En anelse racing-gener

I 2011 satt en entusiastisk Jeremy Clarkson fra det britiske bilprogrammet Top Gear bak rattet i en Volvo og kunne tilfreds konstatere at han hadde vunnet akselerasjonstesten. Volvo-en hadde slått formidable konkurrenter som Subaru Impreza, signert Cosworth, og Ford Focus RS500. Virkelig? En Volvo?

Det var ikke en hvilken som helst Volvo Clarkson kjørte, men en C30 PCP (Performance Concept Prototype) signert det svenske selskapet Polestar. Selskapet ble grunnlagt i 1996 og sto bak Volvos STCC-team (Swedish Touring Car Championship), svenskenes standardbilracing. Tommy Rustad kjørte fem sesonger for Volvo Polestar, og selskapet konkurrerte med modeller som 850, S40, S60 og C30.

I 2010 tok Polestar første prøvende skritt ut av racingen med en gateversjon av en STCC-bil i form av en C30. Og det var nettopp den Clarkson kjørte. Under panseret satt Volvos femsylindrede 2,5 liter, modifisert til 405 hk og 510 Nm, og i kombinasjon med firehjulstrekk. Ikke rart det gikk unna.Dessverre ble det ikke bygget mer enn én versjon av bilen.

Men allerede i 2012 viste Polestar frem enda et råskinn: En S60 med 508 hk, 575 Nm, som gjorde 0–100 km/t på 3,9 sekunder og hadde en toppfart på 300 km/t. Det var snakk om serieproduksjon, men kun 100 biler ble produsert for det australske markedet.

«Stiv! Ufattelig stiv!»

Men bilen var et varsel på at noe var i gjære og at Volvo hadde planer om en performance-avdeling på lik linje med BMW M og Mercedes-AMG. I juli 2015 kjøpte Volvo Cars 100 prosent av Polestar Performance, og året etter ble det endelig mulig å kjøpe fabrikkbygde Polestar-versjoner av V60 og S60 – begge med 367-hesters T6-bensinmotor og et dreiemoment på 470 Nm. 0–100 km/t gikk unna på 4,7 sekunder. Bilene hadde Polestars egenutviklede fjæring som gjorde dem stivere enn originalene, og da vi testet V60 Polestar i 2016, skrev vi blant annet følgende:

«Stiv! Ufattelig stiv! Fjærene er faktisk 80 prosent stivere enn fjærene i S60/V60 T6 R-Design.»

Samtidig med de heftig motoriserte bilene lanserte Volvo Polestar Performance Parts som besto blant annet av eksteriørstyling for V40 og hele 60-serien.

Brått slutt

Men de knallblå og motorsterke bensinbilene ble bare et lite intermesso. For bare ett år etter at bilene var satt i produksjon, kunngjorde Volvo Cars slutten for Volvo-modeller med bare forbrenningsmotor. Samtidig gjorde Håkan Samuelsson, president og CEO i Volvo Cars, det kjent at Polestar skulle bli et nytt, separat varemerke for elektrifiserte og raske biler.

Det første resultatet av Polestar som elektrifisert merke ble avduket i oktober 2017: En 600-hesters hybrid med 1000 Nm og navnet Polestar 1. Nylig kom den mer folkelige og helt elektriske Polestar 2 på markedet i Norge. (Les prøvekjøring på vimenn.no).

Polestar Engineered

Men Polestar er ikke helt ute av bildet på Volvo-modeller som har forbrenningsmotor, riktignok kun i kombinasjon med elmotor. I 2018 lanserte Volvo Polestar Engineered som viderefører
Polestars ekspertise innen ytelse og effektoptimering, og som benytter denne kompetansen på hjul, bremser, demping, samt motorens styringsenhet.

– I dag starter en ny æra av elektrifiserte Volvo-modeller som er forbedret takket være Polestars performance-kompetanse, sa Håkan Samuelsson da Polestar Engineered-tilbudet ble lansert.

Polestar Engineered er kun tilgjengelig på T8 Twin Engine-variantene av Volvo S60, V60 og XC60. Twin Engine er Volvos betegnelse på de ladbare hybridene.

Utvendig er det ikke mye som skiller dem fra de vanlige versjonene, bortsett fra det vesle Polestar-emblemet i grillen, særpregede lettmetallfelger med en åpen design, gullfargede kalipere og enderør i svart krom. Gull er signalfargen for Polestar Engineered-komponentene, og derfor har den gullfarge de setebelter.

Bedre understell

Vi har prøvekjørt Polestar Engineered-versjonen av XC60 og inntrykket er at det ikke er fryktelig mye som skiller fra den vanlige versjonen. Der vanlige XC60 T8 har 390 hk og et dreiemoment på 640 Nm, har Polestar Engineered-versjonen 405 hk og 670 Nm, som gjør den marginalt raskere. Nå er XC60 T8 ingen sinke i utgangspunktet. Tråkker du til og vekker begge motorer, bruker den 2,9 sekunder fra 60 til 100 km/t. Forskjellen mellom de to versjonene merkes best på bremser og understell. Akebono-kaliperne for XC60, samt Brembo monoblock-kaliperne for S60 og V60, er støpt som én del, og bremseklossene er utviklet for å tåle ekstra høy varme. Bremseskivene har også slisser for bedre varmeavledning. Det er noen solide bremser, det kan vi bekrefte. Understellet er nok det som skiller aller mest. Polestar Engineered-multilink hjulopphenget inkluderer manuelt justerbare Öhlins støtdempere med toveis ventiler. Det strammere understellet gjør PE-versjonen mer kapabel til å håndtere svinger i høy hastighet enn den vanlige T8-versjonen av XC60 – uten at det går på bekostning av komforten. Designen til fjærbeinstaget og de justerbare støtdemperne er for øvrig de samme som brukes i Polestar 1.

XC60 T8 Polestar Engineered koster 929 900 kroner som er cirka 110 000 kroner mer enn R-versjon av XC60 T8. Verdt prisen? Ja, dersom strammere understell er særdeles viktig for deg. Dessuten gir det deg muligheten til å skryte av at du har en bil som er effektoptimalisert av en racingspesialist.

Polestars folke-elbil imponerer

De første norske kundene får bilene sine i august. Det er bare å begynne å glede seg, for Polestar 2 imponerer.

TEKNISKE DATA

Volvo XC60 T8 Polestar Engineered

Motor, cm³: 1969

Elmotor, kW: 65

Batteri, kapasitet kWh: 11,6

Ladespenning, volt: 230

Effekt, kW/hk: 298/405

Dreiemoment, Nm: 670

Egenvekt, kg: 2091

Tilhengervekt, kg: 2100

Lengde/bredde/høyde, cm: 469/190/166

Bagasjerom, liter: 468–1395

Standard dekkdimensjon: 235/55R19

Forbruk, WLTP, kWh/mil l/mil: 0,23

CO₂-utslipp, g/km: 55

0–100 km/t, fabrikk, sek: 5,5

Toppfart, km/t: 230

Pris fra, kr: 929 900

Slik skapes firehjulsdriften

Som XC60 T8 er Polestar Engineered-versjonen bakhjulsdrevet når det bare er elmotoren som driver bilen, og forhjulsdrevet når det bare er bensinmotoren som går. Styringssystemet og sjåførens valg av kjøremodus avgjør når det er best at begge motorer går.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 40 2020