THE TROUBLES
HER TOK NORD-IRLAND-KONFLIKTEN FYR
I august 1969 brøt det ut voldsomme opptøyer i den katolske bydelen Bogside i Derry. Hendelsen regnes som den viktigste katalysatoren til epoken kjent som The Troubles.
Det hadde lenge ulmet i den katolske bydelen Bogside i Derry (Londonderry på britisk). Fattigdom, undertrykkelse og politisk maktesløshet grunnet gerrymandering (se faktaramme) gjorde at misnøyen vokste. I 1969 var den på bristepunktet. Bare en liten provokasjon kunne få det til å eksplodere. Som en protestantisk marsj.
Uavhengighetskamp
Bakteppet var det katolske Irlands delvise uavhengighet fra det protestantiske Storbritannia i 1921 etter en femårig uavhengighetskamp. 26 fylker fikk relativ selvstendighet, men de seks nordligste fylkene (Ulster) forble en del av Storbritannia. Det var en avtale få katolikker i Ulster var fornøyde med, og dannet grunnlaget for den langvarige Nord-Irland-konflikten kjent som «The Troubles». Særlig blodig ble den etter august 1969. I likhet med Belfast var Derry byen der frontene mellom katolikker og protestanter var tydeligst og hardest.
Den 12. august 1969 marsjerte rundt 15.000 protestanter som tilhørte foreningen Apprentice Boys gjennom Derry. Til tross for sterke advarsler fra politiet, marsjerte protestantene provoserende nær Bogside like utenfor byens sentrum. Bogside var så smått blitt en «no go»-sone for politi og den britiske hæren, og medlemmer av IRA (Irish Republican Army) patruljerte gatene i Bogside.
LES OGSÅ: Slukt av isbreen - en hårsbredd fra døden
Blodige gatekamper
Det var tradisjon for å marsjere i Nord-Irland. Folk gikk i tog for å feire alt fra nasjonale minnedager til religiøse høytider. Men i 1969 var situasjonen svært betent mellom de som ønsket å forbli en del av Storbritannia og de som ville ut av unionen.
Det som gjorde saken ekstra betent var at Nord-Irlands daværende regjering ledet av James Chichester-Clark hadde lagt ned forbud mot at nasjonalistene/katolikkene kunne marsjere, mens unionistene/protestantene fikk lov. Regjeringen begrunnet forskjellsbehandlingen med at unionistenes marsjer var «nøytrale» og upolitiske i motsetning til nasjonalistenes.
Volden eskalerte
Da de marsjerende Apprentice Boys kom frem til Bogside, reagerte innbyggerne ikke uventet med å rope ukvemsord etter de marsjerende protestantene som svarte med å kaste mynter på katolikkene.
Hensikten med myntkastingen var å mobbe dem for deres fattigdom.
Bogside-katolikkene reagerte med å skyte klinkekuler med spretterter mot protestantene Det eskalerte raskt til steinkasting og derfra til blodige gatekamper.
Undervurderte raseriet
Da politistyrker fra Royal Ulster Constabulary (RUC) rykket inn i Bogside for å stagge opprøret, fryktet de katolske innbyggerne at politikøllene først og fremst ville ramme dem og bygde barrikader rundt bydelen med gamle møbler og annet skrot.
Noen politimenn gikk løs på en av barrikadene i Rossville Street. Bak dem fulgte en liten, men hissig gruppe protestanter som hadde brutt ut av marsjen.
LES OGSÅ: (+) Reagen sparket 11.345 flygeledere
NORD-IRLAND
Selvstyrt region og ett av fire land i Storbritannia. Ligger på det nordøstlige hjørnet av øya Irland, og har cirka 1,8 millioner innbyggere.
THE TROUBLES: Konflikten i Nord-Irland 1968–1998. Grovt sett en konflikt mellom den protestantiske befolkningen (gjerne omtalt som unionister eller lojalister) som ønsker at Nord-Irland skal være en del av Storbritannia. Majoriteten er etterkommere etter innvandrere fra England og Skottland. På den andre siden av striden finner vi katolikkene som primært har irsk herkomst. Irland er historisk et katolsk land og det store flertallet av befolkningen er katolikker. Katolikkene i Nord-Irland defineres i hovedsak som nasjonalister eller republikanere som ønsker å løsrive seg fra Storbritannia.
IRA: En katolsk paramilitær gruppe som kjemper for en samlet irsk republikk uavhengig av Storbritannia. Sinn Féin («Oss selv») er ofte blitt beskrevet som den politiske fløyen av IRA. Partiet er det største nasjonalistpartiet i Nord-Irland.
