Krigsturisme
I Vietnamkrigens fotspor
Fortsatt er det tydelige spor etter Vietnamkrigen i Hanoi.
I skyggen av Hanoi Towers høyhus ligger et nedslitt bygg noe anonymt til langs en av bydelens travleste gater – phò Hóa Lò. Før kolonitiden var navnet knyttet til virksomheten der – salget av små kull- og treovner. Da det brutale franske kolonistyret bygde det beryktede Maison Centrale i enden av gaten, ga innbyggerne fengselet sitt eget navn, til det betegnende og langt mer illevarslende Hóa Lò – glødende ovn. Det levde opp til navnet i nesten hundre år.
Det kan bli klamt og hett i Hanoi, men mellom oktober og februar er vanligvis den kaldeste og tørreste sesongen i nord, der Hanoi ligger. En vintertemperaturen rundt 20 grader gjør det behagelig å vandre rundt i byens franske kvarter. I flere hundre år har det vært travelt her. Tidligere fordi man kom hit for å handle alskens hjemmeartikler.
Senere, da de franske koloniherrene bygde sitt omfattende fengselskompleks i Hóa Lò, ble det ikke mindre trafikk, men av en litt annen karakter. Store nybygg på nabotomten har redusert fengselsområdet til et lite hjørne av kvartalet.
I dag er det i grunnen bare inngangspartiet som står igjen, i tillegg til noen celler og et større fellesrom. Det er likevel nok igjen av Hóa Lò til å få et inntrykk av hvordan det en gang var der, fengselet som amerikanske fanger under Vietnamkrigen bare kalte Hanoi Hilton.
Maison Centrale betyr «sentralhuset» på fransk og må anses som en eufemisme. Sentralfyren hadde vært mer dekkende for virksomheten. Fengselet var nemlig designet for å tilføre de innsatte mest mulig lidelse og ydmykelse.
Fotlenkene på briskene der fangene ble holdt fastlåst virker nesten skånsomme sammenlignet med torturcellene lenger inn i fengselet.
I det fjerne skimter jeg også en giljotin, det mest kjente franske bidraget til moderne avrettingskunst. Kontrasten til det yrende livet utenfor er slående. Der stemningen inne i de mørke rommene er nærmest sakral, yrer gatene rundt av en smittende, optimistisk stemning.
Prominent fange
Den mest prominente «gjesten» som satt fanget i Hanoi Hilton, er den nå avdøde senatoren og tidligere presidentkandidat John McCain. På et bombetokt over Hanoi 26. oktober 1967 ble hans A4-E Skyhawk skutt ned over Trúc Bach-innsjøen, som ligger midt i byen.
McCain brakk begge armene og et ben da han skjøt seg ut av flyet, og holdt på drukne da fallskjermen dro ham under vann. Han ble imidlertid trukket opp av nordvietnamesiske soldater, slått helseløs med geværkolber og stukket med bajonett. Deretter ble han fraktet rett til Hòa Lò-fengselet.
Han ble lenge nektet legetilsyn, og var nære ved å stryke med, inntil nordvietnameserne fant ut at han var sønnen til den fremstående amerikansk admiralen John McCain jr. Han lå seks uker på fengselssykehuset, gikk ned 23 kilo og det tidligere grå håret ble på kort tid kritthvitt.
McCain ble etter noen uker flyttet fra Hanoi Hilton til en leir litt utenfor byen, der han blant annet ble satt på isolat i to år. Han ble jevnlig banket opp, fordi han nektet å føye seg etter fangevokterne, og skal ha jublet vilt under julebombingen i desember 1972.
McCain hadde vært innesperret i fem og et halvt år da han ble løslatt i 1973. Som en følge av oppholdet var McCain ikke i stand til å heve armene over hodet.
Anbefalte severdigheter fra Vietnamkrigen:
Vietnam Military History Museum (Hanoi)
Rundt 600 meter fra det stormannsgale Ho Chi Minh-mausoleet ligger Vietnam Military History Museum som viser forskjellige amerikanske krigsfly og helikoptre som falt i hendene på nordvietnameserne. Museet har også russiske MiG-jagere.
B-52 Victory Museum (Hanoi)
Ligger i hjertet av Hanoi og skal underbygge fortellingen om den nordvietnamesiske utholdenheten under de mange bomberaidene med amerikanernes enorme B-52 Stratofortress bombefly.
Museet består av rester av den amerikanske krigsmaskinen, skutt ned eller overtatt av den nordvietnamesiske hæren, samt MiG-jagere og missiler som tilhørte det kommunistiske Nord-
Vietnam.
