Verdens mest betente grense
Treet som nesten startet en storkrig
Trær som hindrer utsikten kan føre til nabokrangler. Når naboene heter Nord- og Sør-Korea, kan selv krangelen om et tre medføre brutale drap og bli gnisten til en krig.
Den demilitariserte sonen mellom Sør- og Nord-Korea er blant de mest anspente grenseområdene i verden. Etter Koreakrigen har det kun eksistert en våpenhvileavtale mellom de to landene som formelt sett fortsatt er i krig med hverandre.
I 1976, året etter at USA trakk seg ut av Vietnam, var Nord-Korea det eneste asiatiske landet hvor USA fortsatt hadde styrker stasjonert.
Troppene var del av en FN-styrke som besto av 160 amerikanske soldater og 75 soldater fra Sør-Korea. Styrkene befant seg i den demilitariserte sonen (DMZ).
Inne i DMZ var det igjen en delt sikkerhetssone kalt JSA (Joint Security Area) der både nordkoreanske soldater og FN-soldater kunne oppholde seg.
Evig utmattende
Det hadde lenge vært gnisninger mellom Vesten inkludert Sør-Korea og det kommunistiske Nord-Korea. Stemningen mellom FN-soldatene og de nordkoreanske soldatene som patruljerte sikkerhetssonen JSA var også anspent.
– Selv den minste hendelse kunne eskalere til noe større, som igjen kunne antenne gnisten til en nye Koreakrig, sier Kim Moon-hwan, tidligere kommandør i Korean Augmentation To the United States Army, som sorterte under den amerikanske hæren.
På slutten av 1960-tallet hadde kamphandlinger i DMZ-sonen ført til tap av rundt 50 amerikanske liv. Bill Ferguson var blant soldatene som var utstasjonert i DMZ-sonen i 1976. Han var da bare 18 år gammel.
– Stemningen var alltid trykket, jeg vil si at atmosfæren var evig utmattende. Vi følte at det var en overhengende fare for at en alvorlig situasjon kunne oppstå, og at vi muligens ikke ville overleve, fortalte Ferguson til The Atlantic i 2018.
Bill Ferguson og hans kolleger skulle få rett i sine antagelser, men ante lite om at et tre skulle føre til drap og potensielt en oppblussing av Koreakrigen.
Les også: (+) Magne (22) tok Rinnan
Tre i veien
Amerikanerne hadde lenge irritert seg over et stort lønnetre i sikkerhetssonen JSA som sperret utsikten for to av FNs vaktposter.
– Vaktpost nummer tre var farlig fordi den var omgitt av nordkoreanske soldater. Derfor brukte vi nærmest vaktpost til å passe på soldatene som var på vakt ved å signalisere til dem, men treet hindret fri siktlinje, fortalte Kim Moon-hwan i forbindelse med en minneseremoni i 2017.
Det hadde blitt besluttet at treet måtte trimmes. Morgenen den 18. august 1976 tok en gruppe på 13 FN-soldater og fem sivile, ledet av kaptein Arthur Bonifas, seg bort til treet utstyrt med økser.
15 nordkoreanske soldater, ledet av general Pak Chul, kom raskt til stedet. Bill Ferguson var med i gruppen fra alliert hold.
– Vi var underlagt strenge regler. Flesteparten av oss måtte gå inn i JSA ubevæpnet. De som fikk bære våpen, kunne utelukkende avfyre dem i selvforsvar eller ved akutt fare for andres liv, sa han i intervjuet med The Atlantic.
– Bortsett fra det, hadde vi instrukser om å vende ryggen til nordkoreanerne, for å vise at vi ikke fryktet dem.
Les også: (+) Her bodde småbarnsfaren Nils (25), mannen bak en av de mest grufulle forbrytelsene i fredstid i Norge
Angrep med øks
Trebeskjæringen var angivelig klarert med nordkoreanerne. Men general Pak Chul hadde ingen planer om å la amerikanerne få beskjære treet han mente var plantet av Nord-Koreas øverste leder, president Kim Il-sung, selv. General Pak Chul krevde at FN-utsendingen stoppet arbeidet, da treet var hellig og ikke kunne røres.
– Men kaptein Arthur Bonifas hadde ingen planer om å adlyde nordkoreanerne. Han snudde ryggen til, og fortsatte med jobben, sa Bill Ferguson.
