Superbilen fra Volvo du ikke bør kjøpe - den er bare en smaksprøve

Ikke kjør pent!

Avskjedshilsenen fra vertskapet i det Vi Menn setter seg inn i en splitter ny Polestar 1, låter hverken særlig svensk eller særlig Volvo-aktig.

LES OGSÅ: (+) Fem super hodetelefoner med aktiv støydemping

Men det er ikke mye som minner om svensk trausthet utenfor hotellet i Firenze. Her står fem-seks Polestar 1 på rekke og rad, klare til å bli satt på prøve av journalister og andre bileksperter.

Presentasjonene av nye bilmodeller som skal revolusjonere teknologi og industri i større eller mindre grad, har kommet tett. Og det skal litt til for å nå opp i selskapet til elektriske Audier, elektriske Porscher, elektriske Mercedeser og andre.

LES OGSÅ: På vei til Lofoten, suser nesten alle forbi Nord-Norges ukjente perle

Polestar 1 – et hybridmonster

Kontrasten utenfor det ærverdige hotellet, preget av gammel, prangende italiensk overklasse, er slående, der bilene står − fylt med moderne tekniske løsninger, minimalistisk design og ikke-pretensiøs mobilitet.

Det er i hvert fall noe i den gaten Polestar ønsker å uttrykke i Italia. Men om svenskene lykkes med Polestar 1, et hybridmonster av en Grand Tourismo-bil med 600 hestekrefter til 1,7 millioner kroner, er diskuterbart.

LES OGSÅ: Vintertriksene alle bileiere bør kunne

Noen folkebil skal Polestar 1 ikke være. Det er i det hele tatt ikke helt enkelt å se hva slags bil Polestar skal være − utover en slående demonstrasjon på hva svenske ingeniører og designere kan få til når de slippes litt løs.

Vet ikke hvem bilen er laget for

Kommunikasjonssjef i Europa, Brent Ellis, forklarer at heller ikke Polestar selv vet helt hvem Polestar 1 er bygget for. Og at Polestar er like spente som oss på hvilke kundegrupper som vil tiltrekkes av bilen.

I det hele tatt virker det ikke som Polestar er spesielt opptatt av å selge bilen. Av den grunn skal det også bare produseres 1500 eksemplarer. Det eneste som kommer frem, er at første årsproduksjonen på ca. 500 biler er solgt.

LES OGSÅ: Politimann: Gassran av bobilturister er en myte

Svenske i Ferrari-land

Ved å legge opp testruter rundt i Toscana, vil Polestar vise hvordan livet med Polestar 1 ville vært på en «Grand Tour» i kremen Europeisk landskap.

En GT-bil med stolthet må kunne prestere både på motorveien og landeveien. Bedre laboratorium enn det italienske veinettet, som Top Gear-profilen Jeremy Clarkson liker å kalle «Guds racerbane», finnes knapt.

Vi setter oss i bilen og triller lydløst ut av hotell-porten i åsene sør for bykjernen av Firenze. For å komme til de svingete veiene nord for byen må vi gjennom byen. Å kjøre gjennom en kokende italiensk by i rushtiden er som å forsøke å komme seg fra siste til første rad på en rockekonsert med handlevogn.

Polestar 1: Elektrisk rekkevidde

Heldigvis skiller Polestar 1 seg fra andre GT-biler. For det første er hybrid-drivlinjen utradisjonell innenfor GT-segmentet. Karbon-panseret huser en firesylindret motor på to liter med både turbo og supercharging som Polestar har tyvlånt fra Volvos T8-drivlinje.

Denne bidrar 308 hestekrefter, når den er i bruk riktig nok. Bak i bilen ligger to elektriske motorer på 85 kW hver.

Koblet til to batteripakker på totalt 34 kwh, gir dette systemet en elektrisk rekkevidde (målt etter den nye WLTP-standarden) på 125 km, som er markedets lengste. På Polestars nettside oppgis rekkevidden til cirka 150 km.

CO₂-fri akselerasjon

Resultatet er at Polestar 1 kjøres som en konvensjonell hel­elektrisk bil i «pure»-modus. Og med 232 elektriske hestekrefter muliggjøres til og med en fullkommen italiensk kjørestil med hard pedalføring. Og du kan smette inn i luker foran enhver oppskrapet Fiat eller Lancia uten å slippe ut ett gram CO₂.

