MERCEDES-AMG
Den slekter på en helt utrolig historie med fete biler
Bilen kan tømme deg for superlativer. Forhistorien er nesten enda mer imponerende.

AMG er et akronym som i litt over 50 år har signalisert voldsomme ytelser, kaskader av lyd og mye moro. Det startet i Burgstall da Aufrecht Melcher Großaspach ble grunnlagt i 1967 av Hans-Werner Aufrecht og Erhard Melcher.
De to tidligere Daimler-ingeniørene ønsket å fokusere racing, og i 24-timersløpet i Spa i 1971 deltok en AMG-bil for første gang i et profesjonelt løp med Clemens Schickentanz og Hans Hayer bak rattet. Basen for racingbilen var overraskende nok en diger 300 SEL 6,3 type W 109. Normalen i billøp på 70-tallet var definitivt ikke digre sedaner.

Da Aufrecht og Melcher var ferdig med jobben, sto en 300 SEL med en 6,8-liters motor på 428 hester klar til å utfordre BMW 2800 CS, Alfa Romeo 2000 og Ford Capri RS.
Forbruket av drivstoff og dekk gjorde at den brukte mye tid i depoet, men de voldsomme ytelsene sørget for at AMG-en tok igjen det tapte på rettstrekkene. Alle AMG-ers mor, med kallenavnet "Roten Sau", ble raskt løpets store stjerne, vant sin klasse og kom på andreplass totalt.

The Hammer
AMG har siden oppstarten produsert flere legendariske modeller. Som i 1987 med Mercedes 300CE 6.0 AMG. Selv amerikanerne lot seg imponere av 360 hk og et dreiemoment på 550 Nm. Den ble raskt omdøpt til «The Hammer». I 2005 ble AMG et fullstendig underbruk i Daimler AG. To år senere ble Mercedes CLK 63 AMG Black Series lansert, tuftet på en Formel 1-sikkerhetsbil. 6,3-liters V8-motor med 507 hester og 630 Nm gjorde vei i vellinga. Enda villere ble det året etter med Mercedes SL 65 AMG Black Series. Et jordskjelv på hjul takket være en V12-motor med biturbo og 670 hestekrefter. Så etter et lite intermesso med McLaren der resultatet ble den ekstreme SLR, vendte Mercedes seg igjen mot sin egen motortuner.

Da Mercedes-Benz SLS AMG kom i 2009 var den første modell som helt og holdent var utviklet av AMG. SLS AMG hadde måkevingedører en selvpustende 6,2-liters V8-er med 517 hk og et dreiemoment 650 Nm. Med SLS AMG nærmet det seg slutten på en epoke med digre sugemotorer.

Mindre motor
Strengere utslippskrav gjorde at også Mercedes-AMG måtte ta grep. Svaret ble motoren med kode M 178, en 4,0-liters V8 med biturbo.
Den fant veien inn i Mercedes-AMG GT som hadde verdenspremiere i 2014. Med 462 hestekrefter og et dreiemoment på 600 Nm var den ifølge Mercedes den første sportsbilmotoren med integrerte turboladere (såkalt «hot inside V») og tørrsump smøring.
Vi prøvekjørte GT S-versjonen med 510 hestekrefter i 2015 og likte det meste, bortsett fra knirkelyder i interiøret og et design som virker noe uferdig. I forbindelse med i 50-årsjubileet til AMG kom en ny GT-versjon, også som Roadster og nå stemte det meste hva gjaldt design. Det var ikke mye å utsette på kreftene og egenskapene heller.
Den råeste utgaven, GT C, vartet opp med 557 hestekrefter og et dreiemoment på 680 Nm – altså litt svakere enn den enda mer hemningsløse R-versjonen med 585 hestekrefter som kun fås som coupé.

Facelift
Nå har GT fått en facelift og vi har prøvekjørt roadsteren GT C. Motoren er den samme som før, en 4,0-liters V8 med 557 hestekrefter som er kapabel til å sende bilen fra 0-100 km/t på 3,7 sekunder.
Og det gjør den akkompagnert av et lydbilde som får Rammstein til å virke spinkelt. Fra start har jeg bilen i komfortmodus og tenker at Mercedes-AMG tøyer begrepet og den vanlige oppfatningen av komfort. Den må nær lirkes over dårlig vedlikeholdte fartshumper og det blir med all tydelighet demonstrert hvor stiv og stram bilen er.
Samtidig er styringen overraskende lett og bakhjulsstyring gjør AMG-en enkel å manøvrere i lave hastigheter. Ryggekamera og sensorer gjør at du ikke trenger å frykte parkeringshusene. Du bør likevel tenke deg om. Smale filer, høye betongkanter og felger til 40 000 kroner er en dårlig kombinasjon.

Dynamic Select-bryteren på rattet vris til Sport+. Den syvtrinns girkassa (AMG Speedshift DCT 7G) girer ned og eksosanlegget varsler med grovere lyd at GT C er klar for noe mer en søndagskjøring.
Vi ruller passe rolig inn mot akselerasjonsfeltet, og like før svingen begynner å rette ut, trykkes gasspedalen i bunn. Og hei på deg! GT C er bakhjulsdrevet og har bredere dekk bak enn foran, Michelin Pilot Super Sport med dimensjonen 305/30 ZR 20. De voldsomme dekkene med bare en tynn stripe gummi sliter ett sekund eller to med å plante de enorme kreftene i bakken, det rister og skaker, før roadsteren hamrer til og skyter fart rett fremover med en kraft som presser deg tilbake i setene mens eksosanlegget brøler. Det lages fortsatt ville biler med andre ord.

I tunneler er støynivået infernalsk. Stofftaket greier på ingen måte å holde rumlingen fra de enorme hjulene ute. Og siden man sitter nærmest oppå bakhjulene kjennes hver skjøte i asfalten i ryggen. Men hvem bryr seg.
Man sitter godt og som støpt i sportsetene og synet av panseret er nærmest absurd. Det lange panseret kan gi et feilaktig inntrykk av bilens lengde. Den er kun 4,4 cm lengre enn en 911 Turbo kabriolet, men hele 63 cm lengre enn kabrioletmesteren MX-5.


Blant de største endringene kommer til uttrykk innvendig blant annet i form av ratt med berøringsknapper og flere funksjoner. Multimediaskjermen er større og betjenes med touchpad. Ingen optimal løsning etter vårt syn, men bruke av touchpaden sitter bedre i fingrene etterhvert.
På dager uten nedbør kan felle ned stofftaket og sette på airscarf-kontrollen som sender varm luft ut fra nakkestøtten dersom de skulle være litt kjølig, Og så er det bare å lene seg tilbake i setene, la det syvtrinns AMG Speedshift-giret gjøre mesteparten av jobben, nyte den ville kabrioleten og sende noen tanker tilbake til den mektige historien.