Test: Ford Focus 1,0 EcoBoost mot Kia Ceed 1,4 T-GDi DCT
Duell: Kia Ceed vs. Ford Focus
To gode nyheter i kompaktklassen: En Kia Ceed med full pakke møter en Ford Focus som gjerne skulle hatt mer av noe. Se video!
Året er 1998: Ford lanserer kompaktbilen Focus som etterfølgeren til den regelrett utdaterte Escort. Focus er blitt utviklet i Europa av folk som har gjort hjemmeleksa si, og den blir sett på som en gamechanger i kompaktklassen.
Den er klassens første bil med uavhengig hjuloppheng på alle fire hjul, noe som ellers er forbeholdt større og dyrere biler på denne tiden. Escorts rustikke mekanikk er byttet ut med ABS-bremser og kollisjonsputer. Bilen blir raskt populær; flere ganger blir Focus verdens mest solgte bil i årene som følger.
Også i 1998: Asiakrisen treffer Kia med voldsom kraft, og selskapet er på konkursens rand. Som personbilprodusent er Kia fortsatt et ferskt merke. Kias første bil kom i 1974, og fram til 1998 handlet det mest om lisensprodukter (blant annet fra Ford) og enkle kjøretøy. Hyundai kjøper 51 prosent av Kia, som dermed holder hodet over vann.
Slik sett kunne opprinnelsen til våre to testbiler knapt vært annerledes. Men i våre dager skjer ting fort. Å hente igjen et teknologiforsprang kan gjøres i en håndvending om viljen er til stede. Den viljen har konsernet bak Kia tilsynelatende hatt. De flyttet utviklingsavdelingen til Tyskland og produksjonen til en topp moderne fabrikk i Slovakia.
I 2007 kom den første Ceed (stavet cee’d inntil nå). Den ble kjent som en rimelig og litt traust bil, som etter hvert fikk Norges beste garanti med sju år. Med facelifter og et generasjonsskifte i 2012 ble den stadig bedre.
Nå er tredje generasjon her, og spørsmålet er:
Kan Ceed konkurrere på alle fronter med de etablerte i den knalltøffe kompaktklassen, og ikke «bare» være et snusfornuftig alternativ for dem som søker mye for pengene?
VIDEO: Se duellen mellom Ford Focus og Kia Ceed i videoen øverst i denne saken.
Likheter og forskjeller
En rask titt på bilene er nok til å skjønne at de skal kjempe om mange av de samme kundene. Focus er litt lengre, men begge har den typiske grunnformen til kombikupeer i kompaktklassen.
I våre øyne tar Focus designprisen av de to. Detaljene er barskere, og på veien ser den atletisk ut. Ford har endelig gitt bilen en design som står til kjøreegenskapene Focus har pleid å stå for.
Vi får ikke alltid modeller som er så like som ønskelig til testene våre. Focus av utstyrsgruppa ST-Line har sportsunderstell og sportsdekk på 18-tommersfelger, men «bare» en énlitersmotor med 125 hk og litt magre 170 Nm, pluss manuell girkasse (en rekke sterkere varianter finnes, delvis med en ny åttetrinnsautomat).
Kiaen er toppversjonen Exclusive med alt Ceed har å by på av utstyr og motor (140 hk/242 Nm), samt en sjutrinnsautomat av dobbeltclutchtypen. Understellet er normalt, her finnes ikke noe sportsalternativ. Alt dette gir et litt ujevnt utgangspunkt som vi skal forsøke å ta hensyn til.
Focus i sitt ess
Focus sitt ry som en velkjørende kompaktbil har sin bakgrunn i at Ford gjorde en skikkelig understellsjobb tilbake på 90-tallet, og har holdt på oppskriften deretter.
Nå bryter versjonene med liten motor med denne tradisjonen.
Énlitersutgaven vår har torsjonsaksel bak – og nei, det er ingen premie for å gjette at Ford har valgt det for å spare penger. Samtidig bedyrer utviklerne at løsningen fungerer så godt at de aller fleste ikke vil kjenne noen forskjell.
Så vil vi kjenne noe?
Ikke i kjøreøvelsene våre på bane, i hvert fall. Her er Focus fenomenal: kvikk, balansert og forutsigbar når grensene for veigrep nås. Vi må over på testløypas mest ujevne veiparti for å kjenne at Ford har valgt en billig løsning.
Når sving og humper kommer samtidig, stepper bilen. Det er også mest støy fra understellet i Focus, og lett rystet kjenner vi godt at testbilen har sportsunderstell.
