektemannen Ludvig seg inne med en hagle. Det forandret livet deres for alltid

Hvem var faren?

Hun har all­tid visst at hun er re­sul­ta­tet av en af­fæ­re mel­lom mo­ren og en eng­elsk­mann som fant sted i den da­væ­ren­de eng­els­ke ko­lo­ni­en Rho­de­sia i Af­ri­ka.

Anna sam­men med sin bror Bent. Hun reis­te til Rho­de­sia for­di bro­ren al­le­re­de bod­de der. Bent had­de søkt om ar­beids­til­la­tel­se både i Ca­na­da og Rho­de­sia, men da han på sam­me dag ble god­kjent av beg­ge lan­de­ne, slo han mynt og kro­ne om det. - Tenk at min skjeb­ne ble av­gjort av et mynt­kast, sier Kam­ma.
Anna sam­men med sin bror Bent. Hun reis­te til Rho­de­sia for­di bro­ren al­le­re­de bod­de der. Bent had­de søkt om ar­beids­til­la­tel­se både i Ca­na­da og Rho­de­sia, men da han på sam­me dag ble god­kjent av beg­ge lan­de­ne, slo han mynt og kro­ne om det. - Tenk at min skjeb­ne ble av­gjort av et mynt­kast, sier Kam­ma. Foto: Privat

– Jeg voks­te opp med man­ge gode og kjær­li­ge fars­fi­gu­rer i form av onk­ler og min mor­far, så jeg sav­net ikke en far. Min mor sa all­tid at vi godt kun­ne kla­re oss uten en mann, og det gjor­de vi, kon­sta­te­rer Kam­ma.

Li­ke­vel ble nys­gjer­rig­he­ten hen­nes vek­ket på nytt da hun tør­ket støv av de gam­le bre­ve­ne.

– Da jeg selv ble mor be­gyn­te jeg å ten­ke på mitt eget opp­hav, og jeg gjor­de noen spo­ra­dis­ke for­søk på å lete et­ter fa­ren min uten å finne ut noe, sier Kam­ma, som er mor til 20 år gam­le Kris­ti­an.

Les også: (+) Da røyken la seg, var 850 hus borte. Ett sto igjen

Den gam­le rei­se­kof­fer­ten til Kammas mor Anna. 
Den gam­le rei­se­kof­fer­ten til Kammas mor Anna. 

Hjelp fra «Miss Marp­le»

Kam­ma sit­ter i stu­en sin på Østerbro og vi­ser frem bil­der av sin mor og far. I stu­en står også mo­rens gam­le rei­se­­koffert, som nå fun­ge­rer som so­fa­bord.

– Min mor had­de bil­der av far, men jeg trod­de at han døde da jeg var li­ten, for mor kor­ri­ger­te meg ikke når jeg sa at fa­ren min far død. Jeg viss­te også at han had­de to and­re døt­re, men jeg tenk­te ikke på dem som mine søst­re, for­tel­ler Kam­ma.

Det gjør hun i dag, men før hen­nes his­to­rie kom så langt måt­te det et om­fat­ten­de de­tek­tiv­ar­beid til si­den Kam­ma ikke had­de så man­ge opp­lys­nin­ger å gå et­ter.

Ved hjelp av slekts­forsk­nings­si­den «My Her­i­tage» på net­tet og gam­le pas­sa­sjer­lis­ter fra det ski­pet som frak­tet hen­nes kom­men­de for­eld­re til Af­ri­ka, lyk­tes det henne å finne et par av brik­ke­ne i det sto­re pus­le­spil­let.

Men det var frem­de­les man­ge brik­ker som mang­let, og på Face­book fikk Kam­ma kon­takt med den eng­els­ke slekts­fors­ke­ren He­len – el­ler «min Miss Marp­le», som Kam­ma kal­ler henne. Gjen­nom gam­le kir­ke­bø­ker, fol­ke­tel­lings­re­gist­re og and­re do­ku­men­ter fant «Miss Marp­le» frem til nav­ne­ne på Kammas to halv­søst­re. Hun opp­da­get dess­uten at fa­rens fa­mi­lie i sin tid had­de emi­grert til Au­stra­lia.

