saiva reddet anne-christinas liv
Da Anne-Christina (59) falt på isen og ikke kunne røre seg, tenkte hun: «Skal det virkelig ende sånn?»
Anne-Christina Ström brakk hoften og ble liggende ute i kulda. Hun var overbevist om at hun kom til å fryse ihjel. Hjelpen kom fra uventet hold.
I mars 2023 skulle Anne-Christina ut til vedboden for å hente litt ved. Huset hennes ligger litt avsides til utenfor Holmsveden i Hälsingland i Sverige.
Ettersom hun bare skulle ut en kjapp tur til vedboden, slang hun på seg jakke og smatt ut, uten vanter og lue. Mobiltelefonen lå igjen inne i huset.
På tilbakeveien skjedde ulykken. Hun sled på en isen og falt så volvsomt at hun brakk hoften.
Hun ble liggende på bakken ti minusgrader, ute av stand til å reise seg opp.
Anne-Christina forsøkte å rope på hjelp, men ingen befant seg nær nok til høre henne. Hun ble raskt nedkjølt og medtatt, og hadde nesten begynt å forsone seg med tanken på at livet var over.
– Da jeg lå der tenkte jeg, «skal det virkelig ende sånn?». Jeg bor midt ute i en øde skog, og visste umiddelbart at dette ikke kom til å gå. Jeg forsøkte å dra meg fremover, men det var for vondt, sier Anne-Christina.
Løp til naboen
Hun husker ikke hva som skjedde resten av dagen, men har fått det fortalt i ettertid.
Den eldste hunden hennes, og hennes mest trofaste venn, den finske lapphunden Saiva på 11 år, gjorde noe eieren ikke kunne forestilt seg.
Hunden, som ellers aldri krysser tomtegrensen på egenhånd, løp den to kilometer lange veien til nærmeste nabo. Når nabokona oppdaget Saiva utenfor huset sitt, syntes hun det var merkelig at hunden kom alene, og forsøkte å ringe Anne-Christina. Da ingen svarte, bestemte hun seg for å dra hjem til henne for å se om noe hadde skjedd.
Der fant hun Anne-Christina liggende på bakken, kraftig nedkjølt. Da abulansen kom, hadde hun en kroppstemperatur på 35 grader, og ambulansepersonellet fryktet at hun hadde fått store frostskader.
Men hun var i live, takket være Saiva.
– Hun er en mirakelhund. Da jeg ringte datteren min fra sykehuset spurte jeg: «Hvilken hund tror du reddet livet mitt?», og hun svarte «Saiva, så klart!» Min trofaste hund som aldri forlater min side eller går noe sted. Hun må ha ligget og tenkt en stund, følt at hun måtte gjøre noe. Hun er jo pigg, men gammel, så det at hun dro hele veien til naboen er utrolig, sier Anne-Christina.
Les også: Den egentlige grunnen til at hunden din gjesper og slikker seg på snuten
Ble ekstramamma
Til vanlig jobber Anne-Christine som yrkesfagslærer hjemmefra. Ved siden av driver hun kennelen Viksmyra, som har fått navn etter stedet hun bor, og hun er oppdretter av finsk lapphund.
Det var helt tilfeldig at hun startet med oppdrett.
– Saiva har vært et store lyset i livet mitt fra den dgen jeg hentet henne da hun bare var åtte uker gammel. Da jeg tenkte på at hun en dag kommer til å bli borte, ville jeg så gjerne ha en valp etter henne. Det var sånn det begynte. Saiva er den første avlstispa som startet oppdrettet mitt, og har preget alle hundene med sin kloke og trygge væremåte, sier Anne-Christina.
Hun forteller at da en av Saivas døtre ikke klarte å ta seg av valpekullet sitt, tok Saiva over ansvaret.
– Hun tok seg av valpene og begynte til og med å produsere melk for å kunne die dem de siste ukene. Det er noen som sier at hunder ikke kan forstå og tenke i flere steg, men jeg vet at mine hunder både kan tenke og forstå. Det viste jo Siva da hun hentet hjelp.
