Av og til er et prøvesitt nok

Før vi begir oss ut på Jans reise med Citroën, finner vi det naturlig å dykke ned i historien rundt Citroën CX. Merket har både før og siden hatt for vane å navngi sine modeller med et «tostavelsesord» bestående av to bokstaver.

I sitt arbeid med en arvtager etter ID-modellen (DS), jobbet Citroën iherdig i vindtunnelen. Formålet var luftmotstand og så lite som mulig av den. Så stolte over resultatet var de at de rett og slett navnga sin nye modell etter aerodynamikk og symbolet for, luftmotstandskoeffisient, som skrives nettopp CX.

Skulle hatt wankelmotor

Citroën CX ble lansert under Paris Motor Show i 1974 og ble produsert frem til 1991 i to serier; Serie 1 fra 1974 til 1985 og Serie 2 fra 1985 til 1991.

Forskjellen mellom de to er liten og består hovedsakelig av krommet støtfanger foran og bak på serie 1, mot plastfangere med skjørt, lakkert i bilens farge på serie to, samt små kosmetiske justeringer for å imøtekomme 90-tallet.

Les også: Drømmedag på jobb: Vi fikk kjøre Citroën CX, XM og C6

Det ikoniske roterende speedometeret i serie 1 måtte vike for et mer konvensjonelt og lesbart panel i serie to, men den romskip-aktige cockpiten ble opprettholdt.

CX var i utgangspunktet tiltenkt og utviklet for en trerotors wankelmotor. Dog viste maskinen seg å være upålitelig og lite drivstofføkonomisk. Såpass ille var det at hele motoren ble skrotet samme år som bilen ble lansert. Resultatet var litt trangt motorrom, siden wankelmotoren er mer kompakt enn en tradisjonell forbrenningsmotor.

På grunn av motorrommet og motorens plassering, hviler 70 prosent av bilens vekt over forhjulene. Ellers var CX regnet som en av datidens mest teknisk avanserte biler, som brukte det samme hydropneumatiske og selvjusterende opphenget, samt DIRAVI servostyringssystemet, som Citroëns «luksus-tourer»; SM.

Préstige med årets bil

CX ble kåret til «Årets bil 1975 i Europa» og solgte godt til å begynne med. Entusiastene kaller den gjerne den «siste ekte Citroën» før Peugeot overtok styringen i 1976. Den var også den siste suksessrike i «stor Citroën-æraen» med røtter tilbake til 1934.

Totalt rullet 1 170 645 CX-er av samlebåndet. Der DS hadde sitt beste år i det 15. produksjonsåret, slet CX med stadig tøffere konkurranse, upålitelighet og høye driftskostnader. Det var ikke de avanserte komponentene som røk, men heller elektriske koblinger, dørhengsler, stålkvalitet og startmotorer som viste seg å være trøblete. Toppåret for CX var fjerde produksjonsår, 1978. Mot slutten oversteg produksjonen aldri 32 000 biler årlig.

Tre karosserivarianter var å få; to firedørs «fastback» sedaner og en stasjonsvogn kalt Break (etter shooting brake).

Les også: Jernsengen, sardinboksen, blikkboks, den stygge andungen. Kjært barn har mange navn. I 2023 var det 75 år siden Citroën 2CV ble introdusert

En av sedanversjonene hadde forlenget akselavstand, som gjorde den 25 cm lengre enn den «vanlige» utgaven. Den ble kalt Préstige og var faktisk bygget på plattformen til stasjonsvognen, som i Norge ble kjent som «vareulven».

Det er en slik Jan Fredrik har. Préstige er faktisk bygget av Heuliez, et firma som til daglig konverterte ordinære Citroën-er til spesialbruk.

Préstige kjennetegnes først og fremst av den lange akselavstanden, som blant annet gir seg utslag i gigantisk bakseteplass, samt at bakdørene til Préstige er de samme som på Break.

Først for presidenten

I tillegg ble Préstige levert med et mer luksuriøst interiør, metalliclakk, elektriske vindusheiser, klimaanlegg, sidespeil med elektrisk justering, kromlister rundt om og sølvfargede deksler over C-stolpen med «Préstige»-emblem i kursiv. Vinyltak var standard frem til 1978 på grunn av en skjøt i takplaten. Fra 1978 av ble en ny, hel takplate benyttet. Vinyltak ble derfor omgjort til tilvalg.

