Vårklargjøring båt
Slik tar du knekken på plastpesten
Plastpest – bare ordet gir en båteier frysninger på ryggen, omtrent som om Svartedauden skulle banke på skrogsiden. Men finner du blemmer på skroget, behøver det ikke nødvendigvis være kroken på døra.

Plastpest, eller osmose, begynner ofte med små blemmer skroget. De synes etter at båten er tatt opp om høsten, gjerne under vannlinjen på gelcoatens bunnfarge, men kan ha blitt borte igjen på vårparten.
Har plastpesten kommet lenger kan den vise seg med større bobler. Lager du hull i dem lukter det ofte som eddik. Har boblene trengt lenger inn i gelcoaten, kan laminatet sprekke og suge til seg vann. Om vannet i det fuktige laminatet fryser på vinteren kan det gå i stykker og påvirke plastskrogets soliditet.
– Da plastpesten var på sitt verste på 1990-tallet var det sikkert mange søvnløse båteiere. Da måtte man reparere skadene selv, levere båten til reparasjon eller i verste fall skrote båten. Produsenter med plastpest-befengte båter fikk kraftige riper i gelcoaten, forteller Stephan Birke, autorisert båtinspektør.
For å forstå hvorfor plastpesten var på sitt verste på 1990-tallet må vi gå 10–20 år bakover i tid.
– Kvaliteten på glassfiber til fritidsbåter var dårlig på 1970- og 80-tallet. Dessuten fikk man ikke ventilert bort dampen fra styren, gassen som dannes ved støpning. Den søkte seg til hulrom der heftingen ikke var 100 prosent, eventuelt der laminatet ikke ble presset godt nok sammen med polyesteren. Da oppsto det luftbobler mellom glassfiberlagene. Da gassen senere kom i kontakt med vann oppsto et osmotisk trykk og byllepesten tok tak. Også selvbygde båter fra noen tiår siden har samme problem, hvis man slurvet i støpeprosessen, sier Birke.

– Heller ikke alle reparasjoner var gode nok. Noen tok bort blemmene og fylte igjen med tjæreepoksy, som har en tendens til å slippe underlaget eller krakelere. Dersom man skal endre epoksyfargebehandling er det svært vanskelig å fjerne all tjæreepoksy og få et godt feste for den nye fargen, forteller Birke.
I dagens båtverden er heldigvis problemet med plastpest ikke like utbredt som tidligere. Båtprodusentene bruker nå isopolyester, som gir bedre beskyttelse mot fuktighet enn ortopolyester brukt på eldre båter. Et annet forebyggende tiltak er at mange båter får epoksymaling på en lettslipt gelcoat når båtene er nye.


– Epoksyfarge stopper ikke vanninntrengning i laminatet helt, men er rundt 1000 ganger mer vanntett enn gelcoat. Før du legger på epoksyfarge på et skrog der bunnstoffet er slipt ned, må du kontrollere nøye at det ikke er angrepet av osmose, forklarer Birke.
Ikke utryddet
Men osmose er ikke helt utryddet på nyere båter:
– Jeg finner osmosebobler på 10–15 prosent av båtene jeg besiktiger. Det dreier seg i hovedsak om større båter, med alder på rundt 10 år. Men det finnes nok et større mørketall på mindre båter, siden de sjelden undersøkes av profesjonelle, sier Birke.


Osmose kan befinne seg i ulike stadier. Ofte merkes det ikke om den befinner seg under flere lag av bunnstoff. Derfor bruker Birke en elektronisk fuktmåler som kan avsløre forekomst av vann i laminatet. Oppdager du osmose på båten din, skal du ikke vente med å reparere, synes han.
– Jo lengre tid det går, desto dyrere og mer omfattende blir jobben. Om spredningen er stor kan det også bety en sikkerhetsrisiko. Det er tilfeller der seilbåter har mistet kjølen fordi skroget inn mot kjølen har delaminert som følge av plastpest, forteller Birke.