– Hun fant et «In­com­ing pas­sen­ger card» som min far had­de fylt ut. Jeg kjen­te igjen hånd­skrif­ten hans fra mors brev, så han var alt­så i live i 1963, for­tel­ler Kam­ma, som var fem år gam­mel da hen­nes fars fa­mi­lie flyt­tet til Au­stra­lia.

Les også: (+) Da vi skul­le for­de­le ar­ven, skar det seg full­sten­dig mellom min søster og meg

Kon­takt med ukjent søs­ter

Kam­ma tok kon­takt med enda en Face­book-­grup­pe for slekts­fors­ke­re, som i lø­pet av bare et halvt døgn fant frem til hen­nes fars døds­an­non­se samt ad­res­se­ne til de to halv­søst­re­ne hen­nes som beg­ge bor i USA.

<b>EVENTYR:</b> Kammas mor Anna La­de­gaard valg­te i 1953 å bo­set­te seg i Rho­de­sia. 
EVENTYR: Kammas mor Anna La­de­gaard valg­te i 1953 å bo­set­te seg i Rho­de­sia.  Foto: Privat

– Jeg holdt nes­ten på å be­svi­me, for jeg trod­de jo at min far døde i ung al­der, men han døde ikke før i 1986. Så jeg har en høne å plukke med min mor når vi ses igjen, for jeg for­står ikke hvor­for hun holdt det hem­me­lig for meg. Det har ikke gitt meg trau­mer, jeg bare und­rer meg over det. Men hun må ha hatt sine grun­ner, fi­lo­so­fe­rer Kam­ma.

Spørs­må­let hun sto over­for var om hun skul­le ta kon­takt med sine søst­re.

– Det var ikke sik­kert at de viss­te om min ek­si­stens. El­ler kan­skje de var sure på mo­ren min som had­de fått et barn med de­res far, sier Kam­ma om sine over­vei­el­ser.

I 1953 bo­sat­te Anna La­de­gaard seg i Rhodesia, nå­væ­ren­de Zim­bab­we, der hen­nes bror ar­beidet. På bå­ten fra Eng­land til Af­ri­ka traff hun Kammas far, Sydney Al­fred Yates, som hun inn­le­det en af­fæ­re med. Sydney had­de en kone og to døt­re, og Anna ble en venn av hele fa­mi­li­en.

Af­fæ­ren var­te frem til 1958, da Anna som 44- år­ing ble mor til Kam­ma.

Sydney ved­kjen­te seg far­ska­pet, men Anna for­lang­te ikke noe mer av ham, og etter at Kam­ma ble født flyt­tet Anna til­bake til Dan­mark.

Sydney had­de lånt pen­ger av Anna, men da hun krev­de å få dem til­ba­ke ville han ikke be­ta­le. Det fikk Anna til å skrive et brev til hans kone der hun for­tal­te om af­fæ­ren og dat­te­ren. Kort tid sene­re, i 1963, flyt­tet Sydney og fa­mi­li­en til Au­stra­lia. Sydney døde i 1986, og hans kone i 1997. De­res to døt­re bor beg­ge i USA.

Anna La­de­gaard debu­ter­te som for­fat­ter i 1966 i en al­der av 52 år med ro­ma­nen «Opp­brudd i ok­to­ber». Se­ne­re utga hun en lang rekke ro­ma­ner som hand­let om å stå opp mot sam­fun­nets nor­mer. Hun mot­tok Sta­tens Kunst­fonds livs­va­ri­ge yt­el­se, og fikk fle­re pri­ser og utmer­kel­ser. I 1975 bosat­te Anna seg i Spania, der hun bod­de frem til sin død i 2000.