Den første Préstige ble bygget i 1976 for president Valéry Giscard d'Estaing, som mottok bilen på selveste julaften samme år. Modellen ble ikke tilgjengelig for vanlige folk før i 1978.

Motorvalg for serie 1 var en 2,4-liters rekkefirer med forgasser og 115 hk, fra 1977 av innsprøytning og 128 hk. I 1983 vokste slagvolumet til 2,5 liter og 138 hk. En 2,5-liters diesel ble lansert samme år.

Disse motorene fulgte med videre i serie 2. Biler med dieselmotor ble solgt som «Limousine» i stedet for Préstige. I 1985 ble turbomotoren fra CX 25 GTi Turbo 2 med 168 hester også tilgjengelig i Préstige.

Rogalandsbilen

Jans Citroën har levd hele sitt liv i rogalandstraktene. Den ble produsert helt på tampen av 1986 og registrert på første eier, T. Lund, 19. januar 1987. T. Lund er for øvrig et av Rogalands største interiørfaghus med fartstid tilbake til 1978. Det kan tenkes at bilen var tiltenkt en representasjonsrolle.

Eierskapet ble dog kort, for i september samme år byttet bilen eier og gikk trolig som representasjonsbil for Westcontainer. Etter elleve år ble bilen tatt ut av drift og solgt til en ukjent eier, som eide bilen i fire år før vedkommende igjen solgte den til Jan Magne Gilje, som så solgte bilen til Jan i 2015. I 2016 fikk bilen igjen sine kjenningsmerker, men kom ikke på veien før i 2022 etter en omfattende renovering.

Jan har gjort omfattende arbeid som inkluderer bytte av kanaler og gulv på begge sider foran og deler av gulv og kanaler bak. I tillegg er deler av høyre bakskjerm byttet etter et ublidt møte med en mindre observant medtrafikant.

Bilen er hellakkert med alt av ruter og lister fjernet fra bilen. Ellers var bilen i god mekanisk forfatning med få nødvendige utbedringer. Etter ferdigstillelse har Jan brukt bilen flittig og tilbakelagt nesten 4000 km.

Solgt av en prøvesitting

Man kan trygt si at Jan er Citroën-mann inn til beinet. Utenom CX-en har han en DS Spesial fra 75 som han har «pallasifisert». Med det menes opprustet med interiør og utstyr tilhørende den høyeste utstyrsvarianten som Citroën ofte kalte «Pallas». Det samme gjelder for CX. I tillegg har Jan anskaffet seg sin ultimate drømmebil i form av en SM fra 1974. Bilen er dog på prosjektstadiet og neste bil ut i rekken.

Hvor kommer så denne enorme forkjærligheten til Citroën fra? Vi har jo hintet frempå med noe barne- og ungdomstid uten å egentlig komme til poenget. I Jans ungdomstid hadde bilselger Landsnes en CX 2.4 GTI som Torgrimsen fikk prøvesitte – og da var det gjort. Bilens uvanlige fasong og interiøret med et dashbord som tatt ut fra en science fiction-film traff noe i den unge Stavanger-­mannen.

– Det var som å sette seg inn i et romskip, mimrer Jan.

Men hans far var lite begeistret for sønnens begeistring og da Jan kom hjem med sin første CX, holdt han lite tilbake: «Har du kjøpt en Citroën!?». Senere kom det frem at skepsisen skyldtes all hydraulikken og kompleksiteten.

Bilen det dreide seg om var en sølvfarget CX 2,4 IE C-matic Pallas 1974-modell med blått interiør, en ganske smakfull kombinasjon om vi skal si det selv. C-matic innebærer en halvautomatisk girkasse der du girer manuelt uten bruk av kløtsj. Siden etterfulgte CX 2500 Break og en CX 2.5 Turbo 1 Serie 2.

Préstige-utgaven utgjør CX nummer fire som er i Jans eie. Og hvem vet, kanskje blir det en nummer fem også?

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 33 2024

Du skal lete en stund etter særere bruktbil

Derfor revolusjonerte Citroën bilklassen da denne modellen kom for 50 år siden