ikke helt som andre millionærer
Stig er ikke som andre millionærer ...
Da den motorfrelste oljegründeren Stig Bakke solgte firmaet, anskaffet han seg like godt et autentisk Huey angrepshelikopter fra Vietnamkrigen.
Chop-chop-chop. Den karakteristiske dunkelyden fra slagene til de brede rotorbladene øker i intensitet over jærlandskapet mens kamphelikopteret legger seg 45 grader over mot siden og kvitter seg med høyden i en spiral nedover.
Mannen i det høyre forsetet kunne ha vært ute på nok et farlig oppdrag med å landsette åtte amerikanske marinesoldater i et kampområde ut fra Da Nang-basen i Vietnam i 1969.
Den militærgrønne fargen er den samme som helikopteret hadde da det deltok i Vietnamkrigen fra 1967 til 1970. På siden av skroget er det utrustet både med rakettkastere for bakkeangrep og 7,62mm roterende Gatling-mitraljøser – standardutrustning for UH-1E Huey helikoptrene til US Marine Corps.
– Ingen fare, de er bare samme typen som brukes til filminnspilling, beroliger Stig Bakke fra det høyre forsetet mens vi flyr sightseeing over fjellknausene på Oltedalsheia i ren «Apocalypse Now»-stil.
Selv om han er sivilist, har helikopteret hans autentisk kamperfaring fra årene i Vietnam.
– Når jeg flyr på nye steder, pleier jeg å ringe lensmannskontoret først for å advare. Det er ikke meningen å skremme noen. Men det har gått greit hittil, folk tror vel bare at helikopteret mitt er et av Forsvarets Bell 412.
I likhet med Lotto-millionærene er ikke Bakke helt som andre millionærer. For hvem ville brukt et ensifret millionbeløp på å anskaffe en såpass sær flymaskin, og i tillegg ta den tilsynelatende umulige utfordringen med å skaffe amerikansk eksportlisens for kamphelikopter og få det over på norsk sivilt register?
Svaret må være at noen er født med mer bensin i blodet enn andre. Mye mer. Verkstedhallen i et av firmaene han eier ser ut som et museum fullt av amerikanske biler av edel årgang han selv har skrudd på og restaurert.
Legg til dragracing, båtrace inntil han så vidt overlevde en alvorlig ulykke, foruten helikopterflyging, så begynner man å få et komplett inntrykk av mannen.
Les også: (+) Redningsmann Ørjan henger i vinsjlinen under helikopteret. Så slutter ting å gå etter planen
Overlevde så vidt
Historien begynner da Stig Bakke sa opp en godt betalt jobb offshore i oljebransjen for å starte opp sin egen virksomhet. I mange år hadde han erfart at mye av boreutstyret var utviklet av teoretikere på land og fungerte dårlig ute i oljebrønnene.
Ved hjelp av egne utstyrspatenter og jobbing fra tidlig morgen til sent på natt klarte han å utvikle en ny verktøys- og utstyrsflåte til norsk oljeindustri. Fra å være en beskjeden garasjebedrift, satt han igjen med en gevinst på 100 millioner kroner for andelen i Bakke Oil Tools da han solgte livsverket sitt i 2002.
Jeg spør forsiktig hvor mange ganger han så Vietnamfilmen «Apocalypse Now» før han bestemte seg for å bruke litt av formuen på kamphelikopter.
– Den filmen har jeg faktisk ikke sett ennå. Vet du hvor jeg kan laste den ned? Nei, det var egentlig bare tilfeldig at Huey-en havnet hos meg, svarer han.
I 2009, under et Poker run i Høgsfjorden ved Stavanger med offshore speedbåt traff båten til Bakke hekkbølgen til båten foran og slo rundt i 150 km/t. Tre av mannskapet havnet i sjøen sammen med Bakke og en annen ble sittende fast i cockpiten under vann. Etter en dramatisk redningsaksjon der blant annet rallyfører Petter Solberg kastet seg i sjøen ble alle fraktet på land i live.
Men skadene var kritiske for Bakke med omfattende brudd i rygg og bekken. Han ble liggende i kunstig koma i ni dager og totalt seks uker på sykehus.
– Jeg har senere innsett at båtkjøringen utelukkende var basert på egne erfaringer. Med flyging er det annerledes. Man får grundig opplæring i alt fra bunnen av før man bygger erfaring, forteller Bakke. Samme år tok han helikoptersertifikat og kjøpte sitt første fireseters helikopter.
Tre år senere skulle det dukke opp en sjelden anledning for den nyfrelste helikopterentusiasten.
Via en annen nordmann som også samler på kamphelikoptre, Kåre Jan Johansen, også han tidligere omtalt i Vi Menn, kom han over Huey-helikopteret i Sverige. Eieren var svensk-amerikaneren Arnold Sundquist. Også han en motorentusiast som satte hastighetsrekord for jetbil i 1971.
Les også: (+) Runar bygde drømmebilen: – Mange mener det er galskap
Vietnamkrigen
UH-1E versjonen var ett av 192 eksemplarer som ble sendt til Vietnam, spesialtilpasset US Marine Corps sine behov. Akkurat dette eksemplaret var ett av 36 som overlevde krigen og kom tilbake til USA.