UFA: Også lojalistene har sine paramilitære grupper med
Ulster Defense Association som den største. Den ble etablert i 1971 som et svar på IRA, og har som IRA stått bak en rekke drap.
Da politiet med utbryterne hakk i hæl tok seg inn i Bogside, ble de møtt av et regn av steiner, prosjektiler og hjemmelagde brannbomber (molotovcocktail) og tvunget til en rask retrett. 43 av de cirka 60 politimennene som prøvde å ta seg inn i Bogside ble skadet, noen av dem fikk alvorlige brannskader.
Politiet hadde undervurdert den voldsomt eskalerende volden. De ankom med pansrede kjøretøy og vannkanoner, men hadde ikke tillatelse til å bruke dem. De var ikke utstyrt til å opptre som et opprørspoliti. De endte med å slåss på bare nevene mot de rasende katolske opprørerne.
Innen kvelden samme dag ble en tropp fra den forhatte politienheten B-Specials beordret inn i Bogside for å slå ned opptøyene. Dette gjorde Bogside-innbyggerne enda mer rasende. Utover kvelden bombarderte politiet området med tåregass, noe som også rammet barn og andre uskyldige beboere.
Opptøyene spredte seg
Opptøyene i Bogside spredte seg raskt til andre deler av Nord-Irland. De verste fant sted i hovedstaden Belfast hvor protestanter og katolikker sloss, kastet granater og skjøt mot hverandre i flere dager. Den 13. august marsjerte rundt 1500 katolikker på Springfield Road i Belfast mens en mindre gruppe, sannsynligvis frivillige fra IRA, angrep en RUC-politistasjon med bensinbomber.
Dagen etter skjøt politiet med maskingevær i boligområdet Divis Flats vest i Belfast mens de selv ble beskutt av snikskyttere. Ni år gamle Patrick Rooney ble et uskyldig offer for politiets kuleregn og et symbol og martyr i kampen som katolikkene oppfattet som en uavhengighetskamp. Opptøyer og skuddvekslinger spredte seg til flere bydeler i Belfast og andre steder i Nord-Irland.
Daværende statsminister i republikken Irland, Jack Lynch, beskrev situasjonen som ytterst prekær, kalte Nord-Irlands RUC-politi partiske og farlige, ba om at FN tok affære og utplasserte ambulanser langs grensen mot Nord-Irland. Protestantene mislikte uttalelsene til den irske statsministeren. For dem var enhver innblanding fra republikken Irland en provokasjon.
blokken.
Gerrymandering
Gerrymandering beskriver en situasjon der valgkretser settes med det klare formål å fremme valget av gjerne ett enkelt parti eller bestemte kandidater. Ordet stammer fra USA der Elbridge Gerry, guvernør i Massachusetts og USAs visepresident i perioden 1813-1814, ble beskyldt for å trekke grensene for valgkretsene på en måte som favoriserte hans eget kandidatur.
En av valgkretsene ble i en vitsetegning i Boston Gazette påstått å ha form som en salamander; derav «gerrymander».
Kilde: SNL og Wikipedia
Utkommanderte hæren
Etter to døgn med opptøyer ba de nordirske styresmaktene om militær støtte fra London. Styrker fra The British Army – den britiske hæren – ble utkommandert under Operation Banner. Tropper var på plass i Derry hvor opptøyene hadde startet, og i Belfast dagen etter. Den katolske lokalbefolkningen tok imot britene med åpne armer, hurrarop og te.
Katolikkene anså nemlig britiske soldater som mer nøytrale enn deres eget politi. Mange trodde at nærværet av hæren ville stagge gemyttene og beskytte dem mot protestantene. Optimismen varte frem til julen 1969. De britiske soldatene ble til og med overøst med julegaver. Men de varme følelsene varte ikke lenge. Selv om den britiske hæren i utgangspunktet var nøytral og upolitisk, var den plassert i Nord-Irland for å gjenopprette ro og orden, ikke for å beskytte katolikkene mot protestantene, politiet eller styresmaktene.
– Ikke en religiøs konflikt
I løpet av de første månedene av 1970 bisto hæren det nordirske politiet RUC med å slå ned opptøyer. I juli 1970 kom det til regulære gatekamper mellom IRA og den britiske hæren i bydelen Falls i Belfast. Det ble innført portforbud i 36 timer. Flere hundre mennesker ble arrestert og fire ble drept. Hvetebrødsdagene mellom Nord-Irlands katolikker og de britiske soldatene var definitivt over, og det var starten på en konflikt som skulle ta over 3000 menneskeliv og vare til 1998 da fredsavtalen Good Friday Agreement ble undertegnet.
