Klassiker: Toyota Land Cruiser BJ42
Rolf Barry-Bergs Toyota er den virkelige kultversjonen
Er du på tur i et fjerntliggende og nærmest veiløst område og plutselig hører motordur, så er det ikke usannsynlig at det dukker opp en Toyota Land Cruiser. Nylig lanserte Toyota en helt ny versjon av 4x4-legenden, men det er modellen som Rolf Barry-Berg eier som er den virkelige kultversjonen. Se bildene og les intervju med Barry-Berg.
Da Nord-Korea invaderte Sør-Korea i juni 1950, var Japan fortsatt okkupert av USA. Amerikanerne og FN ga Sør-Korea bistand og Toyota fikk i oppdrag å levere firehjulsdrevne lastebiler til det amerikanske militæret. Toyota hadde vært en av de viktigste lastebilleverandørene for Japans egne styrker i løpet av 1940-årene.
I tillegg skulle Toyota bygge 1000 firehjulsdrevne kjøretøyer for den japanske politireserven. Kjøretøyene skulle ha spesifikasjonene tilsvarende en Willys Jeep.
Les også: Førsteinntrykk: Nye Toyota Land Cruiser: Legenden ser bakover
Utgangspunktet var lastebilen Toyota SB som ble konverter til en firehjulstrekker med navnet Toyota Jeep BJ, det første firehjulsdrevne kjøretøyet fra Toyota. Men politistyrken valgte i stedet på å satse på Mitsubishi som hadde en avtale om å montere og selge Willys Jeep i Japan.
Dermed valgte Toyota å satse på det sivile markedet i stedet og modellen ble satt i serieproduksjon i 1953. Med en 3,4 liters sekssylindret motor vant den raskt anerkjennelse for sin ytelser og robusthet. I og med at Jeep-navnet var eid av Willys-Overland, endret Toyota navn på modellen til Toyota Land Cruiser i 1954.
Ulik alle andre
Rolf Barry-Berg er et velkjent navn i veterankretser, ikke minst for de som driver med veteranmotorsykler. Men han har også stor interesse for 4x4-biler og har anskaffet seg en herlig Toyota Land Cruiser BJ42 fra 1981.
– Jeg har hatt de aller fleste 4x4-bilene, både sivile og militære, sier Barry-Berg og ramser opp: Willys, Ford GPW, 1956 DKW Munga, 1969 Land Rover serie 2A, 1977 VW/Audi Iltis, Range Rover 4,6 SE og Mercedes-Benz Geländewagen 350 diesel.
– Alle disse er svært forskjellige, og denne lille krabaten er ulik fra alle disse, sier Barry-Berg og viser til sin BJ42.
Han ble imponert over denne Land Cruiser-utgaven i forbindelse med flere jobbopphold i Sør-Afrika, spesielt i Okawango-regionen, der de satset på en eldre type 40-serie med diesel og snorkel.
– De sa at det var det eneste kjøretøyet som tålte belastningene, og som garantert kunne bringe folk trygt tilbake til campen, legger han til.
Kultstatus
Nå er det ikke til å stikke under stol at den første versjonen bar preg av at den egentlig ikke var beregnet på et sivilt publikum. Toyota kom derfor med en mer «sivilisert» utgave i 1955 med modellen Land Cruiser serie 20. Den hadde mykere former, større plass og en sterkere motor enn forgjengeren – en sekssylindret 3,9 liter med 105 hk – datidens sterkeste motor i sin klasse.
Stofftaket ble skiftet ut med karosseriplater og den fikk vanlige vinduer til å åpne. Komforten ble betydelig forbedret, for lastebilfjærene ble skiftet ut med deler fra Toyota Crown. 20-serien ble en stor suksess og ble eksportert til mange markeder i Asia. Flere typer karosserier ble produsert på 50-tallet, og Toyota begynte å levere både korte og lange utgaver av firehjulstrekkeren.
Land Cruiser 40 ble lansert i 1960 Forsiktig designmessige endringer inkluderte litt mer kantete profil på hjulbuer, blinklys plassert på skjermene, samt en felles innramming av hovedlykter og grill. Motorens effekt økte til 125 hk og en ny girkasse kom på plass. Sikkerheten og komforten ble forbedret. Krav om mindre motorer i forbindelse med oljekrisen i 1973, gjorde at Toyota måtte ned i slagvolum, men allerede i 1975 kom Land Cruiser med en 4,2 liter med 135 hk.
Sikkerheten og komforten ble forbedret. Den lange utgaven fikk en enda større og kraftigere motor.
