For Sven er det bare ett merke som gjelder
Merkelojalitet er ikke et ukjent fenomen blant veteran-motorister. Har man først funnet sitt merke, så holder man seg til det. For Sven Paulsen er det Toyota som gjelder.
Toyota Crown fra det herrens år 1973, det er det vi beskuer her. En stilren og elegant bil som faller i kategorien «biler vi kan tegne» - rette og symmetriske linjer i et klassisk «tre-boks design» der fronten danner den første boksen, kupeen den andre og bakparten den tredje.
Å si det er en bil vi kan tegne høres kanskje flåsete ut og negativt ladet, men vi mener det med den aller høyeste grad av respekt, på samme måte som Volvo 240 og Geländewagen.
Toyota Crown er i dag et sjeldent syn på norske veier og har strengt tatt alltid vært det. Det er ikke verifisert, men trolig ble det ikke solgt mer enn rundt 3000 Toyota Crown fra 1969 til 1984 i Norge.
Les også: Ford Granada L Lincoln: For mange var dette selve drømmebilen
Eksportvare
Årsaken sies å være bilens størrelse – for mye av den sådan. I tillegg var det en relativt kostbar bil som dermed havnet i konkurranse med andre veletablerte merker her til lands.
Toyota Crown ble lansert i 1955 under navnet Toyopet Crown og ble kategorisert som en «mellomklasse luksussedan» beregnet for det japanske markedet.
Selv om den fra starten var ment for privatmarkedet, ble den godt mottatt av den japanske drosjenæringen grunnet bilens langt mer medgjørlige fjæring enn den kommersielle versjonen Master. Toyopet er et lite ordspill på det japanske ordet «Toyopetto», som betyr «Den beste». (Toyopet endret navn på 60-tallet til Toyota som følge av konnotasjoner knyttet til den engelskspråklige forståelsen av ordet «pet».)
Lever i beste velgående
Noen år ut i produksjonen kom det i land en eksportavtale med USA, hvor den ble solgt fra 1958 til 1973. I 1960 ble eksporten til USA midlertidig stanset, ettersom bilen ikke greide å holde de høyere fartsgrensene hos «Uncle Sam».
Les også: Opel Commodore GS/E Coupé: Gammel kjærlighet ruster ikke
Eksport til Europa ikke kom på plass før i 1964, hvor den første bilen trolig gikk til Finland. Norge var ikke blant de tidligste eksportmarkedene. Selv om det nå er 70 år siden Crown ble lansert for første gang, så lever den i beste velgående selv i dag og selges i 40 ulike land. Dog ikke til norske kunder.
Kar for sin Toyota
Skjønnheten i mørkeblått eies av Sven Paulsen fra Stavanger, som har eid den et års tid og kjøpte den slik den står av Ståle Oftedal, et kjent navn innen norske Toyota-kretser.
Første turen med bilen endte kort og brutalt for Sven. Crown-en ble påkjørt bakfra, som medførte skader for over 60 000 kr.
– Da var jeg ikke god å ha med å gjøre, sier Sven Paulsen oppgitt.
Heldigvis lot bilen seg reparere, og kort tid etter ulykken var den ute i trafikken igjen.
Som vi nevnte innledningsvis, gjorde Crown seg bemerket i drosjenæringen. Og gjett hva Sven Paulsen er? Han kan se tilbake på 40 år i drosjebransjen og jobber i skrivende stund for Rogaland Taxi. Opprinnelig utdannet han seg som baker.
Les også: Toyota Corolla: Den kostet 27 900 kroner i 1972 og er fortsatt i prima stand
34 Toyota-er
Å si at Sven er en Toyota-mann er en underdrivelse. Den første Toyotaen kjøpte han brukt i 1979. En 1974 Corolla. Første nybil ble realisert i 1982. En Toyota Starlet. Siden er det blitt Toyota. Faktisk 34 stykker opp igjennom tidene, hvor Crown-en er siste i rekken.