Det var da det eskalerte. Stemningen blant nordkoreanerne ble mer og mer opphisset. General Pak Chul påkalte forsterkninger som raskt ankom. Da FN-utsendingen ikke ga mine til å stoppe, ga han til slutt ordren til sine soldater: «Drep dem!»
De nordkoreanske soldatene kastet seg over de for en stor del ubevæpnede soldatene fra Sør-Korea og USA. Flere nordkoreanske soldater svermet om kaptein Arthur Bonifas, og begynte å gå løs på ham med øksene de allierte soldatene selv hadde tatt med inn i sikkerhetssonen.
– Han hadde ingen mulighet til å unnslippe, sa Bill Ferguson.
Kaptein Arthur Bonifas ble drept med flere knivstikk og øksehugg. Den lille FN-styrken greide å flykte ut av JSA med liket av Bonifas.
For sent ble det imidlertid oppdaget at en annen amerikansk soldat, løytnant Mark Barrett, hadde tatt seg over et gjerde. Han ble oppdaget av nordkoreanerne og ble angrepet med flere øksehugg innen medsoldater rakk å komme ham til unnsetning. Barrett døde senere av skadene han ble påført.
– Det hele var over på fire minutter, sier Kim Moon-hwan.
Operasjon Paul Bunyan
Flere mente at USA måtte svare på dobbeltdrapet med dødelig kraft.
– Vi som hadde vært til stede under angrepet ønsket nok blodhevn, innrømmet Bill Ferguson i intervjuet med The Atlantic.
Isteden besluttet USAs president Gerald Ford at amerikanerne skulle vise Nord-Korea at de var overlegne i styrke, men uten å angripe dem fysisk.
Tre dager etter øksedrapene iverksatte amerikanerne og sørkoreanerne Operasjon Paul Bunyan, oppkalt etter en amerikansk tømmerhugger som går igjen i nordamerikanske folkesagn.
En kolonne på 23 FN-kjøretøy tok seg inn i JSA, denne gang bevæpnet og utstyrt med sager og annet utstyr for å kutte ned treet en gang for alle. Sør-Koreas nåværende president, Moon Jae-in, var en av FN-soldatene som deltok i operasjonen.
200 bevæpnede nordkoreanske soldater inntok raskt JSA. Men de allierte hadde mer i ermet. Da 27 amerikanske helikoptre med sørkoreanske og amerikanske soldater, flere amerikanske B-52 bombefly og F-4 Phantom kampfly samt flere sørkoreanske F-5 og F-86 kampfly, dukket opp i horisonten, trakk nordkoreanerne seg tilbake og lot de allierte få hugge ned treet uten sverdslag.
– Vi viste dem vår styrke, sa Bill Ferguson.
Hele seansen var over på rundt 40 minutter, og foregikk uten kamphandlinger. Senere samme dag beklaget Nord-Koreas president Kim Il-sung offentlig drapene på de to amerikanske soldatene. I 1987 ble trestumpen fjernet og erstattet av et minnesmerke.
Les også: (+) Sightseeing til krigen
Kort om Korea-konflikten
Korea var i perioden 1910 til 1945 en koloni under Japan som var på den tapende siden i andre verdenskrig. Etter krigen ble Korea, som Tyskland, delt i to. Sovjetunionen under Stalin tok kontroll over den nordlige halvdelen av Korea, mens USA kontrollerte den sørlige halvdelen.
Troppene møttes ved 38. breddegrad. FN gjorde forsøk på å gjenforene de to landene, som i praksis var diktaturer, men verken Kim Il-sung i Nord-Korea eller Syngman Rhee i Sør-Korea var fredelig innstilt.
Bakteppet var den globale ideologi- og interessekonflikten primært mellom USA og Sovjetunionen. Kommunismen var på fremmarsj i regionen, og støttet av både Sovjetunionen og Kina gikk Nord-Korea til angrep på Sør-Korea 25. juni 1950.
Det ble starten på en treårig krig som endte i en våpenhvileavtale 27. juli 1953, med en demilitarisert sone (DMZ). Den strekker seg 240 kilometer over den koreanske halvøya, og går omtrent der grensene mellom landene var før krigen begynte. Våpenhvileavtalen er ikke en fredsavtale, og de to landene er formelt sett fortsatt i krig.
