Mercedes og Volvo setter rekorder

Elbiler stjeler mye av oppmerksomheten, men det er fortsatt et solid trykk i utviklingen av nye ladehybrider.

I mange land er det dyrt og vanskelig med elbil, og da er gode ladehybrider et viktig alternativ i valget mellom ren fossil- eller elbil.

Mercedes og Volvo legger stor vekt på utviklingen av disse drivlinjene, noe de nyeste mellomklassestasjonsvognene fra merkene tydelig viser.

Oppgradering

Mercedes har nettopp lansert sin nye C-klasse i ladbar hybridversjon, og Volvo har gitt sin V60 en solid teknisk oppgradering.

I C-klasse har Mercedes tatt i så det holder. Batterikapasiteten er opp fra 13,5 kWh i forgjengeren til hele 25,4 kWh i den nye versjonen. En elmotor på 95 kW/129 hk jobber sammen med den velkjente toliters bensinturbomotoren på 150 kW/204 hk. Systemeffekten er på solide 230 kW/313 hk med et dreiemoment på 550 Nm.

For Volvos del handler det om en oppgradering av V60-modellen. Den debuterte høsten 2018 som 2019-modell og har etter vår mening vært den mest vellykkede i Volvos nye modellserie.

Økningen fra 11,1 til 14,9 kWh batterikapasitet er ikke like imponerende som hos Mercedes, men gir likevel et nyttig bidrag til bedre elektrisk rekkevidde og drivstofføkonomi (se ramme).

Mens bensin- og elmotor driver bakhjulene i Mercedes, har Volvo splittet drivlinjen i sin V60.

Her tar den toliters bensinturboen på 186 kW/253 hk seg av forhjulene, mens elmotoren på 107 kW/145 hk driver bakhjulene og dermed sørger for et enkelt 4WD-system. Systemeffekten er med 257 kW/350 hk og 650 Nm noe høyere enn hos Mercedes.

Går så det griner

Det gir de forventede utslagene da vi måler ytelsen til bilene. Volvo er noe kjappere enn Mercedes (se tabell for testdata), uten at det har helt avgjørende betydning. 0–100 km/t går på 5,6 sekunder for Volvo og 6,0 for Mercedes.

Forbikjørings­akselerasjonen er lynrask i begge, med en moderat fordel Volvo. Det viktigste fortrinnet for V60 er likevel at elmotoren på bakhjulene gir bedre feste og fraspark på glatt underlag enn bakhjulsdriften i C-klasse.

Begge bilene har en fin balanse mellom komfort og kjørbarhet i understellsoppsettet. De samler opp det meste av store og små ujevnheter, samtidig er responsen kjapp og de bringer frem smilet på svingete veier.

V60 driver i utgangspunktet med forhjulene og kobler inn bakhjulene ved behov. For mer forutsigbare egenskaper på vinterføre har vi funnet det praktisk å velge 4WD i kjøreoppsettet. Det må gjøres via skjermbetjening i midtkonsollen, og er småkranglete å finne frem til under kjøring. Her burde Volvo legge inn en hurtigknapp for valg av 4WD.

Skjermambivalens

I løpet av testen tok betjeningsskjermen kvelden, og da er det flere funksjoner enn bare denne som blir borte. Det er ikke kun et problem i Volvo, for flere andre bilmerker flytter stadig flere kritiske bilfunksjoner fra fysiske knapper til ren skjermbetjening.

Mercedes er enda mer på skjermkjøret enn Volvo og gjør et poeng av at C-klasse nærmest er en S-klasse i miniversjon når det kommer til skjermstørrelse og -betjening. Grafikken er flott med masse livlige farger, og menysystemet relativt enkelt.

Også her gjelder innvendingen om at for mange viktige funksjoner er flyttet inn i skjermmenyene, og at noen flere hurtigknapper kunne vært av det gode.

Vi har vært inne på vår smule misnøye med Mercedes' touchbrytere på rattet tidligere. De du skal skyve på blir for små og betjeningen upresis, i alle fall for folk med store labber og ditto fingre.

Mye veistøy

De to konkurrentene har samme svakhet når det kommer til støydemping. Her er hjulstøy et fremtredende fenomen og på et nivå vi ikke synes er akseptabelt i biler med startpris rundt 650 000 kroner.

Det er litt overraskende i tilfellet C-klasse, for på de større E- og S-klasse løser Mercedes dette på en glimrende måte.

Både Volvo XC60 og V60 har hatt denne utfordringen siden de kom, og dekkromlingen er mer forventet. Volvo hadde piggfri vinterdekk, mens Mercedes var utstyrt med sommerdekk. I 100 km/t målte vi 66,5 dBA i V60 og 69 dBA i C-klasse.

Det er en normal forskjell mellom vinter- og sommerdekk (som regel 2–3 dBA høyere med sommerdekk) og bilene omtrent like gode – eller skal vi si dårlige – på dette området.

Sluker plass

Med ett unntak vil en normal­familie finne seg godt til rette med plassforholdene i begge bilene. Når vi strekker måle­båndet innvendig er forskjellene små og de to har rommelige bakseter og svært god sittekomfort foran. Ingen problem å dra på langtur i noen av dem.

Unntaket når det gjelder plass finner du i bagasjerommet på C-klasse. Ifølge fabrikkstallene rommer det 360 liter mot Volvos 519 liter, mens C-klasse All Terrain med diesel som vi testet i vinter har 490 liter.

Når vi sammenligner våre egne mål mellom de tre mister ladehybriden noen centimeter i bredde, lengde og ikke minst høyde mot Volvo og sin dieseldrevne slektning. Her tar du noe av støyten for det store batteriet i C 300 e-versjonen.

Langt elektrisk

Den ulempen blir som nevnt til en fordel når det gjelder elektrisk rekkevidde og drivstofforbruk – særlig hvis du lader jevnlig. Siden bilen gikk over 10 mil på strøm i vår faste forbruksrunde, endte også totalforbruket på rekordlave 0,26 l/mil på 20 mil.

Volvo klokket inne på pene 0,45 l/mil, en fin forbedring fra den tidligere versjonen med 0,55 l/mil. Dermed er det ingen tvil om at de nye ladehybridene leverer slik de skal på dette området.

Vi Menn Bil mener:

Ved første øyekast er dette to like familiestasjonsvogner. Men ved nærmere gransking og etter mange mil bak rattet viser det seg at forskjellene er større enn man skulle tro. Mercedes har over­legen rekkevidde og mulighet for lavere forbruk, mens Volvo kontrer med 4WD og et større bagasjerom. Kjørefølelsen er ganske lik, men Volvo er litt sprekere og kjennes et knepp sportsligere ut på veien. Det blir en knepen seier til V60, siden Mercedes somler bort en forventet fordel på komfortsiden.

Artikkelen ble opprinnelig publisert i Vi Menn nr 35 2022

Gjorde spådommene til skamme

De beste ladehybridene