Knuser alle på rekkevidde

Båtsesongen er lang i Norge. Kalenderen viser at vi er kommet godt ut i oktober. Det stopper likevel ikke ivrige båtprodusenter å lansere sine 2020-modeller. Og siden vi ikke bare skal fylle Vi Menn Bil med gode tester, må vi også holde hjulene i gang på søstermagasinet Vi Menn Båt.

Jeg skulle egentlig tatt turen til Stavanger og Bergen forrige uke. Men en testbil på sommerdekk og betydelige mengder med nysnø på fjellovergangene satte en effektiv stopper for det. I effektivitetens navn har jeg egentlig aldri vurdert å gjøre en reportasjetur som dette med en elbil. For mye ladestopp og potensielle lange pauser underveis.

Men denne gangen er det ikke noe valg. Båtene går snart på land og i testplanen er jeg satt opp med en Tesla Model S i Long Range-versjon. Akkurat det navnet liker jeg godt når temperaturen synker og stekkene blir lange. At bilen skal gå drøyt 600 km ifølge WLTP-normen er bra. Men på tross at WLTP har vist seg mer realistisk enn tidligere normer, tar den neppe i seg temperaturer på rundt 0 og at turprofilen har slående likheter med en berg-og-dal-bane. At batteriet er like stort som i forgjengeren 100D og rekkeviddeforbedringen er oppnådd ved effektivisering av drivlinjen? Det høres vakkert ut, men tåler det møtet med kuling, sludd og svingete veier? Den som lader får se.

Den minst effektive elbilen vi har testet

Første strekk er Oslo-Stavanger. Det er fristende å prøve ut Teslas rekkeviddepåstander allerede her, men klok av skade vil jeg gjerne bli litt bedre kjent med en elbil før jeg utfordrer skjebnen. Riktignok føler jeg meg en smule pysete når jeg stopper ved ladestasjonen på Brokelandsheia, etter drøyt 20 mil. Da har jeg fortsatt 60 % på batteriet og 353 kilometer rekkevidde igjen. Men jeg trenger altså litt lunsj og en kaffekopp.

En herlig roadtrip

Det nydelige høstværet og meldinger om veiarbeider på E39 gjør at jeg velger den indre veien videre mot Stavanger. Kraftig oppildnet av at påstanden om effektivisering tydeligvis har solide røtter i virkeligheten: Forbrukstrippen viser 1,64 kWh per mil. Da nærmer vi oss nivået til de mest nøysomme kompaktbilene, når 100- og 110-soner er regelen på mye av E18 på vei hit.

Godt med strøm og rekkevidde (85 % og 497 km) gjør turen via Evje og Tonstad til en herlig bilopplevelse. Kveldssolen bader landskapet i varmt, oransje lys og det virker som om folk gjør alt annet enn å kjøre bil denne dagen. Dermed har jeg de fantastiske veiene nesten helt for meg selv. Og det er ikke behov for å spare på strømmen så Model S kan sparke fra og vise hva den er god for.

Adaptiv demping er blitt standard på den nye modellen. Jeg stiller om fra komfort til sport. Det strammer merkbart opp understellet og responsen, men uten at det blir ukomfortabelt. Med piggfri vinterdekk er det imidlertid bedre å holde på komfortinnstillingen, det er rett og slett ikke godt nok feste i dem til å utnytte sportsoppsettet. I stedet får jeg føle på den fine balansen i bilen. I komfortinnstilling og med 19-tommers dekk sluker Tesla Model S ujevnheter nesten like effektivt som en 5-serie eller E-klasse. Bilen har rett og slett modnet fra å være en smårøff råtassbil, til å bli en gentlemansaktig langtursekspress.

Effektiv ladestruktur

Det er blitt kveld når jeg kjører inn på ladestasjonen i Vikeså, noen mil sør for Stavanger. Den lange nedkjøringen fra Tonstad har «reparert» litt på forbrukstallene, som tross 31 mil med store smil om munnen fortsatt holder seg på pene 1,71 kWh/mil. Et hyggelig hotellrom frister nok mer enn et ladestopp, men det er faktisk eneste gangen i løpet av turen at jeg kjenner på den følelsen. For det hersker liten tvil om at ladekonseptet til Tesla i stor grad bidrar til at det kjennes forbløffende enkelt ut å gjøre unna 1700 km på noen dager.

Det at mange ladere er gruppert på ett sted gir tilsynelatende god forutsigbarhet. På denne turen er det massevis av valgmulig­heter underveis og aldri trangt om ladeplassene. Og 150 kW-laderen på Vikeså går til verket med stor kraft. Selv om heller ikke Tesla kan oppheve ladelovene og ladehastigheten går ned etter hvert, er det en god følelse å få på 33 mil rekkevidde i løpet av 40 minutter. Erfaring­en viser at det tidsmessig er mest effektivt å lade opp bilen til et sted mellom 80–85 % når man er på tur. For når jeg står på ladestasjonen på Osøyro dagen etter og full­lader før kjøreturen til Oslo, kjennes de siste 10–15 % temmelig drøye.

En liten utfordring

Hadde jeg vært smart, ville jeg selvsagt nøyd meg med 80–85 % og tatt en kort ladestopp på veien til Oslo. Men jeg husker for noen år siden da vi kjørte test av e-Golf og Leaf 30 kW. Planen var å kjøre over Hardangervidda. Men rekkeviddeangst og en defekt lader på Geilo gjorde at vi måtte returnere til Oslo med ladekabelen mellom bena. Og drodlet over at når du kan kjøre Oslo-Bergen uten å lade, da kan hvem som helst kjøre elbil.

3-serien mot Model 3

Den ene har vært den dominerende sports­sedanen i 50 år. Den andre vil gjerne sette standarden for de neste 50. Våre to test­duellanter er helt ulike, men samtidig ganske like.

Så det må man jo prøve, med et stort spørsmålstegn: Hvordan går det utover forbruket å dra med seg rundt 2,3 tonn elbil over en av Europas lengste fjelloverganger. Med stigning fra Eidfjord til Dyranut Fjellstove på 1245 meter? Noen stor spenning er det i og for seg ikke, for over vidda kommer jeg helt sikkert med indikert rekkevidde på 580 kilometer. Spørsmålet er heller om jeg må bite i gresset for min selvpålagte utfordring for dagen og ta en støttelading underveis.

Så bra er den elektriske SUV-en fra Mercedes

Teslas systemer for beregning av gjenværende rekkevidde og batterikapasitet viser seg å være temmelig robuste. Så med unntak av noen minutter med uro i snødrevet midt oppe på vidda, hersker det aldri noen stor tvil om resultatet. Med i overkant av 50 mil siden lading, ankommer jeg Oslo med 11 % batteri og 61 km rekkevidde igjen. Kanskje ikke noe stort sprang for menneskeheten, men en liten seier for min holdning til elbiler. Nå kan den brukes til alt.