Hva må til?
Hvordan man går frem for å reparere skaden, avhenger av hvor langt osmoseprosessen har kommet. Er det et lite område med enkelte bobler kan det holde å slipe dem bort. Siden må båten tørke innendørs for å få bort fuktigheten i skroget. Når det er tørt, sparkler man med epoksy, sliper og påfører flere lag med epoksyfarge. Om det dreier seg om større overflater, er det bedre med sandblåsing. Har prosessen ført til skader på laminatet, må skroget lamineres med glassfiber på nytt om båten skal bli sjødyktig.
Så skal man også ha i bakhodet at det ikke er sikkert at enhver blemme på skroget er osmose: – Det kan også være blemmer fra gammelt bunnstoff, og det er ikke skadelig for skroget, sier Birke.


Forsiktig med kjøp
Birke mener at man bør være forsiktig med å kjøpe en båt med plastpest. Kjøperen må som regel legge ned veldig mye arbeid, og hvor mye tid og penger det vil koste vet man først når jobben har startet.

Plast trekker til seg vann. Jo lengre tid i vannet, desto mer. Derfor burde båter i Middelhavet være mer utsatt enn her nord, der vi tar dem på land etter sommersesongen. Ifølge Birke fungerer det ikke slik. Det skyldes at fuktige skrog med osmose fryser om vinteren og skader laminatet.
Les også: – Etter vår mening er dette noe enhver båtforening bør ha
Tok jobben
For fem år siden kjøpte Rickard Rehnkvist en Bayliner Ciera Sunbridge fra 1987.
– Før jeg kjøpte båten, hadde jeg sett at det var blemmer under vannlinjen, men var klar for å påta meg restaureringsjobben. Den hadde stått innendørs i åtte år, og jeg tenke at plasten måtte være helt tørr. Det er helt avgjørende for at man kan starte utbedring av plastpesten, sier han.
Den lave prisen på 27 000 kroner, særlig med tanke på bra motor, ny kalesje, grei tilstand og medfølgende boggihenger var med på å vippe Rehnkvist over i kjøpsmodus. Nå er det full renovering av båten. Han har byttet et tak med fuktskade, alle vinduer i kabinen og lakkert fribord og sittebrønnen.


Etter å ha studert båtblader, nettsider og forum satte han i gang med å reparere plastpesten sommeren 2019. Først vurderte han å leie et profesjonelt sandblåsingsaggregat. Siden han var usikker på tidsbruken, endte han opp med en egen «hobbyblaster» av merket Hawk og kapasitet på 18 liter sand.

– Målet var å få bort osmoseboblene, men beholde mest mulig av gelcoaten. Jeg startet med sandblåsing av et område på et par centimeter, og fikk etter hvert den rette følelsen med hvor lenge jeg måtte behandle overflaten slik at det ble bra, forteller han.

Det mest tidkrevende med arbeidet var å etterfylle sand i aggregatet. All brukt sand måtte samles fra under båten, og han silte først bort grove urenheter, før en ny runde fjernet slipestøvet. Erfaringen er at det med store mengder sand i jobben, og om man ikke gjenvinner sanden kan det dreie seg om flere hundre kilo, kanskje over et tonn.

Les også: Et velholdt batteri er helt avgjørende for at båten skal fungere
Prosjekt plastpest
Vanskelighetsgrad: Middels
Kostnader: Det kommer an på om du har noe av utstyret fra før. Om alt skal kjøpes nytt i butikk, cirka 50 000 kroner. I dette tilfellet ble det brukt omkring 25 000 kroner

Verktøy og materialer: Til denne jobben trengs en kompressor med kapasitet på minst 245 liter/minutt for sandblåsingen. Den skal også gi luft til friskluftsmasken. Beskyttelsesklær til sliping/maling (partikkel/kullfilter). Støtter til båten, presenninger, slipemaskin, slipepapir, bygglamper, kniv, teip, pensler, ruller, aceton (10 liter), kluter, tynner, beskyttelsesmaske og hansker.
Tidsbruk: Effektiv tid: cirka tre uker, inkludert herdetid. Om båten ikke er helt tørr, må den stå tørt og frostfritt i flere måneder.
Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 19 2025