Født på pub

Hyllest. Etterlikning, Kopi. Kall den hva du vil, men i en tid der bilindustrien i Europa nær sagt kun dreier seg om elektrifisering, er det noe forfriskende å klatre opp, ja, bokstavelig talt klatre, i en helt ny bil fra et helt nytt bilmerke som egentlig ikke bringer noe nytt til torgs, og som dermed skiller seg fra det meste annet på bilmarkedet akkurat nå. Vi snakker forbrenningsmotor. Ja, du leste riktig.

I tillegg rammekonstruksjon, stive aksler, høy- og lavserie og differensiallåser.

Over en øl

Ineos Grenadier er fullstendig old school og det er også meningen. Ideen til bilen ble født over en øl på London-puben The Grenadier, mangemilliardæren Sir Jim Ratcliffes favorittpub. Han ville bygge en bil tungt inspirert av forgangne tiders 4x4-barskinger.

Målsettingen har vært å bygge verdens beste offroader. En ny versjon av gamle Land Rover Defender, om du vil.

Kanskje ikke så rart at Land Rover gikk rettens vei i et forsøk på å stanse det de mener er en Defender-kopi.

Miksepult

Vel på plass i førersetet kan vi konstatere at førermiljøet er robust, praktisk og komfortabelt, men overveldende. Det kan minne om en miksepult.

Det viser seg imidlertid å være brukervennlig. Her trenger du ikke å trykke deg gjennom forskjellige trinn på en berøringsskjerm for å aktivere setevarme.

Foran oppbevaringsrommet og koppholderne på midtkonsollen er det et hjul og seks knapper som brukes til å betjene multimedia og berøringsskjermen på toppen av konsollen.

Så kommer girspaken, som gir et hint om at motorene er hentet fra BMW, og som betjener den åttetrinns girkassa fra ZF Friedrichshafen. Ved siden av finnes spaken som betjener høy- og lavserie.

Deretter følger en vertikal vegg besatt av digre knapper og brytere som er så store at de skal kunne betjenes med hanskebekledde never. Rett under berøringsskjermen ligger luftventilene, kun avbrutt av et kompass.

Tungt inspirert

Det stopper ikke der. Også i taket finnes brytere, tungt inspirert av flymaskiner og pansrede militærkjøretøyer.

Blant takknappene finner vi blant annet bryterne til differensialsperren for senterdiffen. Grenadier kan også leveres med differensialsperrer på for- og bakakslingen.

Setene er spesialdesignet av Recaro og er svært komfortable, og rattet kan både høyde- og lengdejusteres.

Vennlig varselhorn

Grenadier er ikke mer gammeldags at den også har knapper på rattet, og den har sågar to typer varselhorn. I tillegg til den tradisjonelle tuta, er Grenadier satt opp med et vennligere stemt horn ment for fotgjengere, syklister og hester. Her snakker vi om en miljøvennlighet som ingen elbil kan vise til.

I baksetet kan selv voksne finne seg godt til rette og bagasjerommet med sine vertikale vegger rommer 1152 liter bak andre seterad. Som toseter dreier det seg om et lasterom på 2088 liter. Den kan bli en konkurrent til vareversjonene av Toyota Land Cruiser og Land Rover Defender.

Tilgangen er enkel takket være sidehengslede bakdører i 60:40-fordeling der den største døren bærer reservehjulet.

På veien

A-stolper som skaper en blindsone av nær episke dimensjoner er aldri noe gunstig, men det er ikke Grenadiers største ulempe.

Har man ikke kjørt en gammel Defender, Wrangler eller Geländewagen på stund, vil styrefølelsen på vanlig vei antakelig påføre sjåføren en sjokkartet opplevelse.

En dvask styring, som varter opp med noe så sjeldent som dødgang, i kombinasjon med tykke terrengdekk gjør Grenadier til en treningsøkt selv om veidekket er slett. Den må konstant gjetes for å holde kursen.

At rattet heller ikke sentrer seg i en fei er i seg selv ganske alarmerende, men dette er prisen man betaler for ypperlige manøvreringsevner i terrenget.

Vi skal skyte inn at vi ganske raskt ble vant til styringens særegne karakter, og for alle de som har kjørt store offroadere av eldre årgang er styringen trolig bare noe som vekker gode minner.

For øvrig er den 2,8 tonn tunge bilen ganske så komfortabel med overraskende lite vindsus bilens kantete design tatt i betraktning. Det som høres best er den gode lyden av sekssylindret BMW-motor.

Av veien

Om Grenadier ikke er kongen av landeveien, så er situasjonen en ganske annen utenfor veien. Grenadier har gjennomgått tøffe tester på Schöckl-fjellet i Østerrike - der også Mercedes G-klasse testes, og i Sahara.

Vi fikk ikke satt Grenadier på de helt store offroad-prøvelsen, men vi kom lett opp bakketoppen der underlaget ikke var annet enn gjørme. Jeg klønet med differensialsperren, men krabbet likevel opp gjennom slammet uten nevneverdige problemer.

Ruten vi kjørte var passe tøff, men for meg var det enda tøffere å få aktivert lavserien. Jeg hadde tydeligvis ikke muskler nok for spaken.

Jeg får heller støtte meg på en kollega som noen dager senere kjørte Grenadier over snø og is og beskrev offroadegenskapene som utrolige, noe som reflekterer en annen kollegas omtale av prototypen som så og si uovervinnelig i lavserie offroad.

Bemerkelsesverdig

Dømt som en første bil fra et nytt merke, dog inkludert et utvalg med førsteklasses leverandører og samarbeid med Magna Steyr, er det bemerkelsesverdig hvor mye Ineos har oppnådd på kort tid med Grenadier.

Ineos satte seg fore å bygge en mektig offroader med karakter og det har de lyktes med. Strålende offroad, i det store og hele svært gjennomført, men en håndfull på vanlig vei.

Den er verken en hyllest, etterligning eller kopi, men det er likevel for tidlig å avskrive sammenligningen med en eldre Defender.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 13 2023

Vi har fått ta en nærmere kikk på nye Land Cruiser

Er dette den ultimate smugler-raceren?