Etter ti års lagring på flykirkegården i Arizona, ble det overført til San Diego Sheriff Dep. hvor det blant annet ble brukt til å overvåke den meksikanske grensen. Etter to år fikk det flere sporadiske eiere før Sundquist kjøpte det og fraktet det til Sverige.
– Huey-en var fortsatt på amerikansk register og ble fløyet på midlertidig dispensasjon i Norge, så jeg kjøpte det på spekk. I verste fall måtte jeg gi det fra meg når tiden var ute, forteller Stig.
Samtidig ble han bare mer og mer begeistret for maskinen. Huey er tross alt det første turbindrevne amerikanske militærhelikopteret.
– Jeg er ikke spesielt fascinert av Vietnamkrigen selv om det kan virke slik. Det er gammel amerikansk mekanikk som er lidenskapen. De folkene som skrudde sammen de første Huey-helikoptrene må ha vært dyktigere enn de som konstruerer helikoptre i dag. Når jeg ser på detaljene i delene, forstår jeg ikke hvordan de klarte å maskinere dem. Den lille klumpen av en turbinmotor klarer faktisk å levere nok kraft til å løfte ti mann i 200 km/t.
Se Stig fly Huey-en med selveste Sig Hansen om bord:
Når vi er med og lufter helikopteret i høstsola, er det med norske registreringsbokstaver på skroget. Fordi noen sa at det var umulig gikk han på med krum hals for å få det over på permanent norsk register.
I mai ble fire års søknadsskriving kronet med hell da Stig fikk innvilget amerikansk eksport-lisens på fartøyet. Eneste klausul er at han må søke på nytt hvis lissom-mitraljøsene skal byttes ut med et fungerende, skarpt våpensystem. Og det har han ingen planer om.
Eneste sivile
Maskinen til Stig er en litt annen versjon av UH-1B som ble brukt av Luftforsvaret som forgjengeren til dagens Bell 412. I løpet av de 27 årene de ble brukt, tjenestegjorde de også i FN-tjeneste i Libanon.
Stig koser seg med å kjenne på reaksjonen fra 1100 hester ved å dra i «collective»-stikka i venstre hånd, som regulerer motorkraften. Rotorsystemet er blant de største som er laget med to blader. Det er det samme som ble laget til kamphelikopteret Cobra, med ekstra brede blader som veier 150 kilo hver.
– Dette er den ultimate guttedrømmen. Det er motor som gjelder. Jo større, jo bedre, innrømmer han.
Det er voldsomme krefter som snurrer rundt over hodene våre, men Stig holder beistet trygt under kontroll med to fingre på stikka.
– Jeg røsket ut GPS-en for å gjøre cockpiten så lik som mulig som da den fløy i Vietnam. Det eneste som ikke er originalt er radioen og det obligatoriske førstehjelpsskrinet. Men jeg har droppet pansringen av førersetene for å spare vekt, forteller han.
Les også: Norges nye superfly har et spesielt symbol på halen
Dyr i drift
All moro har dessverre en ende. Denne moroa koster 15.000 kroner i timen selv om Stig gjør alt det daglige vedlikeholdet selv. Men turbinhestene er tørste og drikker 300 liter i timen. Vi sikter oss inn på landingsplattformen ved hjemstedet hans på Ålgård. Litt finjustering med stikka, og dermed har vi lukeparkert.
Helikopteret har egen hangarplass i samme bygning som også rommer servicebussen til en av de andre hobbyene hans: Dragracing.
– Den ombygde Chevrolet-en har 1730 hk med 8,5 liters V8 motor. Den klarer 0–100 på 1,2 sekunder, så den slår nok Huey-en på rå styrke, kommenterer han.
Sønnen Rune har også egen Camaro dragster med enda større motor, men Stig har ingen kommentar til hvilken som er raskest.
Les også: Da Geir så det utenlandske vogntoget, tok han en drastisk avgjørelse: – Han var rasende
Helikopteret har også sin egen bil. En 1943-modell Willys jeep brukes som standsmessig trekkvogn når helikopteret skal inn i hangaren.
I hjørnet, forbi enden av verktøytavla, står et par stressless-stoler.
– Hender det at du drar hit bare for å sitte med en kaffekopp og kikke på helikopteret?
– Ja, i halvannet minutt eller så før jeg må bort for å skru eller sjekke et eller annet. Men få med at helikopterflyging er fin avstressing. Et av de få stedene der du kan være i fred, samtidig som det krever fullt fokus.
Egen borerigg
«Parkering kun for bensin og dieselbiler», står det på et skilt ved parkeringsplassen foran næringsbyggene på Ålgård der firmaene hans holder til. Savnet etter en telefon som ringer hele tiden ble for stort noen år etter at han solgte seg ut av verktøyfirmaet. Nå er han igjen daglig leder og styreleder i flere lokale gründerbedrifter.
Et av dem, X-Rig, er det mest iøynefallende. Den 20 meter høye boreriggen fra skandaleriggen Yme troner rett utenfor kontorvinduene i sentrum av Ålgård.
Firmaet overtok den ubrukte riggen til en gunstig pris. Nå brukes den til å teste ut riggutstyr og boreteknologi, foruten opplæring av personell.
Hittil har boret kommet 550 meter ned i grunnen.
– Dette er nesten, men bare nesten, like kult som å fly helikopter, sier Stig når han klatrer opp i operatørstolen som styrer boreriggen.