Ceed er mer godmodig i kjøreøvelsene, med mer understyring, mer krenging og mer hyling fra dekkene. Her må antiskrenssystemet gripe hardere inn for å holde bilen på rett kurs, men systemet jobber godt.
På den humpete veistrekningen kjenner vi fordelen med et mykere oppsett. Ceed er smidig og holder kontakten med asfalten bedre. Uten at vi skal bli helt teknonerder, er det verdt å merke seg at Ceed har uavhengig hjuloppheng rund baut i alle versjoner. Der fikk dere den, Ford.
Moderne kjøreopplevelse
Ingen av produsentene har varslet at nyhetene deres vil komme i hybridversjoner av et eller annet slag (men det skal visstnok være mulig i begge).
Bensinturbomotor blir derfor et naturlig valg for biltypen for dem som ikke vil/skal/ser seg tjent med et eller annet hybridsystem, nå som diesel ikke er populært mer.
Ceeds framdriftspakke er deilig. På tomgang er motoren nesten helt stille. Den drar mykt i gang, og ikke én gang i løpet av testperioden har vi tenkt at «nå gjorde girkassen et pussig valg». Et stort bedre skussmål for en automat finnes ikke.
Ford-motoren blir for underlegen. Det er her det kommer inn, det vi skrev i innledningen: Focus ST-Line vil ha mer av noe. Den vil ha mer motorkraft, i alle fall i den ellers småhissige framtoningen testbilen har.
Det er ikke helt harmoni mellom styling, brede dekk og sportsfjæring på den ene siden, og jagingen med gasspedal og girspak som trengs for å få litt sportslighet ut av motoren (til hverdagskjøring holder motoren fint, bare så det er sagt).
Men selvsagt har Ford svar til dem som vil ha mer:
For kun 31.000 kroner ekstra kan Focus få en 1,5-liter med 182 hk. Den vil antagelig passe fint i en ST-Line; en dose ST til fin pris, uten at bilen blir for bøs og stram til hverdagsbruk. Da får du en mer avansert bakaksel også.
Indre verdier
Innvendig er det Ceed som gir oss den mest polstrede opplevelsen. Kanskje fordi lyden når vi lukker dørene virker ett knepp mer kompakt enn i Focus, eller fordi tomgangsstøyen er ekstremt lav.
Oppe i fart er det derimot Focus som ifølge støymåleren har minst hjulstøy, men lyden fra sportsdekkene oppleves som spissere. Begge har ganske lave støyverdier etter dagens standard.
Ceeds skinninteriør og utstyrsvrimmel påvirker også inntrykket: Her er det ingenting å savne. Bilens kjøreassistenter gjør den like nesten-selvkjørende som en Mercedes til dobbel pris vi kjører like etterpå (men Ford sier at deres tilsvarende system skal være like godt).
Plass er det Focus som er best på. Bilens ekstra utvendige lengde er delvis brukt til å gi mer beinplass i baksetet. Slik sett ligger Focus best an som familiebil – aldri er plass i lengderetningen så nødvendig som når du skal ha et bakovervendt barnesete inn i baksetet.
Og pris?
Om vi konfigurerer en Focus til å bli mest mulig lik en topputstyrt Ceed, blir Kiaen billigst. Denne klassiske nesestyveren har Ceed fortsatt beholdt i sin kamp mot de etablerte.
Konklusjon
Kia Ceed er en opptur. Totalt sett er den nye Ceed like god som de etablerte volummodellene i kompaktklassen. I testbilens toppversjon er Ceed et fint alternativ for deg som liker litt hverdagsluksus, men ikke liker luksuspriser.
En Focus i ST-Line-utgave framstår som en av klassens friskeste og mest sporty biler, men da skal den helst ha litt sterkere motor enn testbilens énliter. Her blir denne miksen litt for uharmonisk.
Obs: Terningkastene gjelder de testede versjonene – vi gjetter at andre Focus-utgaver kan greie bedre score.
Ford Focus 1,0 EcoBoost
TERNINGKAST: 4
PLUSS: Flott design, god beinplass bak, sporty kjøreopplevelse, svært god i kjøreøvelsene
MINUS: Stump sportsfjæring på ujevn vei, en ST-Line-Focus fortjener mer motor
Kia Ceed 1,4 T-GDi aut.
Terningkast: 5
PLUSS: Komfort, full utstyrspakke (Exclusive), herlig motor/automat med gode ytelser
MINUS: Mer krevende i kjøreøvelsene, litt snau beinplass bak
BLI ABONNENT: Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Klikk her for å abonnere eller les alt ukebladet har utgitt på vimennpluss.no.
