Reise. Taipei - Taiwan
Lykkeland mens dragen sover
Taiwans hovedstad er et velsmurt metropolis som har alt: utsøkte restauranter, vibrerende nattmarkeder, eksklusive klubber, en rik kulturarv og en rar obskur side. Det er et Kina som lever livet mens dragen på fastlandet sover.
I Dalongdong Baoan tempelet står et ungt par foran meg. De legger papir med påskrevne symboler inn i ovnen. Ritualer er en sentral del av konfutsianismen. Max forklarer:
– Man kan be gudene om hjelp til å realisere sine drømmer. Det kan være drømmen om karriere, rikdom og suksess. Man kan også be gudene om vakre kvinner.
Endelig en religion som tar menns drømmer på alvor. Jeg bestemmer meg for å gi Konfucius en sjanse. Inne i tempelet tennes det røkelse, og det bes foran statuene. Jeg legger ned mitt offer, de karakteristiske papirene med påtrykte ord og symboler, i flammene.
Konfucius (551 – 479 f. Kr) var en av de første store tenkere i verdenshistorien. Retningen han startet er altomfattende.
Det er en sosial kodeks, etikk, ideologi og religion. Sentralt i tenkningen er lojalitet og lydighet.
Den mer enn 2000 år gamle tenkningen har foruten Taiwan, satt sitt preg på Kina, Vietnam, Korea og Japan. Kanskje dette er noe av grunnen til at Taiwan er så godt organisert?
Travel Taipei-appen gir god informasjon om transport og steder å besøke. Taiwanerne er usedvanlig hjelpsomme og utadvendte. Ved siden av meg på metroen sitter Lois, en ung taiwansk kvinne som jobber som dyrekommunikator.
– Folk kommer til meg med sine kjæledyr. Jeg kan snakke med hunder, katter og mus. Gaven har jeg hatt så lenge jeg kan huske.
Ved første blikk er Taiwan et moderne samfunn som kan minne om vesten, men når en dykker dypere ned, er det ikke fullt så enkelt. Her er mye å utforske av særegne fenomener, menneskeskjebner og fascinerende historie.
Raohe nattmarked
Solen har gått ned og nattelivet våkner i Taipei. På Raohe, et av byens mange nattmarkeder, er det hektisk. Her er det småretter som gjelder.
Marinert villsvin, gigantiske reker, blekksprut eller østers, ligger på grillen. Man tilbys ferskpresset juice fra et mangfold av frukter. Nattmarkedene byr på kulinariske opplevelser i en hyggelig atmosfære.
«Homeless, not helpless», står det over en av bodene. Det er vanskelig ikke å legge merke til de hjemløse i Taipeis moderne bybilde. Kontrastene er store, men her finnes organisasjoner som gir byens hjemløse en ny sjanse. Lambok som de kaller ham, har gjennom et jobbprosjekt kommet seg bort fra gaten:
– Min kone og jeg fikk et handikappet barn, og å ta seg av henne ble en stor belastning for oss. Særlig fordi oppfølging fra det offentlige uteble. Det endte med at jeg skilte meg fra kona og søkte tilflukt i alkohol. Så havnet jeg på gata. Men nå har livet gitt meg en ny sjanse. Jeg har jobb og et sted å bo takket være organisasjonen. Og ikke minst, nå følges min datter opp.
Lambok smiler. Han er en glad mann som lager suvenirer som han selger på markedet. Inntektene deles likt mellom arbeiderne. I tillegg har de fått et enkelt sted å bo.
Made in Taiwan
Taipei er et av verdens metropoler. Foran skyskraperen Taipei 101, byens mest kjente bygning, står Richard med et flagg med slagord om Taiwans selvstendighet.
– Et overveldende flertall av befolkningen ønsker å erklære Taiwan som selvstendig stat. Vi har i praksis vært uavhengige siden 1949, men nå ønsker vi å ta det siste steget.
Frykten for at Taiwan skal ende som Hongkong er stor blant taiwanerne. Taiwans historie er nært knyttet til Kina. Det kinesiske Qing-dynastiet underla seg Taiwan på 1600-tallet og befolkningen er stort sett av kinesisk avstamning. Spanjolene og nederlenderne hadde i en kort periode kolonier på øya.
I 1895 invaderte Japan, og okkuperte øya frem til slutten av andre verdenskrig. Da kommunistene tok over makten i 1949, rømte nasjonalistene til Taiwan.
I dag heter Taiwan «Republikken Kina», hvilket ikke må sammenblandes med «Folkerepublikken Kina». Begge gjør krav på både Taiwan og fastlands-Kina. Kina lager kunstige øyer og militærbaser i Sørkinahavet til protester fra nabolandene. Regionen har estimerte olje og gass verdier til fem billioner dollar.
USA brøt offisielt diplomatiske forbindelser med Taiwan i 1972, men Trump nærmet seg Taiwan diplomatisk. Handelskrigen med Kina og økt amerikansk militær tilstedeværelse i regionen legger press på Taiwan, og gjør fremtiden uviss.