Modellen fikk raskt renommé som en bunnsolid bil som taklet det meste, enten det gjaldt å krysse elver, klatre i veiløse områder, eller frakte folk på safari. 40-serien ble versjonen som virkelig ga Land Cruiser kjendisstatus. Den finnes med flere karosseriformer og akselavstander. LC 40 kom til Europa i 1977. Modellen fikk for øvrig tilnavnet «40», og var i produksjon i 24 år før den ble erstattet av serie 70 i november 1984.
Les også: Tilbakeblikk: Fra 20-serien og frem til Land Cruiser 120
Ruster lett
Land Cruiseren til Rolf er produsert i Japan høsten 1980 som en 1981-modell i henhold til europeiske spesifikasjoner. Bilen gikk på eksport til Finland der den ble registrert i begynnelsen på januar i 1981. Trolig har den hatt samme eier helt frem til den ble solgt til Norge i 2016.
– Den første eieren førte kjørebok for bilen frem til rundt 190 000 kilometer, og jeg har både servicehefte og instruksjonsbok på finsk, samt delekatalog på japansk. Da bilen kom til Norge hadde den rullet omtrent 201 000 kilometer forteller Barry-Berg.
Bilen ble restaurert i Polen fra 2016 til 2018, og fikk i den forbindelse nytt hovedinstrument som nå viser 7900 kilometer. Dermed er den totale kjørelengden rundt 208 000 kilometer. Den polske restaureringen viste seg hovedsakelig å være utført på karosseri og interiør, og bilen fremstår nå som rustfri. Eieren forteller at disse modellene ruster svært lett.
– Det finnes erstatningskarosseri i både glassfiber, aluminium og stål. Selv foretrekker jeg originalt restaurert, sier han.
Når det gjelder understell så var det en hel del som måtte utbedres, men Barry-Berg har tatt grep og bilen har blitt betydelig oppgradert. Han har også gått til anskaffelse av nye Nokian-dekk på tidsriktige originalfelger. I og med at bilen ikke skal brukes på det verste offroad-stedene falt valget på landeveisdekk som gir bedre grep på våt asfalt.
Lett deletilgang
Deler til disse modellene er det relativt lett å få tak i, men det meste må handles i utlandet fra land som Dubai, Spania, Frankrike, Belgia og USA.
– Takket være internett går dette greit, men det er snakk om dyre deler. I og med at denne modellen ble levert i flere utgaver gjelder det å bestille til riktig type. Uten å gå for langt når det gjelder bokstavkombinasjoner nevner jeg bare at FJ betyr bensinmotor, mens BJ grovt sett betyr diesel. Jeg kan legge til at BJ også er den korte utgaven som er etterkommeren etter den opprinnelige. Ellers så er medlemskapet i Norsk Land Cruiser Klubb nyttig, sier Barry-Berg.
Bilen hans er en seksseter hard-top, med to langsgående benker bak. Med hard-topen montert så er det forholdsvis enkelt å komme inn og ut av baksetene. Men han skal først og fremst ha bilen som sommerbil og har montert en soft-top. I den forbindelse har han også montert en solid original veltebøyle, og da blir det litt mer akrobatikk for å få det til.
Land Cruiseren er i en såkalt cold weather-versjon med 24-volts anlegg, to varmeapparat, radiatorgardin og motorvarmer. Motor og drivverk avgir også varme gjennom dørken, så det er ikke noe problem å ha fin temperatur i bilen, selv med soft-top.
– Derimot er det mye støy. Tåler du ikke det bør du velge en annen bil, sier Barry-Berg med et smil.
Teknisk
Bilen hans er utstyrt med en firesylindret sugediesel på 3,4 liter og 99 hk. En forkammerdiesel som ikke akkurat er den «grønneste» motoren, men som til gjengjeld er nærmest uslitelig hvis den blir tatt godt vare på.
Ifølge Barry-Berg er det viktig med hyppige oljeskift, noe han mener første eier har vært nøye med. Understell og drivverk krever også godt vedlikehold, smøring og oljeskift på aksler og girkasser må gjennomføres.
Bilen er utstyrt med en kraftig vinsj i fronten. Denne er direktekoblet mot kraftuttaket. Dette har også et uttak bakover så i teorien kan man koble på en aksel bakover og bruke den til å drive en vedkapper.
– Når det gjelder å kjøre bilen så er retningsstabiliteten en utfordring. Styregeometrien er ganske komplisert med blant annet hjelpesnekke og diverse stag, så styringen oppfattes normalt som noe «fleksibel». Bilen min har derimot ettermontert Saginaw-styring fra USA, som forenkler geometrien og gir en mer eksakt styring, sier Barry-Berg.
Saginaw-snekka er i tillegg en servosnekke som kan kobles opp.
– Men det har jeg ikke gjort ennå. Med de nye dekkene er den ikke tung på rattet.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 55 2023