Men hvorfor akkurat Crown? Det er også litt tilfeldig. Paulsen hadde skaffet garasjeplass og var således klar for veteranbil-eierskap. Han er god venn med nevnte Ståle Oftedal, som hadde Crown-en stående for salg. Slikt kan det bli handel av, og det ble det. Crown-en ble kronen på verket.
Bilen er en opprinnelig norsksolgt bil og gikk som ny i Kongsberg-traktene. Etter det har bilen byttet eier en rekke ganger.
Detaljrikdom
Fjerde generasjon Toyota Crown, slik Svens bil er, kom først på markedet februar 1971 og ble produsert frem til september 1974, en relativt kortvarig generasjon sammenlignet med europeisk konkurrenter.
Les også: Mazda RX-7: Det er noe Wankel-modig ved denne bilen
Motormessig kunne man velge mellom en rekkefirer på to liter, eller blant tre rekkeseksere på henholdsvis 2, 2.3 og 2.6 liter. Sistnevnte var ny for året. Girkasser var enten manuelle med tre, fire eller fem gir forover, eller alternativt en tretrinns automatkasse. I Svens bil finner vi toliters firer kombinert med en firetrinns manuell girkasse.
I 1973 fikk bilen en liten facelift. Det handlet i hovedsak om revidert grill og baklykter, samt andre mindre detaljer. Blant annet det «falske» luftinntaket foran på panseret, som på pre-facelift biler (1971-72) hadde tydelige vertikale markeringer, men som nå fikk horisontale riller med én tydelig vertikal markering i senter. Dette ble flankert av matchende listverk med tilsvarende riller, som på 1971-72-modellene var slette og lakkert sølvfarget.
Avslørende detalj
Grillen på 1973- og 74-modellene har fem «ruter», der de ytterste skråner inn mot lyktene. 1971-72-modellene har grill med horisontale riller. En annen detalj som avslører 73-ansiktsløftet er støtfangeren som er mer separat, større og mer forkrommet.
Les også Er dette Mazdas mest minneverdige biler? Se listen
Før var den mer integrert i bilens front, lakkert i bilens farge, og med en tynn kromstripe som utgjorde en «halo-effekt» med listverket som omkranser fronten. Luftinntaket under støtfangeren er også større på biler fra 1973 av.
Biler for det japanske markedet ble solgt med rektangulære frontlykter, mens eksportmodellene måtte nøye seg med doble runde lykter med forkrommede dekordeksler.
Spennende detaljer overalt
Bilen er ellers full av små interessante detaljer. Bilens interiør står i herlig stil til bilens ytre. Interiør som matcher bilens ytre er en kunst ofte er borte i dagens biler bygget på samme plattform.
Nakkestøttene har vignetter med Crown-emblem i midten. Beveger vi oss ut ser vi, i tillegg til de nevnte detaljene på fronten, spennende detaljer overalt.
Fra siden ser vi fem luftinntak på c-stolpene, som ser ut til å være funksjonelle, samt innfelte dørhåndtak.
Origami
Fronten gjør et lite steg ned fra panseret og trekker tankene til 1967-69 Ford Thunderbird. Kromlistene rundt vinduene følger dørenes konturer.
Bak har den doble tredelte baklykter med ryggelys nederst, blinklys ytterst og brems/baklys mot midten. I senter finner vi bensinlokket, lekkert skjult bak et panel med vriknapp som selvfølgelig har en liten krone-inskripsjon på seg.
Den forkrommede støtfangeren bretter seg rundt baklyktene og følger bilens linjeføring, og flukter nydelig mot bilens karosseri. Her er det symmetri og presisjon hånd i hånd.
Les også: Citroën CX 25 Préstige:: Av og til er et prøvesitt nok
Noen spriker er det, som man kan forvente på en bil fra 70-tallet, men helhetsinntrykket er at her er alt laget for passe elegant og sømløst sammen.
Om det ikke er origami i ordets rette forstand, har Toyota utvilsomt laget noe imponerende ut av det enkle.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 07 2025