Selv om konflikten beskrives som en kamp mellom katolikker og protestanter, mener Annette Groth, tidligere NRK-medarbeider, ekspert på Storbritannia og Nord-Irland, at dette likevel ikke er en religionskonflikt.
– Det dreier seg om politikk, sier hun.
Bloody Sunday
I 1972 smalt det igjen i Bogside i en hendelse
bare kjent som Bloody Sunday – Den blodige søndagen.
Rett før klokken 15 den 30. januar 1972 startet en borgerrettsmarsj fra Bishop’s Field i Creggan-området i Derry. Marsjen var organisert av Northern Ireland Civil Rights Association, men erklært som ulovlig av myndighetene i Stormont-parlamentet. Det anslås at mellom 15 000 og 20 000 mennesker deltok. Klokken 15.40 hadde mesteparten av marsjen tatt veien mot Rossville Street og videre til Free Derry Corner. En liten gruppe demonstranter satte i stedet kursen ned William Street hvor britiske soldater hadde barrikadert seg for å hindre demonstrantene i å komme til Guildhall Square i sentrum av Derry. Demonstrantene kastet steiner på soldatene som svarte med gummikuler, vannkanoner og CS-gass. Mange av demonstrantene søkte tilflukt i Bogside.
Like etter klokken 16 ble 1st Battalion (1 Para) fra den britiske armeens fallskjermregiment satt inn for å arrestere demonstranter. Under ledelse av oberst Derek Wilford ble et kjøretøy med fallskjermsoldater sendt til Rossville Street i Bogside. Der startet skytingen.
På under 10 minutter ble 13 mennesker drept. En person døde fire måneder senere av skadene. I en rapport bestilt av daværende statsminister Tony Blair, ble det konkludert med at alle ofrene under «Bloody Sunday» var uskyldige. All skyld ble lagt på de britiske militære. Ifølge rapporten var det også den britiske hæren som skjøt først. Så sent som i mars i år ble en veteran tiltalt for drap og drapsforsøk under Bloody Sunday.
– Men de religiøse skillelinjene blir ofte brukt, fordi det er en enkel måte å beskrive folkegruppene på. Dette er en klassisk konflikt mellom undertrykkere og undertrykte, fortsetter Groth.
– Protestantene er etterkommere etter engelske og skotske bosettere som fikk land av Storbritannia og fortrengte de innfødte irene. Britene ga blaffen i at dette var noen andres land. De bare tok det fra irene og gjorde det til en britisk provins for protestanter. Derfor er dette en konflikt som fremdeles er betent. På den ene siden har du de protestantiske etterkommerne etter britene, hvis viktigste politiske mål den dag i dag er å beholde unionen med Storbritannia for enhver pris. På den andre siden de innfødte, katolske irene som ønsker et forent Irland.
Mer Troubles i gjære?
23. juni 2016 stemte 51,9 prosent av britiske velgere for å melde landet ut av EU. Mange frykter at en «hard brexit» kan blåse liv i konflikten igjen. Etter planen skulle Brexit tre i kraft den 29. mars
En «hard Brexit» innebærer at britene må forlate EUs indre marked. Irland som enslig unionsmedlem på De britiske øyer vil gi ny tollgrense i Irskesjøen og en streng, kontrollert landegrense til Nord-Irland der grensen i dag knapt er synlig. Grensen er nær 500 kilometer lang, går gjennom primært katolske bosettinger og krysses av rundt 35 000 mennesker daglig, ifølge BBC.
BrexitLawNL er et prosjekt som undersøker hvilke konsekvenser Brexit vil ha for Nord-Irland. Bak prosjektet står Queen’s University Belfast, Ulster University og menneskerettighetseksperter fra Committee on the Administration of Justice (CAJ).
– Det er reell fare for at Brexit kan blåse liv i konflikten igjen, sier Brian Gormally, direktør i CAJ til BBC.
Undersøkelser som Brexit-LawNL har gjennomført, viser at republikanske dissidenter ønsker å bruke Brexit som en brekkstang for uavhengighetskrav. Dette er grupperinger som ikke går av veien for vold. Ifølge BBC avdekker BrexitLawNLs rapport at det er «utbredt enighet» blant republikanske dissidenter at Brexit vil være en «mobiliseringsmulighet ikke bare for vold og protester, men også illegal virksomhet som smugling».
Kilder: theirishstory.com, BBC,
Alpha History, The Museum
og Free Derry og Wikipedia