Se mer

Hun skrev et gam­mel­dags, hånd­skre­vet brev til sin yng­ste søs­ter De­bo­rah, men da hen­nes tål­mo­dig­het med post­ve­se­net tok slutt kon­tak­tet hun i ste­det søs­te­rens svi­ger­dat­ter på Face­book. Og like et­ter­på mot­tok Kam­ma en e-post fra De­bo­rah.

<b>LEDETRÅD:</b> Et så­kalt «In­com­ing pas­sen­ger card» som vi­ser at fa­mi­li­en Yates im­mi­grer­te til Au­stra­lia. 
LEDETRÅD: Et så­kalt «In­com­ing pas­sen­ger card» som vi­ser at fa­mi­li­en Yates im­mi­grer­te til Au­stra­lia. 

– Jeg had­de for­be­redt meg på at hun ikke ville ha noe med meg å gjø­re, men hun skrev den sø­tes­te e-posten du kan ten­ke deg. Hun hus­ket godt min mor, og viss­te også at hun og fa­ren hen­nes had­de hatt en af­fæ­re si­den for­eld­re­ne hen­nes krang­let om det. Men hun had­de ikke hatt noen anel­se om at jeg ek­si­ster­te, for­tel­ler Kam­ma.

Les også: (+) Kollegaen min sa at hun hadde fått kreft. Så skjedde noe som gjorde meg mistenksom

Stor­ge­vinst i lotte­ri­et

Kam­ma og hen­nes søs­ter De­bo­rah er i dag i gang med å pus­le de­le­ne i de­res for­eld­res his­to­ri­er sam­men. Kam­ma har et gam­melt bil­de av sin mor sam­men med to små pi­ker, og det har vist seg at dis­se pi­ke­ne er De­bo­rah og hen­nes søs­ter Jac­que­line.

– Tenk at mo­ren min gjem­te på det fo­to­gra­fi­et i så man­ge år uten å vise meg det. Jeg ble gan­ske pro­vo­sert da jeg fant det ut, men som sagt ten­ker jeg at mor må ha hatt sine grun­ner, sier Kam­ma.

Hun gle­der seg til at koronaepi­de­mi­en skal slip­pe ta­ket så­pass mye at hun kan rei­se til USA og be­sø­ke sin søs­ter De­bo­rah.

– Vi er i ferd med å lære hver­and­re å kjen­ne, og jeg er sik­ker på at den­ne frem­me­de da­men på den and­re si­den av At­lan­te­ren med ti­den vil bli som en or­dent­lig søs­ter.

Les også: (+) Nordmannen forsvant inn i villmarken og ingen ventet å se ham i live igjen. 2 ½ år senere dukket han opp ...

<b>FAMILIEVENN:</b> Anna var en god venn av Sydney og hans fa­mi­lie. Her er hun sam­men med Kammas to halv­søst­re, De­bo­rah og Jac­que­line. 
FAMILIEVENN: Anna var en god venn av Sydney og hans fa­mi­lie. Her er hun sam­men med Kammas to halv­søst­re, De­bo­rah og Jac­que­line.  Foto: Privat

Kam­ma har ny­lig også fått kon­takt med søs­te­ren Ja­que­li­ne.

– Det­te har vært som en vill fø­lel­ses­mes­sig berg- og dalbane, og jeg fø­ler at jeg har vun­net stor­ge­vins­ten i fami­lie­lot­te­ri­et, sier Kam­ma.

Hen­nes søst­re er i dag 72 og 76 år gam­le, og der­som hånd­ver­ker­ne ikke had­de vært så iv­ri­ge med rive­ar­bei­det for fem år si­den, ville kan­skje ikke Kam­ma ha ruk­ket å finne frem til sine søst­re før det var for sent.

Les også: Anneliese (74) skulle bare rydde på loftet. Gjorde utrolig funn