Det faktum at mye av bilen består av sterkt karbonfiber, har åpnet for tynnere bjelker og større vindusflater, noe alle mopedister i den nå ikke-eksisterende blindsonen bør være glade for. Med bilens regenerering påskrudd er ikke Polestar 1 mye vanskeligere å kjøre i italiensk rushtrafikk enn en Nissan Leaf − en sammenligning som for en gangs skyld er et kompliment.

På den italienske autostrada har bilen et ess i ermet med driv­linjens elektriske dimensjon. I hybrid-modus kjører vi mest på strøm, noe som kan gjøres helt opp til autostrada-verdige 160km/t. Når det kommer til sømløshet, er elektrisk drivkraft flere hestehoder foran fossilkraft. Polestar 1 spiser dermed kilometer som det skulle vært det nydeligste italienske måltid, samtidig som den nipper beskjedne slurker av bensintanken.

I praksis en toseter

Den klassiske GT-formelen baserer seg i hovedsak på at føreren er tilhenger av tosomhet.

Polestar 1 er intet unntak. Pole­stars interiørdesigner innrømmer at ingen over 1,45 vil ha det spesielt komfortabelt i de to baksetene. Fyll heller opp med bagasje. For bagasjerommet er svært beskjedent.

Hvorfor er Tesla Cybertruck så «rar»?

Kraftfull, men ikke rå

Til tross for bilens komfortable side, sikkerheten og det svenske opphavet er den på ingen måte tam: Stallen med totalt 608 hester under panseret er langt inne i superbil-territoriet. Dette er også dreiemomentet på 1000nm.

På svingete toscanske veier er Polestar 1 ikke noe annet enn en fryd å kjøre. Til tross for superbil-krefter er det likevel ikke nakkesleng-faktor på akselerasjonen. Kraftleveransen er svært potent, men jevn. Bilen er kraftfull, men ikke for brutal og rå.

Med ekte «torque-vectoring» kan kraften flyttes rundt for å optimalisere bilen egenskaper. Svinger kan angripes med stor fart og overdreven selvtillit. Resultatet av alt er at Polestar 1 pløyer gjennom svinger med flyt og finesse som produserer smil i lange baner.

Noe av æren for kjøreegenskapene kan også tilskrives støt­demperne. De er før øvrig manuelt justerbare, og ikke-elektriske, som en kontrast til bilens høy­tekno­logiske image. Demperne fra racing-produsenten Öhlins og er spesielt utviklet for denne bilen.

Enkel salgsmodell

Moderne er også måten Polestar vil selge de 1500 enhetene som skal produseres. Bilen kan anskaffes på vanlig måte, men det tilbys et slags abonnement der alle kostnader (unntatt bensin) så som vedlikehold, forsikring, veihjelp, hente- og leveringstjenester og annet er samlet i en månedlig sum. Dette mener Polestar er fremtidens bileierskap.

Her er Volvos Tesla-utfordrer

Når vi kommer til utstyr, er alt standard, i motsetning til flere tyske bilfabrikanter som frister med all verdens valgmuligheter og utstyrspakker. Bestiller du en Polestar 1 i dag kan du kun velge mellom 5 ulike eksteriør-farger der matt koster 50 000 kroner ekstra, tre ulike finisher på felgene og hvite eller sorte seter.

Det er alt.

Minimalistisk interiør

Enkelt er også designet. Interiøret er hentet fra Volvo, og er løftet med karbon og Polestar-logoer for bli verdig en bil til 1,7 millioner. Det minimalistiske eksteriøret er elegant og sportslig, og uten falske luftinntak og -eksospotter slik mange ynder å drive med om dagen.

Fremtiden er lys

Polestar 1 er en bil som skal vise hva Polestar kan få til og et hint om hva produsenten mener er fremtiden for bilbransjen. Etter vår prøvetur på italienske veier å dømme virker denne fremtiden riktig lys.

Bilen beviser at det er mulig å reise fort, luksuriøst og ikke minst med stil uten å føle på all verdens miljø-skam. Hybrid-systemet har modernisert GT-­konseptet uten å fjerne GT-­bilers ettertraktede egen­skaper.

Det er svært vanskelig å ikke la seg forføre av Polestar 1. Med Volvo i ryggen blir det spennende om Polestar klarer å følge opp en lovende start.

Artikkelen er publisert i samarbeid med Vi Menn. Les mer på www.vimennpluss.no.