Taiwan var før 2000-tallet kjent for å masseprodusere varer. Billig arbeidskraft og gode forbindelser med Vesten dannet grunnlaget for en stor industri og demokrati.
Etter Kinas økonomiske fremvekst og Taiwans økende velstand har «Made in Taiwan» blitt til «Designed in Taiwan». Produksjonen har dreid fra masseproduserte billigvarer, til mer utsøkte og spesialiserte produkter. Taiwan er blitt et teknologiens mekka.
Jakten på neshornet
Den intense, men ubestemmelige lukten slår mot meg da jeg forlater taxien. Dihua Street, markedet for kinesisk medisin. Et vrimmel av produkter. Jeg er utstyrt med en lapp påskrevet de kinesiske tegnene for neshorn og fuglerede.
– No, sorry.
Betjeningen krysser forferdet fingrene når jeg peker på neshorn. En av dem snakker engelsk. Det er ulovlig, får jeg høre.
– Horn fra neshorn får du bare tak i på det svarte markedet. Det er risikabelt, og jeg kan ikke hjelpe deg. Om du i det hele tatt finner det, er det ekstremt dyrt. Men, vi har fuglereder ...
Kanskje litt naivt av ham å mistenke noe så iøynefallende som en vestlig fyr med et digert kamera for å avsløre salg av en av verdens mest utrydningstruede dyrearter.
Men, uansett. Man skal være glad for reaksjonen. Av de fem neshornartene, trodde man at det hvite neshornet var utryddet inntil et nytt eksemplar ble oppdaget i år. Det er kun noen tusen neshorn igjen i verden i dag. De fleste lever i bevoktede nasjonalparker.
Krypskyttere og smugler-nettverk florerer dessverre fordi millioner av mennesker tror at neshornets horn kan kurere nærmest «alle sykdommer». Det sies også at det gir deg større penis.
Menn fra Østasia har statistisk sett de minste penisene i verden (afrikanerne topper den listen). Er årsaken til neshorndrapene et ønske om å styrke manndommen? Ikke umulig.
– Fugleredesuppen varmes i mikroovnen i fem minutter, så er den klar. Huden din vil fornyes og du vil se yngre ut, frister mannen med innsmigrende røst.
Ja, ja, min jakt på neshorn-avsløringer på det asiatiske medisinmarkedet var et blindspor. Jeg får trøstespise fugleredesuppe i stedet.
Toalettmat
Det vrimler av temakafeer i Taipei, men det er «Toilet restaurant» som tar kaka. Stolene er toaletter, og hver eneste detalj har med toaletter å gjøre. Det er humor av den bisarre sorten, og stedet figurerer stort i sosiale medier.
Maten serveres i toalettskåler, drikken i urinaler. Du skal være passe sulten eller oppsatt med særlige anlegg for analhumor for ikke å kjenne snev av kvalme. Det skal ikke mye fantasi til for å se likheten mellom det du blir servert og ting kroppen din ønsker å bli kvitt.
Som bonus kommer husets spesielle «poop bread», brød formet som en ruke. Overraskende nok er de fleste gjestene på restauranten taiwanere, og ofte par(!). Min første tanke er at dette umulig kan være det ideelle stedet for en første date, men kanskje humoren løser opp stemningen?
– Maten er god her, forteller den filippinske kvinnen som er her sammen med mannen sin.
– Vi har besøk fra Filippinene og ønsket å ta dem med ut. Klart man må gå hit. Turistene elsker det. Men det er også mange lokale gjester.
Taipei er som nevnt kjent for sine temakafeer – og da er tema skikkelig gjennomført. Hver detalj stemmer, ned til minste lille matrett. Jeg kan for ordens skyld melde at på toalettrestauranten smakte spaghettien, brødet og iskremen helt OK, men det var ingen kulinarisk opplevelse.
Det som tiltrekker besøkende er selvsagt ikke kvaliteten på maten, men opplevelsen. Og her mangler det ikke på fantasi. Taipeis mange temakafeer har barnslige utforminger, og det sier litt om humoren i landet.
Saturday night live
I motsetning til andre nattklubber i Asias hovedsteder, blir de eksklusive klubbene i Taipei først og fremst frekventert av lokale gjester. I Bangkok og Manila er gjerne nærmere halvparten av klientellet utlendinger.
I Taiwan er man nærmest alene. Så alene at jeg mottar en spesiell velkomstgave (kinesisk søtsak) fra jentene som jobber i døra på nattklubben Franny. På Taiwan liker man vestlige utlendinger, og på Franny får man positiv oppmerksomhet.
Det er «all-you-can-drink» hvilket er et vanlig opplegg på byens nattklubber. DJ-en setter i gang musikken. Gin and tonic, Strawberry Daiquiry, whisky med cola. Det er bare å hive innpå.
Utvalget er både stort og fristende. Unge og trendy taiwanere begynner å dukke opp. Lokalet fylles, stemningen stiger, og kvelden er ennå ung.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 28 2018