May Bay B-52 (Hanoi)
Like ved B-52-museet ligger Huu Tiep-dammen. Der ligger rester av B-52-flyet «Rose 1» som ble skutt ned over Hanoi 19. desember 1972 under «Operation Linebacker II», også kalt «julebombingen», da tonnevis med bomber ble sluppet over Hanoi.
I 12 dager regnet bombene over byen, i et omfang man aldri tidligere hadde sett. 15 237 tonn dødelig sprengkraft regnet over Hanoi og byene rundt, ikke minst havnebyen Haipho. Mye av restene etter «Rose 1» ligger for øvrig i B-52-museet. Operation Linebacker tvang Nord-Vietnam tilbake til forhandlingsbordet, men kostet USA 15 nedskutte B-52.
Khe Sanh
21. januar 1968 startet den nordvietnamesiske armeen en serie koordinerte artilleriangrep mot den amerikanske garnisonen i Khe Sanh i Sør-Vietnam. Angrepet innledet det som senere er omtalt som beleiringen av Khe Sanh eller slaget ved Khe Sahn som varte i 77 dager.
Angrepet skjedde omtrent samtidig som den såkalte Tet-offensiven. I dag er det et lite museum på den tidligere militærbasen. Et besøk til den gamle kulturbyen Hué like ved hører med.
Hotellbunkeren (Hanoi)
På legendariske Metropole Hotel i Hanoi skal president Ho Chi Minh tidvis ha oppholdt seg. Under oppussingen av Bamboo Bar i 2011 oppdaget man en krigsbunker under svømmebassenget på hotellet som nå heter Sofitel Legend Metropole Hanoi. Bunkeren ble åpnet i 2012, men kun for hotellets gjester.
Uavhengighetspalasset (Hanoi)
TV-bildene av T54-tanksen fra nordvietnamesiske styrker som braste gjennom gjerdet til det som den gang var det sørvietnamesiske presidentpalasset i april 1975 gikk verden rundt.
Sammen med bildene av amerikanske soldater som dytter et helikopter i havet fra dekket på USS Blue Ridge for å gjøre plass til evakueringen av Saigon ble det et tungt symbol på amerikanernes nederlag i Vietnam. Palasset fremstår i dag som det gjorde for snart 50 år siden.
Cu Chi-tunnelene (Saigon)
De mest kjente tunnelene utenfor Saigon, som de nordvietnamesiske styrkene og den sørvietnamesiske motstandshæren Vietcong brukte for å skjule seg i og angripe fra.
Under Vietnamkrigen ble det gravd ut nærmere 250 kilometer med tunneler – også under amerikanske baser. Vinh Moe-tunnelene like nord for den demilitariserte sonen ved Hué er ikke i like stor grad modifisert som Cu Chi, og fremstår som de var under krigen.
Da Nang
I tillegg til å være en av Vietnams flotteste strender var China Beach – eller Non Nuoc som den egentlig heter – utenfor Da Nang et viktig avslapningsområde for de amerikanske soldatene under krigen. I dag ligger det flere flotte resorter langs Non Nuoc og My Khe nord for byen.
Her finnes også en av Vietnams flotteste kystlandsbyer, Hoi An, som er på UNESCOs liste over verneverdige steder. Under krigen var flyplassen i Da Nang verdens travleste med kun én rullebane, inntil den ble utvidet. Strendene er også kjent som innspillingssted for surfescenen i filmen «Apocalypse Now»
Krigsminnemuseet i Saigon
De tidligere navnene på museet var «The House for Displaying War Crimes of American Imperialism and the Puppet Government, Museum of American War» og «War Crimes Museum», men med årene har forholdet til erkefienden roet seg.
Nå heter det War Remnants Museum, men mye av innholdet bærer fortsatt preg av forholdet mellom de to partene under krigen. I tillegg til Vietnamkrigen omfattes museet også tiden under fransk kolonistyre.
Forsoning
Fra å være bitre fiender er forholdet mellom USA og Vietnam nå et ganske annet. De bilaterale forbindelsene ble normalisert i 1995 og Vietnam anses nå som en strategisk partner for USA. Forholdet illustreres av McCain-monumentet ved Trúc Bach-sjøen. Det ble reist i 1967, men ikke som en hyllest. Tvert om. I nyere tid har imidlertid monumentet fått ny betydning. McCain selv besøkte det i 2015. Det var da rengjort, navnet hans var stavet riktig og et nedsettende prefiks var fjernet og erstattet med pilot. President Joe Biden besøkte monumentet så sent som i september 2023.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 01 2024