I tillegg til Saiva har Anne-Christina tre hunder: Aika og Aqua, begge seks år og Saivas døtre, og Saivas barnebarn Elmi på to år.
Anne-Christina forteller at hun trener hundene sine fra de er bittesmå.
– Det fine er at jo mer og jo bedre du jobber med valpen din, og belønner med godbiter og lek, jo finere liv får dere sammen. Vi har en helt spesiell kontakt, hundene mine og jeg, sier hun.
En måned på sykehus
Hundene har vært Anne-Christines store trøst de siste årene. Hun har ikke bare vært rammet av den sjokkerende og smertefulle fallulykken med brukket hofte. Bare noen måneder før ulykken fikk hun diagnosen brystkreft.
– Da jeg sto på kjøkkenet og lagde mat oppdaget jeg helt tilfeldig en stor klump i brystet. Det viste seg å være en ondartet kreftsvulst, sier hun.
Hun ble behandlet med cellegift høsten 2022, før hun opererte bort svulsten noen måneder senere, på lille julaften.
– Svulsten var vanskelig å behandle, og legerne måtte ty til en aggressiv behandling som desverre ødela føttene mine. Jeg fikk nerveskader og mistet følelsen i deler av foten og i tærne, og fikk problemer med å gå. Jeg kan ikke gå tur med hundene i skogen lenger, og det er en stor sorg, for jeg ønsker dem det beste i livet, sier Anne-Christina.
Hun tror at det var nerveskadene i føttene som bidro til at hun snublet og brakk hoften bare noen måneder senere, våren 2023.
– Etter ulykken lå jeg på sykehus en hel måned. Jeg fikk fikk skruer fra kneet og opp, og en annen type skruer i hoften, samtidig som jeg måtte ned på en annen avdeling for å få strålebehandling én gang om dagen. Det har vært slitsomt, sier hun.
Les også: (+) Kameratens hund ødela sekken til sønnen min. Kan vi få erstatning?
Valper er den beste medisinen
Lykken var stor da hun endelig kunne gjenforenes med hundene sine. Anne-Chrstina ler godt når hun forteller at alle sammen sov i hennes seng.
– Da jeg kjøpte min første hund Saiva, var jeg fast bestemt på at hun ikke fikk sove i sofaen, og sofaen, men det klarte jeg selvsagt ikke å overholde. Nå sover alle i sengen, og av og til sover min voksne datter Luna også over. Da har vi det veldig koselig.
Da ting var på det mest slitsomme og intense, bestemte Anne-Christina seg for å fylle tilværelsen med glede ved å planlegge for fremtidige generasjoner.
Så på høsten kom et nytt valpekull, og denne gangen ble det sju valper. De har nettopp forlatt Viksmyra kennel og reist til nye eiere.
– Det har vært den beste medisinen for sjelen min. Det er bare ren glede å få følge hvordan valpene utvikles, åpner øynene og begynner å leke og fjase. Det hjalp meg å få det mye bedre midt oppi all elendigheten.
Etter den fæle ulykken har omgivelsene uttrykt uro for at Anne-Christina fremdeles bor alene midt ute i skogen.
– Men jeg er en kriger, og jeg trener for å få tilbake styrke og muskulatur. I dag kan jeg komme meg fram med krykker og rullator. Jeg trives aller best her, sammen med mine elskede hunder.
Les også: – Du skal aldri, og da mener jeg aldri, la barn og hund være alene sammen
Fikk pris
For den store innsatsen Saiva gjorde for å redde eieren Anne-Christina Ström, fikk lapphunden Saiva tildelt Årets bragdhund av den svenske kennelklubben og forsikringsselskapet Agria.
Juryen skriver at Saiva er et levende bevis for hunders dype empati og rett og slett en fantatisk representant for alle hunder. Agria tildelte Saiva 20.000 kroner, som Anne-Christina kunne donere til en organisasjon som hjelper dyr i samfunnet.
Hun valgte å gi summen til SoS – Svenska Service- och Signalhundsförbundet, som bedriver bred assistansehundvirksomhet.
Denne saken sto først på trykk i det svenske bladet Hjemmets journal.
